PÅ GELEDD: – Kanskje det er fellesskolens forbannelse: alle skal det samme, sitte på geledd, og jobbe etter de samme planene, skriver lektor Roar Ulvestad.

PÅ GELEDD: – Kanskje det er fellesskolens forbannelse: alle skal det samme, sitte på geledd, og jobbe etter de samme planene, skriver lektor Roar Ulvestad. Foto: ESPEN BRAATA

Debatt

Ikke rart at elever går i bakken

Veksten i leksehjelp kan være et symptom på at å gjøre så godt en kan ikke er bra nok.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

ROAR ULVESTAD, lektor i grunnskulen og tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Det meldes om eksplosiv vekst i tilbud på leksehjelp fra kommersielle aktører. Etterspørselen har lagd et tilbud som det selvsagt er legitimt å utnytte. Samtidig er det en konsekvens av en skole- og leksekultur som har utviklet seg over tid. Elevene i dag er samvittighetsfulle, hardtarbeidende og ikke minst: fulle av bekymring fordi de voksne står i kø med kriseskildringer av fremtiden.

Les: Karoline (16): – Helt normalt å ha privatlærer

Forsker Kristin Hegna fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) skriver at «dagens unge er mer skikkelige, lovlydige og skoletilpasset enn tidligere. Samtidig viser befolkningsstudier at bekymringer, søvnløshet og håpløshet med tanke på fremtida øker blant tenåringer. Hvilke samfunnsendringer slår inn i ungdomskulturen og gjør skikkeligheten til et tveegget sverd?»

Roar Ulvestad Foto: Privat

For elever er dagen halvferdig når skoletiden er over. Da begynner alvoret. At man fordyper, repeterer og øver lærestoff på ettermiddag, kveld (og helger) er ikke nytt.

Det som er nytt er at stadig flere må ha hjelp av voksne for å klare leksene. Dette kan være dels grunnet omfang, dels grunnet vanskegrad og dels undervisningsinnhold som ikke har fungert tilfredsstillende for alle. Om jeg skal gjette vilt, tror jeg at betalt leksehjelp er mer utbredt hos de som vil gå fra fire til fem i et fag, og ikke fra to til tre. Svært få har nok leksehjelp fordi de elsker faget.

Få flere kommentarer – følg VG Meninger på Facebook

Denne veksten i leksehjelp er det verdt å stoppe opp ved, og prøve å forstå hva den kan være et symptom på. Det kan være et symptom på at å gjøre så godt en kan ikke er bra nok. Det kan være et symptom på at skolen ikke evner å tilpasse leksene slik at de er innenfor rekkevidde. Det kan være et symptom på at karakterer har blitt målet for opplæringen. Ingen tar betalt ekstraundervisning fordi det er så rasende festlig å møte nok en lærer, til og med etter skolen.

Les også: Psykolog Peder Kjøs: Åpen om sønnens psykiske problemer

På en konferanse om ungdom og psykisk helse i 2013 var en av konklusjonene: «Referanserammen for utvikling er elevens måloppnåelse – bør innrettes mot eget tidligere kompetansenivå og individuelt utformede læringsmål.» I stedet for at eleven skal bygge med seg selv som målestokk, er det karakterskalaen og felles kriterier som gir læringen retning og mening.

Kanskje det er fellesskolens forbannelse: alle skal det samme, sitte på geledd, og jobbe etter de samme planene. Da har vi den samme kverna som for to hundre år siden. Skolen reproduserer klasseskillene når lommeboka og familiebakgrunn dikterer mer enn skolen.

Først hadde vi huslæreren, så fikk vi fellesskolen. Nå har vi forskjellsskolen OG huslæreren. Ikke rart at elevene går i bakken, med alt dette læringstrykket. Vi er ikke greie med de flotte ungdommene våre. Tilgi oss ikke, vi burde vite hva vi gjør.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder