PÅ GØLVET: - I en kultur der makta rådde, ble det å klatre oppover fort et svik. Noen måtte bli igjen. I dette dannet det seg stolthet og trassighet, der ingen skulle komme og si hvordan en skulle leve livet sitt. Det er denne kulturelle stoltheten som Ole Ivars er så gode til å formidle, skriver Bjørn Hatterud. Foto: MARKUS AARSTAD.

PÅ GØLVET: - I en kultur der makta rådde, ble det å klatre oppover fort et svik. Noen måtte bli igjen. I dette dannet det seg stolthet og trassighet, der ingen skulle komme og si hvordan en skulle leve livet sitt. Det er denne kulturelle stoltheten som Ole Ivars er så gode til å formidle, skriver Bjørn Hatterud. Foto: MARKUS AARSTAD.

Debatt

Kronikk: Kyss meg der!

Ole Ivars er elsket og respektert av en stor fanskare. Mange av deres mest populære låter har perspektivet til mennesker nede på rangstigen. Men Ole Ivars-tekstene er heller ikke uproblematiske.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Bjørn Hatterud, skribent, musiker og kurator.

I sentrum for beundringen av dette orkesteret ligger, kanskje noe overraskende, sangtekstene. I artikler om bandet framheves stadig fansens forkjærlighet for disse.

En liten tekstanalyse av Ole Ivars avdekker enkelte strukturer som går igjen. Mye kan oppsummeres i tekstlinjen «En får væra som en er, når en itte vart som en sku, inni er vi like både je og du - ingen er vel helt perfekt».

Mange av Ole Ivars' mest populære låter har perspektivet til mennesker som er nede på rangstigen, og betrakter arrogante mennesker som tror de er mer verdt eller vet bedre.

Mot bedreviterne

Bjørn Hatterud.

I sangen «Du kan kysse meg der» møter vi slike bedrevitere. Det første verset er rettet til mennesker som «mener du er bedre enn det je er og som mener je har dårlig smak». Mens det neste verset er rettet til folk med penger som «trur at din rolle som rikmann gjør at du er mye mere verdt». Et senere vers synges «til deg som ser jævelen i kortspell og fanden i en fiolin». I refrengene oppfordres så hver enkelt av maktmenneskene til å kysse sangeren i ræva. Det konkluderes med at «alle som stikk nasan i været, du er et menneske du som je».

«Kongen av campingplassen» handler om en arrogant mann som låner for å få råd til en finere campingvogn enn han har råd til, og med det vil jukse seg opp på den sosiale rangstigen. I ønsket om å være bedre tråkker han på andre folk. I slageren «Nei så tjukk du er blitt», synger bandet om det som de siste tjue årene er blitt den norske arbeiderklassens svøpe: Overvekt. Det som en gang var en klassemarkør for overflod, stand og styrke, er gradvis blitt tegn på lav klassetilhørighet.

I «Nei så tjukk du er blitt» blir hovedpersonen stadig konfrontert med at han er overvektig, og sangen i sin helhet er et forsvar for de nye, overvektige kroppene til arbeiderklassen.

Jantelov

Ole Ivars' motstandere i mange av tekstene er med andre ord fanatikere, kultursnobber, og selvgode rikfolk, alle som ikke vil la folk flest leve sine liv i fred. Bandet forsvarer dem som sitter nederst ved bordet. Måten de gjør det på er ikke helt uproblematisk.

Dersom jeg tar på meg mine kulturradikale Blindern-briller, tilegnet gjennom noen år med kulturstudier på universitetet, så ser ikke budskapet til Ole Ivars helt bra ut. Et ønske om å hjelpe en person til å endre seg er ikke nødvendigvis et utslag av arroganse. Ole Ivars' tekster kan i tillegg vise til et samfunn med lite sjenerøsitet, der en i bakgrunnen hører en gjenklang av janteloven: Her skal ingen få tro de er bedre enn andre, ingen skal få komme med innspill om smak eller økonomi, ingen skal skaffe seg et bedre liv enn andre.

Med Blindern og universitets-briller er Ole Ivars kulturelt sett reaksjonære.

Men så tar jeg kulturraddisbrillene av igjen. Og ser klart. For jeg elsker jo Ole Ivars.

Lavutdannet fylke

Jeg kommer i likhet med Ole Ivars fra Hedemarken, også kjent som Prøysenland. Hedmark fylke har pleid å være fylket i Norge med lavest utdannelsessnitt. Jeg kan ikke si at jeg kjente eller kjente til noen med høyere utdannelse i barndommen, kanskje med unntak av et lærerpar, presten, doktoren og hun strenge, kortklipte på apoteket.

Ole Ivars sitter i meg fra denne tiden. Jeg er sønn av en traktormekaniker, som de siste tjuefem årene i yrkeskarrieren solgte traktorer og landbruksredskap. Mora mi tok fagbrev først i slutten av førtiåra, etter at mye av voksenlivet hadde gått til å jobbe i et bakeriutsalg, en barneskole og som hjemmeværende husmor. Begge foreldrene mine var barn av fedre som var født inn i husmannsfamilier. Jeg er bare to generasjoner unna det laveste en kunne komme i Norge for hundre år siden, husmenn. De norske livegne. Slaveri på norsk. Sult og fattigdom. Lua i handa. Fornedring og avmakt.

Samtidig er ikke min familiehistorie noe unntak på Hedemarken. Klasseskillene var for hundre år siden knallharde, på liv og død. De kulturelle skillene mellom høy og lav var indikatorer på om en hadde nok mat eller ikke, om en hadde råd til mer enn ett par sko til hvert av barna, om barna fikk leker, fritid eller videre skolegang. De som eide og hadde og visste, hadde makta. De som var uten makt hadde til gjengjeld ingen ting.
Etterkrigsgenerasjonen, som ellers i landet ble kjent for den store utdannelsesrevolusjonen, åpnet for sosial klatring for mange. Men mange krasjet i et usynlig tak. Skomakerens barn forble ved farens lest. Folk med store evner, forble folk med enkle titler og repetitive arbeidsoppgaver. Strukturene man kjempet mot var for sterke.

Kulturell stolthet

I en kultur der makta rådde, ble det å klatre oppover fort et svik. Noen måtte bli igjen for å gjøre det manuelle arbeidet, arbeidet som betalte seg dårlig, eller som var risikabelt eller tungt. Ikke alle kunne leve av å forske på, tilrettelegge, skattlegge, planlegge eller administrere arbeidsfolks arbeid. I dette dannet det seg stolthet og trassighet, der ingen skulle komme og si hvordan en skulle leve livet sitt. Det er denne kulturelle stoltheten som Ole Ivars er så gode til å formidle.

Til deg som ikke liker Ole Ivars har jeg bare en ting å si: «Du kan kysse meg der!»

--
(Dette er en nedkortet versjon av et essay på ballade.no)

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder