VIL GJENGENE TIL LIVS: Jan Bøhler er medlem av Justiskomiteen. Foto: Hansen, Frode

Debatt

Vi må sette en stopper for at gjengledere peker nese til samfunnet

Det er positivt at statsminister Erna Solberg i et VG-intervju om de kriminelle gjengene i Oslo sier at «vi har ikke vært gode nok til å gå på bakmennene ... Det er en utfordring, også for politiet. Politiet må svare for at de ikke har klart å bryte opp mer.»

Publisert:

JAN BØHLER, stortingsrepresentant (Ap)

Så sent som 10. april tok jeg opp en interpellasjon i Stortinget om at ingen eller ytterst få gjengledere og bakmenn var tatt. Da var svaret fra justisministeren og regjeringspartiene fortsatt det samme som de ti gangene jeg har tatt opp innsats mot gjengene de siste tre årene: Hyggelig ros for engasjement, men de ville ikke detaljstyre politiet og diskutere konkrete tiltak - utover at de mener å ha bevilget til så så mange stillinger i politiet.

les også

Erna Solberg: – Vi har ikke vært gode nok til å gå på bakmennene

Etter VGs omfattende reportasjer og dokumentasjon, har pipa heldigvis fått en annen låt. Representanter for regjeringspartiene har stått i kø med utspill om å ta «bling» det vil si gullkjeder, dyre biler, og lignende fra gjengene, nye regler for oppholdsforbud, hurtigdomstoler, endringer i taushetsplikt mellom etatene, osv. Noe av dette stemte de ned i Stortinget i juni i fjor da vi i et forslag om tiltak mot organisert kriminalitet og gjenger foreslo bedre mulighet til å ilegge oppholdsforbud, mindre firkantet taushetsplikt og åtte punkter til. Begrunnelsen deres var blant annet at vi har gode nok regler for oppholdsforbud.

les også

Tidligere barneraner Nahom Daniel: Gjengkulturen er blitt ondere

Pluss content

Andre av utspillene virker mer som påfunn som ikke bygger på kunnskap. For eksempel driver nye gjenger som Young Bloods ikke så mye med «bling» eller jåleri som de gamle gjengene, og de leaser ofte biler i korte perioder for ikke å bli gjenkjent av politi og rivaler. Det er heller ikke slik at årsaken til at det dessverre tar så altfor lang tid å få opp mange gjengsaker for domstolene, er at de er for trege. Mesteparten av forsinkelsen ligger i politiets og påtalemyndighetenes arbeid og prioritering av å få sakene raskt og godt forberedt opp for retten.

Men det Erna Solberg sier om bakmenn, er en viktig innrømmelse og en beskjed fra statsministeren som bør gi grunnlag for å komme videre. Hun har åpnet døra for at vi endelig kan få en konkret diskusjon om hva som må gjøres, uten å bli avvist fordi regjeringspartiene ikke vil «detaljstyre». Det er krevende å ta bakmenn og gjengledere som ikke selv utfører de kriminelle handlingene og volden, men styrer det hele og omgir seg med et skremmende frykt- og trusselvelde. Jeg mener det er avgjørende å gripe fatt i følgende spørsmål for å komme dem inn på livet:

les også

Vi må ta vare på Jamal

1. Hvordan finne de store kriminelle millionbeløpene? Til nå er det ikke kjent at det er gjort noen viktige avsløringer av hvitvasking og beslag i store pengebeløp fra Young Bloods eller andre av dagens gjenger siden B-gjengen i 2011. Her er nettverkene og bakmennene aller mest lukket og vanskelige å avsløre. De som steller med dette er de aller mest betrodde i gjengene. Metodene kan variere, men vi vet at det handler om investeringer i bolig og eiendom under flere navn, hvitvasking gjennom restauranter, gatekjøkken og ulike bygge- og malerfirmaer, pengetransporter til land som gjengledernes familier kommer fra. Her må politiet i Oslo utvikle et tett samarbeid med Økokrim og Kripos og med andre etater som Skattekrim, Tolletaten, Finanstilsynet og Arbeidstilsynet.

2. Hvordan bryte opp gjengenes internasjonale nettverk? Hvis vi greier å kutte deres forgreininger til mafiagrupper i Gøteborg, Malmö, København, Marokko, Pakistan, og ikke minst albanske områder i Kosovo og Makedonia, vil det vingeklippe dem kraftig. Internasjonal mafia gjør gjengene her hjemme sterkere og farligere ved at de kan gi dem back-up og «leiesoldater» når det er snakk om hevn og konflikter, både her og i storfamilier og klaner i opprinnelseslandet. De gjør det også lettere for gjengledere å bevege seg som fisken i vannet mellom forskjellige land når det brenner under føttene deres her hjemme. Men framfor alt gir de kanaler for hvitvasking og pengetransport, og de har etablerte ruter for narkotika- og våpensmugling, menneskehandel, opplegg for svindel og kriminalitet på nettet, med mer. Her må særlig Kripos gå inn med full tyngde for å bruke alle metoder de har og utnytte mulighetene som ligger i internasjonalt politisamarbeid land til land og i Europol og Interpol.

3. Hvordan avsløre kommunikasjonen til bakmennene? Når ingen tør vitne eller gi informasjon om gjenglederne er vi avhengige av nye metoder som dataavlesning av gjengenes krypterte kommunikasjon for å skaffe beviser. Stortinget ga nye lovhjemler for dette våren 2016, og begrunnelsen var at politiet trengte bedre metoder for å ta organiserte, farlige kriminelle gjenger. Nå haster det å sørge for at disse metodene tas i bruk, og at politiet får den opplæring og det utstyr som er nødvendig. Jeg har på gjentatte spørsmål ennå ikke fått bekreftet at dataavlesning brukes to år etter vedtaket. Det foreløpige svaret har bare vært at det er «ressurskrevende». Det er naturlig at man ikke vil si så mye offentlig om dette, men her må justisdepartementet sørge for at dette løses.

les også

Mener legalisering av narkotika kan strupe økonomien til Young Bloods

4. Hvilke særskilte ressurser trenger politiet? For å kunne ta gjenglederne må politiet jobbe tett på dem og deres korporaler og løpegutter døgnet rundt år ut og år inn. I gjengprosjektet så vi at det tok 5–6 år og ca 40 årsverk per år å komme inn på livet av de daværende dominerende gjengene, som særlig var B-gjengen i Oslo fram til 2011. Nå er omfanget av farlige gjengmiljøer som vokser fram større. Men politiet har vist at de er dyktige og kan løse oppgaven, dersom det legges til rette. Erfarne politifolk sier til meg at hvis politiet hadde fått øremerkede midler til at hundre politifolk kunne jobbe langsiktig og konsentrert med dette over flere år, ville mye være gjort. Vanskeligere er det ikke. Hvis vi ser på betydningen for samfunnsutviklingen, er dette en beskjeden investering. I mange storbyer kalles dette en «gang-unit», men organisasjonsformen er ikke det viktige for meg, bare det skjer.

les også

Slik bruker Young Bloods unge løpegutter

Noen vil kanskje spørre hvorfor jeg ikke også skriver om hva som kan og må gjøres for å forebygge at unge rekrutteres til gjengene. Det er mye å ta tak i her som den altfor svake oppfølgingen av de som dropper ut av videregående, eller spørsmålet om den nye ungdomsstraffen fra 2014 gir god nok grensesetting. Men hvis velkjente bakmenn og gjengledere får fortsette å gå rundt som kriminelle forbilder for unge i faresonen, er det ikke mulig å forebygge seg bort fra at rekrutteringen av unge vil fortsette og gjengsituasjonen bli vanskeligere. Vi politikere har et stort ansvar for å gå sammen om tiltak, ressurser, lovhjemler og klar prioritering som gjør at politiet kan få gjort jobben med å ta dem. Det er på tide at vi samler oss for å sette en stopper for at de peker nese til samfunnet.  

Les VGs avsløring her: Young Bloods, gjengen ingen klarte å stoppe

Her kan du lese mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder