TOMME ORD? – Verken statsministerens eller helseministerens retorikk følges opp i regjeringens politikk, skriver kronikkforfatteren.
TOMME ORD? – Verken statsministerens eller helseministerens retorikk følges opp i regjeringens politikk, skriver kronikkforfatteren. Foto: Jan Petter Lynau

«Regjeringen tenker mer på milliarder enn på mennesker.»

MENINGER

På stadig flere felt i helse- og omsorgssektoren viser regjeringen at de ikke forstår at det er helsepersonellet som er den viktigste ressursen i vår felles helsetjeneste.

debatt
Publisert:

INGVILD KJERKOL, stortingsrepresentant (Ap)

«Mennesker, ikke milliarder» var tittelen på Erna Solbergs bok fra 2011, der hun lanserte et angivelig mer medmenneskelig Høyre. Bent Høie har omtalt seg selv som pasientenes helseminister, som ser forbi tall og byråkrati. Dessverre følges ikke retorikken i regjeringens politiske praksis.

Høie og regjeringspartiene har gradvis satt vår felles helsetjeneste i en skvis. Kronisk underfinansiering ser ut til være deres foretrukne virkemiddel for å styre sektoren. Kostnadskontroll er naturligvis viktig. Arbeiderpartiet har alltid ment at helseutgiftene må være bærekraftige. Men i sin iver etter å spare penger har regjeringen glemt at vår viktigste ressurs i helsesektoren ikke er penger, ei heller utstyr, men kvalifiserte og motiverte ansatte. At folk tar helse- og sosialfaglige utdanninger, får heltidsstillinger, og ønsker å bli i yrket.

Regjeringen Solbergs prioriteringer taler for seg. I forslaget til statsbudsjett for 2018 ble trenden enda tydeligere. Helseministeren ville kutte i basisbevilgningen til helseforetakene, mens bevilgningen til innsatsstyrt finansiering skulle økes med 1,9 mrd. kroner. Det ville ledet til en forsterket markedstenkning i sykehusene, i motsetning til at faglig kompetent personell vurderer hva som er best for pasientene. Heldigvis klarte opposisjonen her å skaffe flertall for en jevnere balanse mellom basisfinansiering og innsatsstyrt finansiering.

Dessverre fikk Arbeiderpartiet ikke stortingsflertallet med på å skjerme våre offentlige sykehus fra de såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringskuttene (ABE-kuttene). Dette er flate, uprioriterte ostehøvelkutt.

Helseministeren sier selv at «effektiviseringen» har gitt ca. 1,3 milliarder kroner i mindre inntekter på sykehusbudsjettene i perioden 2014 til 2018. Årets kutt blir på 239 millioner. Det er dramatisk.

Den kroniske underfinansieringen av våre offentlige sykehus kan få alvorlige konsekvenser, fordi den tvinger helseforetak til å ofre kvalitet for å spare penger. Vi har gang på gang advart mot dette. I 2017 lovet vi å investere 12 milliarder i sykehusene i perioden 2017-2021. Senest i årets reviderte nasjonalbudsjett foreslo vi å tildele spesialisthelsetjenesten 250 millioner mer enn regjeringen. Men de vil ikke betale det vår felles helsetjeneste koster.

Vi har en jevnt voksende og aldrende befolkning, med sammensatt sykdomsbyrde. Skal vi skaffe flere hender og kompetente folk må aktivitetsveksten i sektoren være på mer enn 1,5 prosent i året. Alternativet er flere private tilbydere. I 2017 ble det faktiske resultatet én prosent. Og dermed var det en faktisk reduksjon i aktivitet ved sykehusene. Når helseministeren viser til at ventelistene likevel går ned er det fristende å be gode journalister om å igjen sjekke de interne ventelistene ved landets sykehus. Tidligere er det avslørt at ventelistene bare er flyttet lenger inn i pasientens behandlingsforløp. Økonomisk bærekraft er viktig, men regjeringens spareskalpell fjerner sakte men sikkert helsepersonells muligheter til å gjøre en faglig forsvarlig jobb.

I luftambulansesaken har det vist seg at Luftambulansetjenesten bestilte en egen juridisk vurdering av mulighetene for å senke kvaliteten på tjenesten for å spare penger. Vurderingen er fortsatt unntatt offentlighet, men det er påfallende at man går såpass langt i å snu på krona i en tjeneste som er avgjørende for liv og helse i det langstrakte landet vårt.

Grunnstammen i denne tjenesten er ikke flymaskinene, det er menneskene. Det erfarne personellet. Piloter, teknikere, redningsmenn og annet viktig støttepersonell. Flyambulansetjenesten er et økosystem av ulike profesjoner og innøvd samhandling

Da Høie ble pålagt av Stortinget å sikre videreføring av erfaringen og kompetansen i tjenesten, så innebærer det også andre yrkesgrupper enn piloter, som teknikere og annet støttepersonell. Fly kan ikke ta av eller vedlikeholdes uten dem. Dette må helseministeren ta inn over seg og ikke juble for halvferdig jobb, hvor de ansattes organisasjoner er de som har tatt ansvar og kommet til enighet med ny operatør om en tariffavtale. Fagfolk er hovedressursen, og skulle vært med videre i tjenesten uansett operatørens logo. Situasjonen nå er en forverring i arbeidsvilkårene for de som bærer tjenesten, og i ytterste konsekvens en svekket beredskap om ikke alle yrkesgruppene i tjenesten sikres.

Et siste eksempel er den kriserammede fastlegeordningen. Nesten halvparten av landets kommuner sliter med rekrutteringen av fastleger. Også her vegrer regjeringen seg for å gjøre det som kreves. Senest i januar i år ba Stortinget regjeringen sette i gang en rekke tiltak for å få ned antall pasienter på legenes lister og sikre bedre legerekruttering, men i det reviderte nasjonalbudsjett som akkurat ble klart, vil ikke regjeringen støtte Arbeiderpartiets forslag om å bruke 20 millioner for å bedre situasjonen i inneværende år. Ryggraden i helsetjenesten, fastlegeordningen, knaker i sammenføyningen fordi man ikke har klart å holde på kompetansen og verdsette betydningen av nok dyktige og kvalifiserte ansatte i helse- og omsorgstjenesten.

I stadig flere saker blir det tydelig at Høyre-, Frp- og Venstre-regjeringen prioriterer ideologiske forslag som statlig finansiert eldreomsorg og fritt behandlingsvalg fremfor en reell styrking av vår felles helsetjeneste. En helsetjeneste der helsepersonell nå roper alarm. Regjeringen tilbyr kronisk underfinansiering av sykehus, pris fremfor kvalitet i beredskapen og en fastlegeordning i krise. Vi i Ap står for et klart alternativ.

Her kan du lese mer om