Ikke rart Finnmark protesterer

MENINGER

Det er forståelig at Finnmark ikke vi slå seg sammen med Troms. Selv regjeringen er imot sin egen reform.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 04.03.18 16:20

Finnmark Arbeiderparti stemte søndag ned samarbeidsavtalen som var meglet frem mellom partene.

Det er snakk om en tvangsammenslåing. Det nye navnet blir Troms og Finnmark. Skal de kalle seg «tromsfinnmarkinger»?

Nå kriges det og snakkes nedsettende om «grådige Troms» og «sytete Finnmark». Men det er ikke så rart at folk er engasjert. Ansvarlige politikere regionalt har ikke tatt seg bryet med å fortelle folk om reformen. De trodde de kunne trenere prosessen til Jonas Gahr Støre overtok regjeringsmakten og stoppet det hele.

Det skjedde som kjent ikke. Den borgerlige regjeringens forslag blir stående. Og det selv om de egentlig er imot. Høyre og Frp vil legge ned hele fylkeskommunen. Men for å få kommunereformen sin, måtte de gi Venstre og KrF en regionreform i betaling.

Småpartiene ville ha regionene. Større valgkretser tjener dem i valg. Og den hestehandelen merker finnmarkingene resultatet av akkurat nå.

Uten tvang kommer man som kjent ingen vei i slike reformer. Men da må det være ekstra provoserende å ha å gjøre med en feig stat som later som dette er en lokal prosess. Fra regjeringshold sies det nemlig at sammenslåingen er opp til finnmarkingene og tromsøværingene selv. De må finne harmonien i tvangsvigselen staten forrettet i.

I forhandlingene mellom de to fylkene ser det dessuten ikke ut til at en voldsom generøsitet har kommet Finnmark til del. Da Trøndelag skulle slås sammen, ga trondhjemmerne faktisk nord-trønderne ganske mye.

Og det er forståelig at finnmarkingene stusser på hvorfor de må slås sammen, når møringene får fortsette alene. Så er da også hele regionreformen en stor tilfeldighet. Vi får Viken uten Oslo, Vestlandet uten hale og hode, vi får et tvangssammenslått Innlandet. Mens Møre og Romsdal og Rogaland fortsetter som i dag.

At Finnmark blir fjernet fra kartet, mens andre får bli, virker snodig i alt snakket om havrom og nordområder. Finnmark har rett nok bare 75 000 innbyggere. Men fylket har en spesiell posisjon i det norske styringsverket, med sine enorme avstander og en samisk minoritet. Dette er vår post mot øst og mot Russland.

At Finnmark Ap sa nei i helgen, hjelper nok likevel ikke. Sammenslåingen oppheves neppe. Nei-et betyr at staten må inn og bestemme.

Siden det var regjeringen som ville dette, er det kanskje like greit. Sammenslåingen er et statsanliggende like mye som en sammenslåing av to fylkeskommuner. Den nye regionen får direkte konsekvenser for statlig organisering. Om valgkretsene ved stortingsvalg endres, kan det kreve en grunnlovsendring.

Hvordan havnet vi egentlig her? Poenget med kommunereformen, var jo å gi kommunene mer makt slik at fylkene ble overflødige. Inntil nylig var det populært å snakke om å legge ned fylkeskommunen. Fylkene var en vits, et fordyrende ledd som ikke gjorde noe annet enn å skumme fløten. Når de mistet sin viktigste oppgave, sykehusene, var det ikke mye igjen.

Under den rødgrønne regjeringen var det kommunalminister Åslaug Haga fra Senterpartiet den som kjørte på for å legge ned fylker. Hun ville ha ni regioner. Men den rødgrønne regionreformen strandet. Det var stemning for nedleggelse, bare ikke av eget fylke.

Målet med regionreform er at folk skal begynne å bry seg. Og regionene skal få nye oppgaver, sier et ekspertutvalg som har foreslått å overføre alt fra barnevern til integrering. Noe som betyr 5000 nye jobber i fylkene.

Det spørs hva det blir igjen av det etter at Stortinget har sagt sitt. Man har forsøkt å overføre store oppgaver til fylkene tidligere. Alle vil desentralisere, men hver enkelt oppgave blir oppfattet som for viktig til å faktisk desentraliseres.

De samme kreftene som roper opp om Oslo-makta og sentralisering, får kalde føtter når de innser at det kan bli variasjon innenfor miljø- og kulturpolitikken. I Bergen skapte det størst brudulje da det ble foreslått at teateret, Den nationale scene, skulle overføres fra staten til regionen.

All erfaring tilsier at dette ender med at de flytter over noen bygdeutviklingmidler, også blir det med det. Og da har regjeringen fått de store enhetene sine.

For Finnmark er nok løpet kjørt. Det er selvsagt trist for området som i gamle dager het «Finmarkens amt», og rommet begge dagens fylker. «Troms» er sånn sett en ny oppfinnelse.

Og der har finnmarkingene et argument for at de i det minste bør få bestemme det nye navnet.

Vi snakker om et fylke som ligger langt mot øst og krøller seg rundt Finland. Østfold, kanskje? Det navnet blir straks ledig. Eller hvorfor ikke slå på stortrommen? Vår østligste landsdel bør jo hete Østlandet.

Her kan du lese mer om