SNØSKRED: En personbil ble delvis rammet av et stort snøskred mellom Kvalsund og Hammerfest langfredag. Ingen personer ble skadd av skredet. Foto: Tore Nilsen / NTB scanpix
SNØSKRED: En personbil ble delvis rammet av et stort snøskred mellom Kvalsund og Hammerfest langfredag. Ingen personer ble skadd av skredet. Foto: Tore Nilsen / NTB scanpix Foto: Tore Nilsen / NTB scanpix

Trenger mer kunnskap om skredfare!

MENINGER

Å sikre kunnskap om skredrisiko, forholdsregler og beredskap, kan ikke pålegges den enkelte.

debatt
Publisert:

HEIDI WITTRUP DJUP, psykologspesialist

Gjennom påsken har det vært et stort fokus på skredhendelser og snøskredrisiko. Nærmere 100 skred har gått i Nord-Norge den siste uken og en rekke bygder er isolert. To personer har mistet livet som følge av skred.

Varsom.no melder om krevende snøskredforhold i hele landet, særlig i Troms og Finnmark. Det rapporteres om naturlig utløste skred på grunn av snøbyger og kraftig vind, men også om skiløperutløste og fjernutløste skred. På Vestlandet og Nord-Vestlandet har det vært flere skredhendelser og nestenulykker den siste tiden, og risikoen forventes å være stor også i Nordland.

Norges vassdrag- og energidirektorat påpeker at antall skredhendelser der mennesker er involvert er firedoblet siden i fjor. Antallet personer som er tatt av skred har også økt. Tidligere registreringer viser at mars og april er perioden med flest skredulykker. Det betyr med andre ord at vi nå befinner oss i en tid der risikoen for personskade og i verste fall dødsfall, er stor. Ifølge Norges Geotekniske Institutt omkommer tre til fem personer per år i snøskred i Norge. Mens det tidligere hovedsakelig var personer som oppholdt seg i hus som ble rammet, er det nå en økende tendens at dødsulykkene skjer i forbindelse med friluftsaktiviteter.

Jeg har sammen med professor Atle Dyregrov nylig gjennomført en studie vedrørende unge menneskers opplevelse av skredrisiko. Vi er bekymret for økningen i skredulykker, særlig nå i disse dager der været bidrar til flere skred og mange mennesker oppholder seg i fjellet. Bekymringen styrkes ytterligere av våre forskningsfunn.

Studien inkluderte 370 ungdommer i skredutsatte kommuner og omfattet en rekke spørsmål knyttet til skred, beredskap og mestring av skredhendelser. Blant de mest tydelige resultatene, fant vi at svært få har fått informasjon eller opplæring fra hjem eller skole når det gjelder skredrisiko, sikring og hva man selv kan gjøre dersom det går et skred. Noen få opplyste om at de hadde snakket med sine foreldre eller fått informasjon på skolen, mens enkelte andre formidlet at de hadde lest litt eller sett filmer som hadde gitt dem noe kunnskap.

De aller fleste gav imidlertid tydelig uttrykk for at de ønsker seg mer informasjon om skredsikring og hva de selv kan gjøre dersom det går et skred. De ønsket at denne informasjonen skulle suppleres med praktiske øvelser knyttet til risikovurderinger, søk og egne mestringsstrategier dersom de ble tatt av skred. Ungdommen pekte på hjemmet, skoler og sosiale medier som nyttige arenaer der denne læringen kan skje.

Vi stiller oss bak ungdommenes kloke oppfordringer til hjem og skoler. Ifølge skredeksperter kan vi alle ta forholdsregler når vi ferdes i naturen, blant annet ved å unngå bratt terreng. Disse forholdsreglene er det imidlertid ikke alle som tar, enten det er på grunn av spenningssøken, manglende kunnskap eller andre årsaker. Og selv om man unngår bratt terreng, vil det fortsatt være en risiko for å bli rammet av fjernutløste skred eller for å bli tatt der skredet utløper. For mange vil det være svært vanskelig å vurdere hva som faktisk utgjør et skredutsatt terreng og hvor det er trygt å ferdes. Forholdene kan også endre seg avhengig av vær og vind og andre forhold. Det krever mye dermed mye kunnskap å ta nødvendige forholdregler når skredfaren er stor.

I tillegg kan skred også ramme bebyggelse og veier. Dette innebærer at enkelte kan oppholde seg i områder med høy skredfare uten å ha oppsøkt disse stedene selv. Når man tror man er trygg i sitt eget hjem, vil man være avhengig av at en eventuell evakuering initieres av andre og at denne skjer i tide. Dette har dessverre ikke alltid vært tilfelle, noe enkelte av ungdommene i vårt utvalg smertefullt har fått erfare.

Å sikre kunnskap om skredrisiko, forholdsregler og beredskap, kan ikke pålegges den enkelte ungdom. Vi vil derfor oppfordre foresatte og andre voksne som tilbringer tid sammen med barn og unge i disse dager om å snakke om snøskredfaren, varslingene fra varsom.no og værmeldingene for øvrig. Vi vil også oppfordre til at ungdommene får lære mer om hva de selv kan gjøre for å beskytte seg selv mot skred og at voksne gir råd om hva de bør gjøre dersom de blir tatt av skred. Å sette seg inn i søk- og bergingsarbeid kan potensielt bidra til å redde liv, og sannsynligheten for å overleve kan øke dersom ungdommen får kunnskap om hensiktsmessige strategier.

Ungdommene har selv vært tydelige på hva de ønsker når det gjelder informasjon og opplæring. Da er det viktig at voksne ansvarlige i hjem, skoler og samfunnet for øvrig, lytter og tar disse ønskene på alvor.

Her kan du lese mer om