FALSK FASADE: Hva man definerer som en frisk kropp og et godt liv er forskjellig for alle, men noen ganger blir lista for god helse satt for høyt. I alle fall hvis vi sammenlikner oss med det vi ser på sosiale medier, skriver artikkelforfatteren.

FALSK FASADE: Hva man definerer som en frisk kropp og et godt liv er forskjellig for alle, men noen ganger blir lista for god helse satt for høyt. I alle fall hvis vi sammenlikner oss med det vi ser på sosiale medier, skriver artikkelforfatteren. Foto: martin-dm / E+

Debatt

Ikke sammenlign deg med det du ser på Facebook

Det er mye snakk om unges utfordringer med å vokse opp i et samfunn dominert av sosiale medier og retusjert reklame. Men voksne faller i den samme fella når man prøver å oppnå livene og helsa man ser på sosiale medier.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

KAVEH RASHIDI, lege og skribent.

Alle kjenner på plager fra kroppen fra tid til annen, enten man har vondt i et kne eller føler seg trist. Men er det sykdom? Eller kan det være at det vi opplever bare er livet, som noen ganger er, og skal være, ubehagelig?

For å forstå om en kroppslig plage er normalt eller sykdom, er det naturlig å sammenlikne seg med omgivelsene. Hvis man for eksempel føler seg utslitt vil man stille seg spørsmål som: «Hvor mye overskudd er det egentlig vanlig å ha? Har de andre det også sånn at de bare kollapser på sofaen etter jobb? Nei, det tror jeg ikke, her har jeg det verre enn gjennomsnittet og derfor er jeg syk.»

les også

Psykolog: Gå glipp av mer!

Det er en nyttig måte å måle helse - avvik fra gjennomsnittet. Problemet er bare at mange har et dårlig grunnlag for å si hvordan gjennomsnittet har det. Det vi ser av livene til venner, kolleger og bekjente er i økende grad det de deler på sosiale medier. Og det er ytterst sjelden at noen deler det negative om seg selv. Slik skapes det et ubalansert bilde i samfunnet av hvor bra man skal og bør ha det. Folk får uoppnåelig høye forventninger til livet og kroppen. Da ender man skuffet og syk, selv om plagene i seg selv er gjennomsnittlige.

Det virkelige livet til folk kommer kanskje tydeligst frem hos legen. Vi får se sannheten, uten perfeksjonsfilteret. Og det er ingen tvil, enten det er kjendiser og millionærer eller hverdagsheltene som sjonglerer lange arbeidsdager med tøffe familiesituasjoner: De har alle problemer som de ikke deler med noen. De samme menneskene som har det perfekt på sosiale medier har det vondt utenfor sosiale medier.

les også

Faktisk.no: Norge har verdens høyeste sykefravær

Kollegaen som er avdelingssjef og trebarnsmor, men også legger ut bilder av at hun går på ski, lager middag med mannen og har et perfekt ryddet hjem. Er det slike folk man sammenlikner seg med når man selv føler seg utslitt etter å ha hentet barna fra barnehagen, slenger en Grandiosa i ovnen og legger seg på sofaen? Antakeligvis er den kollegaen like utslitt, krangler med mannen og misliker livet sitt med jevne mellomrom. Alt annet ville vært unormalt.

Eller når man blar gjennom bilder av venner som er ute på byen, en tante på reise i New York og naboen som sitter med en bok foran peisen, mens man selv sitter hjemme og kjeder seg. Selvfølgelig føler man at ens eget liv er tungt. Ingen deler et bilde av seg selv når man gråter fordi fattern har fått prostatakreft, og jeg mener ikke at man skal det. Man bør bare være klar over hvor ulikt et ekte liv er fra det man ser på sosiale medier. 

Dette handler også om rent fysiske symptomer. Avføring endrer konsistens og noen ganger har man sjenerende mye luft i magen. Ereksjonssvikt rammer alle, og det gjør muskelsmerter, hodepine og analkløe også. Folk bare legger det ikke ut på sosiale medier.

les også

«Sykemelding blir språket vi bruker på at nå er det nok»

Det er mye snakk om unges utfordringer med å vokse opp i et samfunn dominert av sosiale medier og retusjerte reklameplakater. Unge blir presset til å oppnå idealer fra reklameplakater som er photoshoppet, unyttige og unaturlige. Men voksne faller i den samme fella når man prøver å oppnå livene og helsa man ser på sosiale medier.

For når alle fremstiller høydepunktene i livene sine som normale, og samtidig sletter det negative, så er det et retusjert liv man deler. Og på samme måte som at ungdom ikke burde basere kroppsidealer på modeller, så burde ikke voksne tro at Facebook og Instagram gir et reelt bilde av noens liv. Dessverre vil mange av oss, ubevisst, gjøre nettopp det. 

les også

Massiv kritikk etter Skavlan-intervju

Det retusjerte livet er også en trussel for barns helse. Hvis man for eksempel forventer høy konsentrasjon av barna sine, er det lett å tro de er sykelig urolige. Eller hvis man ikke ser at alle andre barn stadig har vondt i magen og hoster, da blir det enkelt å tro at ens eget barn har mage-tarmsykdom, er intolerant for forskjellige matretter eller har lungesykdom. Det samme gjelder parforhold: Man ser alle andre være konstant lykkelige og kan fort glemme hvor vanlig og sunt det er å krangle og være uenige.

Misforstå meg rett. Har man plager som ikke går vekk av seg selv, bør man gå til legen. Man bør også ta barnet sitt med til legen når han har vondt i magen. Opplevelsen av en plage er alltid reell. Pasienter med subjektive plager kan være like plaget, selv om man ikke finner noe objektivt galt gjennom prøver. En som har vondt i musklene, uten å få påvist en sykdom, har like vondt i musklene. En som er trøtt hele dagen lang, mister like mye livsglede, uavhengig av årsaken.

Legen skal ta deg på alvor og utelukke sykdom. Det er arrogant og dårlig legearbeid å si: «Kanskje du bare skal slutte å tro at du er syk, for dette er bare livet og kroppen din». Men hva hvis problemet ikke er plagene i seg selv, men pasientens høye forventninger til en plagefri kropp og et smertefritt liv? Bør man ikke da se om løsningen kan være å senke forventningene?

les også

Isabel Raad etter bloggkrangelen: – Jeg er et skrekkeksempel

Hva man definerer som en frisk kropp og et godt liv er forskjellig for alle, men noen ganger blir lista for god helse satt for høyt. I alle fall hvis vi sammenlikner oss med det vi ser på sosiale medier. Overgangsalderen, for eksempel, som gir mange plager. Når er det sykdom og når er det en naturlig del av livet? Eller hvis man er innadvendt, når er det et normalt personlighetstrekk og når er det et tegn på sosial angst? Listen over plager er uendelig lang, men budskapet er enkelt: Både leger og pasienter må være med på å normalisere plager, fremfor å sykeliggjøre livet.

En frisk kropp er ikke perfekt og et godt liv er ikke feilfritt. Det er helt greit at magen er oppblåst noen ganger, og det er normalt å føle seg trist helt uten grunn. Det er ikke en enkel sak, men noen ganger oppnår vi best helse ved å akseptere at livet kan være kjipt og at kroppen ikke alltid vil samarbeide. Smertene, stresset, ubehaget og de negative følelsene – noen ganger er det bare livet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder