MØTTE TIL HØRING: Finansminister Siv Jensen i Stortinget denne uken. Foto: Vagenes, Hallgeir

Striden om Statistisk sentralbyrå

Publisert:
MENINGER

Siv Jensen finner ikke noe galt i måten Finansdepartementet har styrt Statistisk sentralbyrå. Men det er lett å se at dette ikke har vært bra nok.

Det endte i totalhavari da SSBs forskningsavdeling skulle omorganiseres i fjor. Administrerende direktør Christine Meyer måtte gå. Alle endringer er blitt satt på hold. SSB er fortsatt preget av uro og bråk. De ansatte i forskningsavdelingen må belage seg på at hele den belastende prosessen må kjøres på nytt.

Hvorfor det gikk så galt, fikk blant andre finansminister Siv Jensen anledning til å oppklare denne uken, i høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite. Komiteens oppgave er å kontrollere statsrådens håndtering av saken.

Ikke overraskende mente statsråden at det var Meyers feil at det gikk som det gikk. Departementet hadde ifølge Jensen helt siden i januar i fjor advart Meyer og siden forsøkt å bremse henne gjennom året. Problemet var at Meyer valgte å gå videre, stikk i strid med advarslene.

Dokumentasjonen på at Meyer ikke tok signaler, er riktignok mangelfull. Det mangler omforente referater fra møter som departementet av den grunn ikke vil offentliggjøre. Og dessuten ble mange signal gitt muntlig, over telefon og i uformelle møter, ifølge Jensen. Stortinget må dermed ta Jensens ord for at slike tydelige og gjentatte advarsler er gitt.

Problemet er at Jensens versjon krasjer, ikke bare med Meyers fremstilling, men også med andres oppfatning. SSBs ansatterepresentanter kritiserte i høringen utydelige signaler fra departementet. Tidligere SSB-forskningsdirektør Kjetil Telle sa at departementet «støttet omleggingen helt til de siste dagene i oktober».

I tillegg finner vi i den lille korrespondansen signert Finansdepartementet som er utlevert, ikke disse kraftige, oversette advarslene som Jensen snakket om. Tvert om. Finansdepartementet har støttet mange av de nå så kontroversielle omleggingene, som å forsere Statistikklovutvalgets arbeid og å satse så tungt på toppforskning.

At mange nå ser ut til å ha mest lyst til å løpe fra ansvaret, er kanskje som forventet. Men det er vanskelig for departementet å slippe unna. For det hjelper ikke at Jensen insisterer på departementets tydelighet, når tvetydighet - i beste fall - er inntrykket som står igjen.

Denne artikkelen handler om