Kommentar: Fra jordbruksoppgjør til bondeopprør

MENINGER

Norske bønder går til matkrig mot den rødgrønne Regjeringen. Klarer Senterpartiet å snu gigantnederlaget til en halv seier?

kommentar
Publisert:

- Det er tre saker som er viktige for Senterpartiet i denne regjeringen. Jordbruksoppgjør! Jordbruksoppgjør! Og jordbruksoppgjør! Det er umulig å overvurdere hvor viktige jordbruksoppgjørene er for oss.

Dette sa en svært sentral Sp-politiker meg for noen år siden. Og for ordens skyld, det var ikke Per Olaf Lundteigen som sa det.

(Sammen) brudd

I helgen ba Norges Bondelag Regjeringen og landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) om å dra til helvete. Jordbruksoppgjøret kom aldri i gang. Bøndene gadd ikke en gang å forhandle. De var overbevist om at resultatet uansett hadde blir for dårlig.

Det ser ut som Senterpartiets største nederlag i regjering siden 2005. Å levere nok penger til norske bønder er så nær partiets sjel man kan komme. Det er mer enn halve vitsen med å sitte i regjering.

Nå renner melken i norske gater, bilkøene hoper seg opp bak traktorer med krabbegiret inne og Norges Bondelag truer med matstreik.

Regjeringen skal klås. Regjeringen der Senterpartiet er med. Der Sp-leder Liv Signe Navarsete sitter i underutvalget og kan kjempe for mer penger til bøndene i direkte kontakt med Jens Stoltenberg.

Det har vært tøffe tak tidligere også. I enkelte krevende forhandlinger, der Sp har kjempet for å få Stoltenberg til å løsne på lommebokstrikken, har partiet sørget for å plante lekkasjer i avisene om at det er villig til å bryte det rødgrønne samarbeidet hvis ikke bøndene får nok.

Sier nei til en halv milliard

Jordbruksoppgjøret er for Sp det Lofoten er for SV. Bare enda mye mer avgjørende. At Norges Bondelag smeller døra i trynet på en landbruksminister fra Senterpartiet er historisk.

Ikke er det så lett å forstå heller. Forhandlingene i jordbruksoppgjøret er ikke særlig reelle. Hvis bøndene ikke godtar det som blir resultatet til slutt, er det Statens første tilbud som blir sendt til Stortinget og vedtatt. Det første tilbudet har de siste årene vært flere hundre millioner lavere enn det som har blitt forhandlingsresultatet.

I år blir det ingen forhandlinger. Det betyr at bøndene går
glipp av omtrent en halv milliard kroner, som staten antageligvis kunne gitt i forhandlingene.

Så hvorfor sier norske bønder nei til penger?

Norges Bondelag består av svært dyktige og erfarne lobbyister. De har i flere tiår hatt god kontroll på hva som er mulig og hva som er umulig å få til. Og i god Senterparti-tradisjon er de opptatt av resultater.

Resultater har de også hatt de siste seks årene. Ingen regjeringer har levert fetere jordbruksoppgjør enn dagens.

Har en plan

Bruddet i jordbruksforhandlingene er neppe gjort i affekt. Det er nok en plan bak.

Årets oppgjør er siste sjanse til å ta et slikt brudd før stortingsvalget. I et valgår er det praktisk umulig. Bondelaget sender ikke Sp ut i valgkamp med rasende bønder i ryggen.

Bruddet kan være en marsjordre til Senterpartiet om å ta i enda kraftigere når det gjelder norsk landbrukspolitikk.

Og selv om det kan se ut som en enorm ydmykelse, så kan Sp bruke det til å vinne noen politiske seire internt i regjeringen.

Ap og Stoltenberg vet at håpet om fire nye rødgrønne år henger på et dugelig valgresultat for Sp. Hvis bøndene, som er grunnfjellet i partiet, blir sittende hjemme eller går til andre partier i protest, er det bare å pakke kontorene.

Sammenbruddet kommer derfor helt sikkert til å bli brukt knallhardt av Liv Signe Navarsete og andre Sp-topper. Som et klart signal om at den rødgrønne regjeringen må gjøre mer for norske bønder.

Kampene i skyggen av oppgjøret

Det er mange konkrete saker i landbrukspolitikken som det skal kjempes om i de neste månedene. En av dem er høyere toll på importerte matvarer.

Bøndene vil vekk fra en fast tollsats i kroner, og over på prosent. Det vil gi dyrere mat, men større marked for norske landbruksvarer.

Bøndene ønsker også lovgivning som gir struper de store matvarekjedenes makt i matbransjen. Det gapende politiske såret som bruddet i jordbruksoppgjøret har etterlatt seg, kommer til å spille inn her.

Det kan hende at bruddet er en del av et høyt politisk spill, med deler av Senterpartiet involvert.

Et forsøk å tvinge frem ytterligere garantier for at prinsippene i dagens norske landbrukspolitikk, med store overføringer til bøndene og høye tollmurer, skal ligge fast. Kanskje også en plan om at dette skal inn som forpliktelser i en ny Soria Moria-erklæring.

Norges Bondelag har klart å holde den norske landbrukspolitikken utenom moderniseringene i resten av Norge. Fordi Bondelaget leser politikk og makt bedre enn de fleste andre. Det ser vi kanskje et nytt bevis på nå.

Her kan du lese mer om