Kommentar

Kommentar: Den siste keiser

Statsminister Silvio Berlusconi mener at Italia står og faller med ham. Han kan dessverre få rett.

ARTIKKELEN ER OVER ÅTTE ÅR GAMMEL

For to dager siden overlevde landets lengstsittende regjeringssjef siden Mussolini nok et kabinettsspørsmål i det såkalte Deputertkammeret (Underhuset). Avstemmingen gjaldt økonomiske stimuleringstiltak, men i praksis handlet det om sentrum-høyre-regjeringens fremtid.

Etter Berlusconis personlige sonderinger i helgen med Umberto Bossi og hans innvandringsfiendtlige separatistparti Lega Nord, fikk den skjøre regjeringskoalisjonen sine nødvendige 24 stemmer overvekt.

Konkursbegjæring

For dette måtte han love Bossi italiensk avvikling av det militære Libya-engasjementet, ytterligere innskjerping av innvandringslovene, og fremfor alt en massiv skattelette - i seg selv en konkursbegjæring for et land med en statsgjeld på 120 % av BNP. Bare Hellas kommer dårligere ut i eurosonen, uten at dette synes å plage Berlusconi nevneverdig.

Da han takket nasjonalforsamlingen for støtten, slo statsministeren fast at Italias skjebne var uløselig knyttet til hans fortsettelse som landets leder. I likhet med keiser Nero, den femte og siste Cæsar av det julio-claudiske dynasti - som lot Roma brenne ned for å slette alle spor etter egne illgjerninger - har Berlusconi sine ord i behold. Uten sammenligning for øvrig, selv om mange historiske, bibelske og romerske bilder og metaforer melder seg ...

Det er ingen overdrivelse å si at Silvio Berlusconi nå klamrer seg til makten. Han har 30 måneder igjen av sin regjeringsperiode, og vet hva som venter når han må forlate Palazzo Chigi, statsministerresidensen ved Piazza Colonna i hjertet av Roma. Da har han ikke lenger politisk mulighet til å forhindre rettsforfølgelse eller iverksettelse av rettskraftige dommer mot seg selv.

Det vil heller ikke være mulig å opprettholde den offisielle versjonen om at han aldri er dømt for noe som helst i noen italiensk rettsinstans. Dette er blank løgn ettersom det har falt dommer i flere saker opp gjennom årene, dommer han enten har trenert inn i foreldelse eller har fått omstøtt ved å endre landets lover. Det var en slik lov, som skulle sikre ham strafferettslig immunitet, som ble avvist med overveldende flertall i en folkeavstemning forrige uke. I mange regioner sa opp mot 99 prosent nei til dette forslaget. Tydeligere mistillit har ingen regjeringssjef i noe demokratisk land fått mot seg - uten altså å ta konsekvensene av det.

Folkeavstemningen var bare rådgivende, fremholder Berlusconis forsvarere. Dem blir det stadig færre av. Statsministerens popularitet er på et historisk lavmål, noe som angivelig går hardere inn på ham enn politiske nederlag. Ifølge en ny bok påpeker en av hans tidligere statsråder at statsministerens største svakhet er ikke alt han avviser, eller sier nei til, av politisk uforstand eller manglende innsikt.

Brannslukking

Hans fremste problem som politisk leder er et barnslig, nærmest sykelig behov for å bli likt, aller helst beundret. Derfor sier han ja til alt, uten å tenke på langsiktige konsekvenser, hevdes det. Så må andre statsråder, fortrinnsvis den bredt respekterte finansminister Giulio Tremonti, løpe etter, slukke branner og påta seg den upopulære jobben det er å si at det nok ikke blir slik som Berlusconi har lovet likevel.

Den internasjonale ukeavisen The Economist viet hele sitt forrige nummer til «The man who screwed an entire country». Tittelen over hele første side har dobbel bunn, hvorav den minst obskøne kan oversettes med «Mannen som ødela et helt land». Den folkelige forståelsen av overskriften spiller imidlertid vel så mye på statsministerens utagerende «Bunga bunga»-fester i landstedet på Sardinia og hans påståtte omgang med mindreårige jenter, et forhold som i disse dager behandles rettslig i en domstol i Milano.

I temareportasjen om Berlusconis skakkjørte Italia nevnes en rekke politiske og økonomiske reformer han har lovet i løpet av sine 17 år i politikken - lovnader han ikke har innfridd med mindre han personlig har kunnet nyte fordeler av det.

Hestekur

Skattelettene han har innvilget ytre høyrealliansen for å beholde makten, harmonerer ikke med den brutale sparepakken som finansminister Tremonti samtidig forbereder. Bare to land har hatt en dårligere utvikling av BNP den siste tiårsperioden enn Italia - Haiti og Zimbabwe. For å opprettholde medlemskapet i eurosamarbeidet og ikke være nødt til å gjeninnføre den gamle, inflasjonsherjede valutaen lire, må landet innen 2014 gjennomføre kutt og innsparinger på 43 milliarder euro, tilsvarende 344 milliarder norske kroner.

Dette må nødvendigvis smerte land og folk. Men Berlusconi spiller høyt - og uansvarlig - noe ikke bare opposisjonen, men også EU og kilder i hans eget finansdepartement hevder.

Når statsministeren atter kaster ballen i fanget på Tremonti, er det med håp om å trenere hestekuren inntil han får lurt seg ut bakveien ved regjeringsperiodens utløp i 2013.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder