TEGNING: ROAR HAGEN

Kommentar

Det brenner i forstedene

Et flammende fenomen viser seg nesten hver natt i København og Malmø. Biler står i brann. Den største faren er å se en annen vei, og tro at flammene ikke kan spre seg.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Få ildspåsettere blir tatt, men det mangler ikke på forklaringer. Politikere, forskere og journalister mener å kjenne gjerningsmennenes motiver. Årsaken er utenforskap, parallellsamfunn og fremmedgjøring, alle disse populære forklaringsmodellene som skal gi mening til meningsløst hærverk.

100 branner

Den siste uken er det satt fyr på 30 kjøretøyer i den danske hovedstaden. I Malmö har det vært over 70 bilbranner i sommer. Er det samfunnet som skylden for at noen setter fyr på andres biler, natt etter natt? Er det et symptom på underliggende sosiale problemer i forsteder med høy andel innvandrere? Eller er dette først og fremst et ordensproblem?

Jeg tenker på Paris 2005 når jeg i dag ser bilder av brennende biler i nordiske storbyer. Det startet med bilbranner og utviklet seg til gatekamper mellom ungdom med brannbomber og politi med tåregass. I Grigny ble det skutt mot politiet. I nettene som fulgte så jeg flere uniformerte enn sivile på gatene i forstedenes mørke gater, bare en halvtimes biltur fra lysende og vakre bulevarder i sentrum. En lang rekke arresterte ungdommer ble fremstilt for domstolen i Bobigny, og alle jeg så var barn av innvandrere.

Jeg møtte unge som snakket om at det ikke var arbeid å få, at arbeidsledigheten var fire ganger høyere enn i landet for øvrig. Dominique Moisi ved Instituttet for internasjonale forhold skrev om de desperate ropene om oppmerksomhet fra det 21. århundrets nye proletariat, de unge og frustrerte barna av innvandrere. De var født og vokst opp i landet, men følte seg hjemløse.

For et tiår siden var det frykt for at fundamentalistiske krefter ville utnytte den sosiale uroen. I noen tilfeller har voldelige ekstremister lykkes med å verve småkriminelle for sin sak. I senere tid er Frankrike og Belgia blitt rammet av terrorangrep, begått av unge, radikaliserte menn. Dette er det mest ekstreme uttrykk for fremmedgjøring. Alle verdier samfunnet bygger på forkastes i blodige ugjerninger.

Aggresjon

Den gang innførte president Jacques Chirac unntakslover og utplasserte 10 000 politifolk for å gjenopprette ro og orden. I våre naboland har det ikke utartet som i Frankrike. Hærverk leder ikke til terror. Det urovekkende er likevel aggresjonen mot samfunnet, som finner utløp mot politiet.

En 17 åring som er dømt for å ha antent bilbranner sier til Aftonbladet at dette skjer som hevn mot politiet, på grunn av at han og likesinnede utsettes for påstått forskjellsbehandling. For ham er politiet samfunnet ansikt utad. – Svensker har fått jobb, men mine venner får ingen jobb, sier han.

En politimann beskriver i et brev til sin sjef, publisert i Expressen, en helt annen problemstilling: – Rettssamfunnet har havarert fullstendig. Den som har størst voldskapital er den som styrer lokalsamfunnet.

Debatten i Frankrike for ti år siden har enkelte likhetstrekk med dagens diskusjon i skandinaviske land. Allerede på 1990-tallet hadde Chirac, før han ble president, advart mot faren for en sosial eksplosjon i Frankrike med utgangspunkt i de fattige bydelene. Ti år senere skjedde det på hans vakt.

I forsteder med et stort innslag av innvandrere var arbeidsledigheten fire ganger høyere enn i landet for øvrig. Regjeringen la frem en tiltakspakke for å bekjempe diskriminering og for å øke sysselsettingen. Religiøse ledere erklærte at det var strengt forbudt for muslimer å delta i skadeverk eller livstruende handlinger. Frankrike klarte å gjenopprette en slags ro og orden, men noen lyttet hverken til verdslige eller åndelige autoriteter.

LES OGSÅ: Derfor angripes Frankrike med terror

Guttestreker

I Sverige mener Vänstrepartiets justispolitiske talsperson Linda Snecke at det som skjer i «de utsatte områdene er et resultat av en politikk som har vært ført siden `90-tallet». Hun ønsker høyere skatter, men slett ikke strengere lover. Lederen for Centern, Annie Lööf, tror løsningen er at unge brannstiftere må gjøre botstjeneste hos politiet for å få de til å endre kurs. Justisminister Morgan Johansson får det til å høres ut som guttestreker, ifølge Linda Nordlund som skriver i Svenska Dagbladet.

LES OGSÅ: Slik skal den svenske regjeringen stoppe bilbrannene

Nachan Shachar i Dagens Nyheter avskjærer alle forklaringer om bilbranner skyldes utenforskap.

– Bilbranner er et spørsmål om makt, en billig og effektivt måte å vise at politiet og staten kommer til kort.

Resultatet kan uansett forklaring bli et mer polarisert samfunn. Alternativet til en vellykket integrering er en farlig segregering. Vi har fått noen indikasjoner på hva det kan føre til.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder