Dyrk ungdommens leseglede
Ungdom i Norge leser stadig mindre. Vi må mobilisere leselysten – nå!
Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.INGEBORG VOLAN, administrerende direktør i Bokklubben
«Hvordan står det egentlig til med lesing blant unge?» Spørsmålet kom etter en paneldiskusjon om hvordan det går med bøker og lesing i Norge jeg nylig var med i. Svaret? Det går ikke kjempebra.
I stort kan vi ikke påstå at det er krise for lesing i Norge – i alle fall ikke blant voksne. Mer enn åtti prosent av oss leste minst ei bok i 2021. Lesingen har gått litt ned siden årene rundt 2010, men er likevel på samme nivå som for 20 år siden, ifølge Leseundersøkelsen og Statistisk sentralbyrås tall for daglig lesing i befolkningen.
Lesing er ikke bare deilig, det er viktig, både for individet og for fellesskapet. Lesing av skjønnlitteratur utvikler empati og kan endre livene våre. Litteratur og samtaler om litteratur kan redusere følelser av ensomhet og depresjon. Det øker hjerneaktiviteten vår og kan til og med bidra til å redusere risikoen for å utvikle Alzheimers sykdom. Hjernen og lesemuskelen trenger trening, akkurat som kroppen vår gjør. Evnen til å lese og skrive er dessuten selve infrastrukturen i demokratiet.
Og jo da, mange voksne sier at vi leser mindre enn vi gjorde før og at det er vanskeligere å finne ro og konsentrasjon til å lese. Boken «Stolen Focus» av Johann Hari får mye oppmerksomhet for å vise hvordan nettopp oppmerksomheten vår sliter i møte med smarttelefonen og de sosiale medienes logikk. Det har blant andre VGs Shazia Majid og forfatter Agnes Ravatn har beskrevet. Men krise? Nei.
Når det gjelder de unge, er jeg derimot ganske bekymret.
Andelen unge som leser bok ofte, synker. I 2011 leste nesten hver fjerde ungdom bøker fem ganger i uken. Ti år senere er det bare en av 20, ifølge tall fra Kantar. Og Ipsos’ leseundersøkelse for barn og unge viser at 32 prosent av gutter mellom 16 og 19 år ikke leste en eneste bok i 2021.
En forutsetning for å bli en ivrig leser er gjerne at du liker å lese. Dette finnes det mindre data om, men Bokklubben fikk utført en nasjonal, representativ undersøkelse om holdninger til lesing i fjor.
69 prosent av alle voksne sier de «liker å lese», og hele tre av fire kvinner. De fleste har dessuten «lyst til å lese mer». Godt utgangspunkt. Men når vi ser på de unge voksne, ser vi et tydelig skille: I gruppen 18–29 år utgjør andelen som «liker å lese» under halvparten av de spurte.
Dét er bekymringsverdig. Leselysten har altså utfordringer både blant ungdom og unge voksne. Vi risikerer å miste en hel generasjon lesere.
Leseglede starter med å bli oppslukt av ei bok du liker. Og selv de ivrigste leserne er forskjellige. Noen av oss liker romaner, andre foretrekker fakta. Krimlesere er ofte ikke de samme som de som leser fantasy, romantisk feelgood eller historiske romaner.
Så jeg er hjertens enig med nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre i at et viktig poeng kan være å tilpasse leseopplæringen i skolen til det den enkelte eleven er interessert i å lese. Det viktigste er ikke hva vi leser, men at vi leser. Noe vi liker. Finner vi gleden, kommer også lesingen.
Vi voksne kan også bidra. Australske forskningsmiljøer har studert hva som skaper leseglede og
-vaner blant barn og unge. En faktor er selvsagt å lese for barna når de er små. Men å tilhøre en lesende familie, å se at lesing er «noe vi gjør» og som vi voksne har glede av, gjør en forskjell for større barn. Og australske barn som så faren sin lese ofte, var overrepresentert blant de som selv ble ivrige lesere. Norske pappaer har kanskje dermed en særlig viktig utfordring her, for menn leser betydelig mindre enn kvinner.
Er bildet helsvart? Nei da. Det finnes lyspunkter også for unges ønske om og glede ved lesing. Jeg vil trekke fram tre:
1) Å snakke om bøker gjør lesing gøyere. Samtaler om litteratur engasjerer de unge. I vår undersøkelse av leseglede er det den yngste voksengruppen som oftest er eller har vært med i en lesesirkel, ved siden av gruppen over 65 år.
2) Digitale og sosiale medier kan også stimulere til mer leselyst. Emneknaggen #booktok på TikTok og #bookstagram på Instagram gir inspirasjon og bokanbefalinger til mange, særlig unge, og resulterer i økt salg hos flere bokhandlere.
Menn som leser kvinner
3) Nye formater kan stimulere til lesing og bidra til å utjevne kjønns- og aldersforskjeller. Ifølge svensk forskning er andelen som bruker lyd- eller e-bøker høyest blant unge. Lydbøker bidrar til å gjøre litteratur tilgjengelig i flere situasjoner i løpet av dagen. Svenske forskere har analysert data fra strømmetjenesten BookBeat, riktignok fra 2018, og funnet at unge menn er de aller ivrigste lytterne (!).
Det er mange ubesvarte spørsmål rundt hva som egentlig driver lesekurven for unge nedover og hva vi kan gjøre med det. Organisasjonene på litteraturfeltet, for eksempel Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen, Foreningen Les! og «Leser søker bok» jobber aktivt med dette. En rekke forskere er engasjert. Bibliotekene spiller en sentral rolle.
Men arbeidet med leseglede trenger samordning og kraft. Kulturminister Anette Trettebergstuen har varslet en nasjonal leselyststrategi. Den har vi foreløpig ikke hørt mye konkret om, utover at leseorganisasjonene fikk økt støtten sin litt over statsbudsjettet for i år (noe jeg er glad for og støtter helhjertet, de gjør som nevnt svært viktig arbeid).
Leselyststrategien haster. Vi kan ikke vente på at den nye bokloven skal behandles, besluttes og innføres, lesingen blant unge faller altfor raskt.
Kampen om lesegleden har vi som samfunn rett og slett ikke råd til å tape.
