Kommentar

Næringslivet bør gi til kunstmuseene, ikke bare smykke egne kontorer

Av Camilla Bjørn

KUNST OG NÆRING: Musiker og kunstner Magne Furuholmen lager skulpturpark utenfor Aker Solutions kontorlokaler på Fornebu. Et av flere millionprosjekt som smykker næringslivslokalene. Foto: NTB/Scanpix,

Hvor skal vi sende barna våre til å lære om vår felles kulturarv i fremtiden, Nasjonalmuseet eller kontorene til Aker Solutions?

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over fire år gammel

Næringslivsgigantene på Fornebu gjør kontorlokalene sine til kunstmuseer med kunstkjøp for over 100 millioner. Men giverglede til landets største kunstmuseer uteblir fortsatt.

Før helgen ble det kjent at Kjell Inge Røkke og Aker Solutions har gitt Magne Furuholmen i oppdrag å skape en mini-Vigelandsparken utenfor selskapets nye hovedkvarter i Fornebuporten. 40 ulike keramiske verker (bl.a. verdens største krukke på seks meter) skal fylle ti mål. Aker har brukt 200 millioner på uteområdet, ifølge Aftenposten, men vil ikke røpe hvor mye de betaler Furuholmen.

Bakgrunn:Magne Furuholmen bygger ny skulpturpark på Fornebu

Telenor og Statoil har også brukt betydelige midler på kunst i sine Fornebu-lokaler. Den svenske kuratoren Claes Söderquist er ansvarlig for de ovennevntes investeringer (hovedsakelig norske og nordiske kunstnere) og anslår at Fornebu nå har utendørskunst for over 100 millioner. Det meste av investeringene er likevel innendørs. Koksa Eiendom brukt 15 millioner kroner på tre kunstprosjekter. Håpet er at Fornebu blir en kunst- og arkitekturdestinasjon.

Parallelt er byggingen av det store Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo i full gang. Museet blir et av Nordens største kulturbygg og skal være et viktig møtested for publikum og kunst. Det er liten vits med et museumsbygg til 5,3 milliarder hvis ikke innholdet holder relevant og høyt nivå, noe kunstnestor Gunnar Danbolt ytret bekymring for i fjor.

Nasjonalmuseet har i dag ingen store private velgjørere ved unntak av et langsiktig samarbeid med Sparebankstiftelsen DNB om tysk ekspresjonisme.

Dette har resultert i ti verk som museets magre innkjøpsbudsjetter ikke klarer på egen hånd. Et godt eksempel på hvordan privat-offentlig-samarbeid kan gange publikum. Tenk da hvordan næringslivets og private velgjøreres kunstressurser kan løfte våre felles institusjoner.

De fleste av verdens mest toneangivende og best besøkte kunstmuseer er drevet i all hovedsak på private velgjørere. Selv ikke for MoMA og Tate er billettinntekter nok til å sørge for relevans og kvalitet.

Kommentar:Vi ble kvitt Gestapo - men kunstpolitiet lever i beste velgående

Regjeringen ønsker mer giverglede fra næringslivet og privatpersoner. Det fordrer en kultur- og kulturpolitikk som gir incentiv til å gi til fellesskapet.

I USA får givere skattelette som kompensasjon, i tillegg til fløyer, haller og skilt i sitt navn rundt om i museene.

Det vil ikke være første gang formuende selskaper og privatpersoner går sammen om å løfte et offentlig kunstmuseum i Norge.

I den kommende boken «Krig; kunst og kollaps» av Børre Haugstad, fortelles historien om hvordan flere av Norges rikeste gikk sammen under shippingboomen under første verdenskrig, og dannet Nasjonalgalleriets venner. Foreningen sto for det som fortsatt er blant museets beste og viktigste verk, fra blant annet Picasso og Manet.

Kanskje kan historien være til inspirasjon?

Les også

Mer om

  1. Kunst
  2. a-ha
  3. Kjell Inge Røkke

Flere artikler

  1. Magne Furuholmen lager ny skulpturpark til Kjell Inge Røkke

  2. Tangen-gave lager habilitets-krøll for Nasjonalmuseet

  3. Karin Hindsbo overtar som direktør ved Nasjonalmuseet

  4. Kommentar: Kulturministeren må skjære gjennom og redde Nasjonalgalleriet

  5. Dronning Sonja til VG om kunstkritikken: - Må tåle det

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder