FRELST: – Det er snart ett år siden VGTV-serien «Frelst», der serieskaper Rut Helen Gjævert (bildet) stilt seg spørsmålet som hvordan hun kunne bli radikalisert. Hvorvidt hun fikk svar på sitt spørsmål, er jeg usikker på, skriver kronikkforfatteren.

FRELST: – Det er snart ett år siden VGTV-serien «Frelst», der serieskaper Rut Helen Gjævert (bildet) stilt seg spørsmålet som hvordan hun kunne bli radikalisert. Hvorvidt hun fikk svar på sitt spørsmål, er jeg usikker på, skriver kronikkforfatteren. Foto: Krister Sørbø VG

Debatt

Uetisk godhet

Det er snart ett år siden Rut Helen Gjævert skapte debatt med «Frelst» på VGTV. Debatten har vært massiv og lang, og den har vært viktig. Jeg har fått lese og høre historier som aldri før nådde offentligheten.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

HANS ESKIL VIGDEL, diakon i Den norske kirke

Det er snart ett år siden VGTV-serien «Frelst», der serieskaper Rut Helen Gjævert stilte seg spørsmål om hvordan hun kunne bli radikalisert. Vi fikk innblikk i hennes fortid som Jesus-soldat, en fortid som preget henne dypt.

Hans Eskil Vigdel.

Hvorvidt Gjævert fikk svar på sitt spørsmål, er jeg usikker på. Det som derimot er sikkert, er at debatten som oppsto i kjølvannet av serien har vært massiv og lang, og den har vært viktig.

I «Frelst» våget Gjævert å vise sårbarhet; det har gjort godt for mange og skapt større åpenhet både blant kristne ledere og mennesker med lignende erfaring. Mange har delt sine historier. Jeg har fått lese og høre historier som aldri nådde offentligheten. Jeg har hørt mange ganger: «Jeg trodde det bare var jeg som hadde det slik.»

Da er det godt å vite at en ikke er alene.

Under debatten har vi sett hvordan noen religiøse ledere har valgt å svare med åpenhet. Enkelte andre har i stoisk tro stått imot en åpen dialog og isolert seg enda mer. Som storsamfunn er det ikke mer isolasjon vi trenger, vi trenger åpenhet mellom ulike grupper. Åpenheten er ikke noe som skal tvinges, men noe som forsiktig kan lokkes fram.

Det angår oss alle

La oss ikke klassifisere «Frelst» som et særfenomen forbeholdt en subkultur. Religiøs eller ikke, bevisst sitt livssyn eller ei: Vi lever alle sammen i samme virkelighet; uansett hvordan vi tolker og begrunner vår eksistens, lever vi under samme livsbetingelser. Skal vi leve godt sammen, kreves det at vi søker fellesnevnere.

Enhet er ikke avhengig av enighet, men enhet avhenger av at vi strekker oss mot hverandre i forsøk på å forstå, på tross av forskjeller som kan oppleves dype.

Både «Frelst»-serien og den påfølgende debatten berører det å være menneske på et dyptliggende eksistensielt plan, der både selvbilde og gudsrepresentasjon er blitt tuklet med av maktpersoner. Vi trenger etisk refleksjon i møte med slik usunn radikalisering, uavhengig hvilken ideologi den skyldes.

Hvordan kan vi møte hverandre på en måte som forebygger radikalisering? Ved å fortsatt skape åpenhet, legitimere sårbarhet, ja anerkjenne det å være menneskelig. Jeg ønsker at «Frelst»-serien og den påfølgende debatten skal appellere til det beste i oss som medmennesker.

Les også: Stephan Christensen – Jeg er lei meg for belastningen

Den gode etikken

Etikken utfordrer oss alle, på tvers av livssyn, og vi trenger dens veiledning for å leve godt sammen. I bevegelsen mot enhet spiller etikken en avgjørende rolle.

Både i KRL og Pentekostal teologi på Menighetsfakultetet og Ex. phil. på Blindern møtte jeg den samme etikken. Jeg har tenkt på om det finnes en felles etikk som angår oss alle, som uttrykker noe som er gjemt inni oss og som vi som storsamfunn kan enes om.

For uansett hvordan vi forklarer det ideologisk, er livet vårt en kamp for hver enkelt av oss. En kamp mellom det gode og det onde, og mellom å sette vårt eget og andres behov først. Kan etikken veilede oss mot hverandre?

Som fersk student lærte jeg om utilitarisme (konsekvensetikk), deontologi (pliktetikk) og dydsetikk. Er det slik etikk vi trenger for å leve bedre sammen?

I «Frelst» og den påfølgende debatten ser vi hvordan religiøse ledere definerer et felles gode man holder høyt og jobber mot. Et slikt felles gode er at alle skal høre de gode nyhetene om frelse. Evangeliet i seg selv er vel og bra, for gode nyheter vil man vel ha. Men den store iveren etter å nå ut endte med noens ulykke. Er det disse som rettmessig skal betale prisen for de andres lykke? Risikerer man at uskyldige straffes for å maksimere velferden, som er evig liv?

Når et større gode blir altoppslukende, er det lett at vi blir langsynte og ikke ser de nærmeste.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Pliktetikk

Noen ganger er det faktisk etisk riktig å handle på en måte som ikke skaper størst mulig gode konsekvenser.

Ifølge pliktetikk er en handling god dersom den er i tråd med visse etiske prinsipper eller regler, det er ikke konsekvensene som avgjør om handlingen er god.

Den såkalte humanitetsformuleringen til filosofen Emanuel Kant er eksempel på en kjent etisk regel. Den går ut på at ethvert menneske må anses som et mål i seg selv og må aldri reduseres til et middel for å oppnå et mål. Denne etikken kan tjene som nødvendige bremser, når vi tenker at vi skal frelse hele verden for enhver pris og glemmer at Jesus også så den enkelte.

Pliktetikken minner oss om svakheten ved å knytte virksomhet opp til én eller få ledere med vinnende vesen, uten en etisk fundert struktur som kan fange opp det usunne, slik at det som er usunt ikke blir definert som sunt.

Dydsetikk handler om være å være god for godhets skyld. En ting som har forundret meg gjennom måneder av debatt, er det jeg anser som total mangel på empati. Når man har åndelige ledere som ikke har empati og som sitter med hele definisjonsmakten – da blir det farlig. De som kritiserer slike ledere blir definert utenfor og på det ondes side.

Felles etikk

Etikk angår ikke bare noen, men alle. Grundige etiske vurderinger må tas på alvor av enhver som ønsker det gode. Vi utfordres alle av etikken og vi har alle våre svake sider.

Desto viktigere er det at den enkelte og at vi som storsamfunn står sammen for å tette de etiske hullene med gode helhetlige vurderinger. Denne tiden er mer enn noen annen en tid for å være gode.

Griper vi muligheten?

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder