TURISTMÅL: Snart kan en del av Thailand-kulturen innebære det å lovlig kunne nyte stoffer som man her hjemme kan få opp til 21 års fengsel, skriver kronikkforfatteren. Foto: Dag Fonbæk VG

Debatt

Kronikk om Thailand og rus: Hva skjuler seg bak smilet?

150.000 nordmenn reiser årlig til smilets land for å plaske likeglade i det krystallblå havet. Nå går landets justisminister inn for å legalisere crystal meth, for å adressere problemet med landets 1,3 millioner rusavhengige.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

STURLA HAUGSGJERD, talsperson for brukere og pårørende i Foreningen tryggere ruspolitikk

150.000 reiser årlig til Thailand. De aller fleste drar hit i 14 dager, gjerne i såkalt «high season» for å unnslippe jula, og da enten til Phuket, Pattaya eller Koh Samui. En del drar for å bli mye lengre, noen for alltid.

Ja, vi elsker smilets land, og det er ikke uten grunn. Solen, maten, strendene og ikke minst prisnivået er forlokkende. Men hva vet vi egentlig om landet der 150.000 av oss drar til årlig og om menneskene i det?

Les også: – Norsk ruspolitikk må endre kurs

Takk (Kob khun krap) , er ofte det eneste ordet nordmenn gidder å lære seg mens de er her, og vi har mye å være takknemlige for. I 2004 ble nærmere 4000 nordmenn rammet direkte eller indirekte av den voldsomme tsunamien i det Indiske Hav. Titusenvis av thaier jobbet frivillig med å finne de overlevende, mange av dem nordmenn. Hvert jobber også tusenvis av lokale frivillig med å rydde strendene for søppel etter at de månedlige Fullmånefestene på Koh Phangan har gått av stabelen, der tusenvis av nordmenn årlig deltar i en orgie av sand, sex, alkohol - og narkotika.

«Ya ba» eller methamfetamin, er et enormt problem i Thailand, både for turister og for de lokale. 1,3 milloner thaier er registrerte misbrukere og en kvart million sitter fengslet for narkotikaforbrytelser.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Thailands rushistorie

Thailands nyere ruspolitiske historie er meget interessant, men for å forstå den er man nødt til å sette seg litt inn i thailandsk politikk, og det er ikke gjort i en håndvending. Men jeg mener vi skylder våre smilende verter å gi det et forsøk.

For å starte med «begynnelsen»: Thailands skjøre demokrati har totalt har vært gjenstand tolv vellykkede kupp siden revolusjonen og innføringen av demokratiet i 1932. Etter andre verdenskrig har landet for det meste vært et militærdiktatur frem til 1973 takket være amerikansk innblanding. Med USAs støtte til å slå ned på kommunismen fikk militæret en makt de ikke er i nærheten av å ha i dag.

Følg VG Meninger på Instagram ved å klikke her eller legge til @vgmeninger.

Det siste i en rekke av slike kupp kom i 2014 da sittende statsminister general Prayut Chan-o-cha tilrev seg makten gjennom en relativt sett blodfattig militær intervensjon for å ta kontroll over et land i politisk kaos. Stridens kjerne skriver seg tilbake til 2001 da den tidligere telekom-milliardæren fra Chiang Mai Thaksin Shinawatra stiftet partiet Thai Rak Thai (Thailendere elsker Thailendere) og vant etter å ha manøvrert en populistisk valgkamp finansiert fra egen lomme. Han brøt det som på den tiden var en uskreven lov i thailandsk politisk sammenheng: Han ga valgløfter.

Det skulle vise seg at han også holdt disse da han kom til makten, blant annet ved å dele ut penger direkte til fattige landsbyer utenom omveien via lokale byråkraters lommer.

Les også: Krigen mot narkotika er en tapt krig

Langere ble fritt vilt

Men Thaksin gjorde også noe mer. Han adresserte det voksende rusavhengighetsproblemet, og da spesielt utfordringene landet hadde med methamfetamin. Landet opplevde situasjonen som nærmest ulevelig, og et folkekrav om å gjøre noe med narkotikaproblemet, banet vei for Thaksins egenkomponerte narkotikakrig. Som Duterte nå gjør på Filippinene erklærte han narkotikaforbrytere som fritt vilt, hvis resulterte i nær 3000 utenomrettslige henrettelser. Den tidligere politimannen Thaksin ustedte under sitt regime ordre om at politet kunne drepe narkotikalangere på stedet om de ble tatt med et viss størrelse rusmidler på seg. I 2006 ble han ble imidlertid tvunget i eksil i Dubai på bakgrunn av korrupsjonsanklager.

Få også med deg: Duterte kalte Obama «horunge» – nå angrer han

Thaksin valgte å ikke lytte: han fortsatte å jobbe som politiker fra sitt eksil. Som en østens Machiavelli styrte han ved hjelp av sine svorne tilhengere «rødskjortene» landet fra utlandet og frem til militærkuppet i 2014 har blant andre både hans svigerbror og lillesøster regjert som statsministere.

I årene som fulgte ble landet rammet av en rekke blodige sammenstøt mellom hans tilhengere i rødt, og den teknokratiske eliten - gulskjortene - som med støtte fra kongen og militæret endelig fikk tatt tilbake makten for to år siden. Siden da har statsminister Chan-o-cha i Vesten gjort seg mest bemerket ved å plumpe ut med uttalelser som «kun stygge jenter bør gå i bikini» i kjølvannet av det mye omtalte drapet på Koh Tao for to år siden, der et engelsk par ble hakket ihjel levende på stranden, sannsynligvis av en mafia-affiliert lokal øyboer som begikk drapet i sjalusi, men som ble frikjent i et stygt justismord som endte med at to burmesere ble dømt og henrettet.

Saken førte en voldsom debatt om turistøyenes festkultur, og juntaens første refleks var å slå hardt ned på diskoteker og fullmånefester for å gjenopprette ro og orden. Alt lå til rette for at juntaen kom til å føre en hard linje i ruspolitikken, om enn ikke like brutal som Thaksins.

Justisminister General Paiboon Koomchayas uttalelser i sommer tyder imidlertid på at denne prognosen var skivebom: Ikke bare foreslo han å legalisere landets mest populære og farlige illegale rusmiddel «ya ba», han gikk så langt som å påstå at det er mindre farlig enn både tobakk og alkohol.

Ekstremt progressiv ruspolitikk

«Verden må innse at å fengsle rusavehengige ikke er svaret på å få dem til å slutte» fortalte han Bangkok Post, og gikk på et øyeblikk fra å være sjefen for et departement med en null toleranse-tilnærming, til å bli den potensielt mest progressive justisministeren i hele verden.

Intet land har noen sinne gått så langt som å legalisere et anerkjent livsfarlig stoff som methamfetamin, og selv om hans analyser er helt i tråd med blant andre Kofi Annans, så er dette skrittet - om ord blir til handling - så radikalt at det må sees som en revolusjon. Og det i en region der dødsstraff, tortur og umenneskelig behandling av rusmisbrukere er regelen snarere enn unntaket.

Vi nordmenn plasker gladelig rundt i det krystallblå vannet når vi i hundretusentalls hvert år reiser til smilets land som turister, det er på sin plass at vi setter oss litt mer inn i landets politikk og kultur. Snart kan en del av denne kulturen innebære det å lovlig kunne nyte stoffer som man her hjemme kan få opp til 21 års fengsel, og det ville vært et paradoks om smilets land skulle adoptere en mer progressiv ruspolitikk enn det vi har hjemme. Uansett utfall er det imidlertid på sin plass at vi som gjester setter oss inn i det politiske klimaet - og ikke bare nyter de fruktene som følger av det tropiske. Være seg papaya, mango eller methamfetamin.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder