Kommentar

Paven besøker Sverige: Tilnærming etter 500 års kirkesplid

Av Yngve Kvistad

Når pave Frans kommer til Lund mandag, er ingen ting tilfeldig. Heller ikke datoen.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over tre år gammel

Pavebesøket i Sverige er historisk. Ikke fordi det er den sittende pavens første reise til et skandinavisk land. Men fordi visitasen er en økumenisk markering av det kristne fellesskapet mellom katolikker og protestanter, og at den finner sted den 31. oktober.


"Motsetningsforholdet mellom katolikker og protestanter har helt opp til vår tid blitt skrevet inn i historiebøkene med blodig penn.

Det var den 31. oktober i 1517 at den da 33 år gamle munken Martin Luther skal ha slått opp sine 95 teser på en kirkedør i Sachsen.

Les også: Kampen mot kristendommen

Hvorvidt han gikk fysisk til verks med hammer og spiker på døren til slottskirken i Wittenberg, som anekdoten vil ha det til, er høyst usikkert. Det var like fullt på denne dag at han sendte ut sine diskusjonsteser til erkebiskopen av Magdeburg og Mainz og andre fremskutte prelater, der han protesterte mot kirkens utbredte handel med avlatsbrev.

Kick-off

Med dette startet den store omveltningen i Europa, den som førte til splittelse mellom de evangeliske kirker og Den romersk-katolske kirke. Den offisielle dato for reformasjonens begynnelse er 31. oktober.

Neste år er det 500 år siden Martin Luther utløste dette oppgjøret med pavekirken.

VG-kommentar: Paven og patriarken

Så at pave Frans – St. Peters etterfølger og øverste åndelige leder for vestverdenens eldste institusjon – kommer til vårt naboland for å delta i det som må kalles tidenes kick-off av et 500-årsjubileum, er en begivenhet som overgår vår tabloide fatteevne.

Jeg skal likevel gjøre et forsøk på å forklare hvor stort, og ikke minst hvor viktig, dette besøket er.

Signaler og symboler

Symbolikken, for å begynne med den, er uhyre relevant. Som overhode for en dypt konsensusstyrt organisasjon og et symboltungt system der hver minste håndbevegelse, hver habitt og hvert eneste ord tolkes og forstås inn i en teologisk og historisk kontekst, er pavens velsignelse – i enhver forstand – av dette fellesarrangementet svært betydningsfull.

Offentliggjøringen av pavens deltagelse ved markeringen i Lund var i seg selv var et første tegn. Den fant sted 25. januar, på festdagen for apostelen Paulus’ omvendelse – vår Pålsmesse på primstaven, en viktig dato med forbindelser til det økumeniske arbeidet.

Les kommentaren: «Den pragmatiske pave»

Hans hellighets fysiske tilstedeværelse er likevel det klareste signalet. Det kan på ingen måte overvurderes. En tydeliggjøring av et helt konkret veivalg: Den romersk-katolske kirke har en pave som ikke bare snakker om hvor fint det kunne vært om katolikker og protestanter søkte nærmere sammen. Han nøyer seg heller ikke med fromme ønsker og løse intensjonsavtaler. Pave Frans gjør noe med det.

Globalt anliggende

Den aktive deltagelsen i Lund er en manifestasjon av begynnelsen på slutten av et halvt tusen års kirkelig splittelse. Selv om det hele finner sted i Sverige er ikke dette et svensk anliggende, men et globalt.

VG-kommentar: «Fattig-Frans og superkjendis»

For også valget av Lund er symbolmettet. Det var her Det Lutherske Verdensforbund (LVF) ble stiftet. Sammenslutningen av i alt 145 protestantiske kirkesamfunn i 79 land teller ca. 72 millioner medlemmer, og hovedkvarteret ligger i dag i Genève.

Begivenheten i Lund er en konkret videreføring av rapporten som LVF og Vatikanets råd for kristen enhet sendte ut i 2013: «Fra konflikt til fellesskap – sammen i håpet» er også historisk, i den forstand at det er det første felles dokument som gir en omforent beskrivelse av historien og intensjonen med reformasjonen.

Katolikker og lutheranere har riktig nok ført en teoretisk tilnærming gjennom snart fem tiår, men det er pave Frans som aktivt har satt i gang det praktiske arbeidet og intensivert prosessen.

Blodig historie

«Han er dristigere enn pave Benedikt», fremholder postdoktor og ekspert i Den katolske kirke, Jakob Egeris Thorsen ved Aarhus Universitet overfor den danske avisen Kristeligt Dagblad. «Men tiden jobber også for pave Frans, for i lutherske kirker som den finske, svenske og amerikanske, er det en økende interesse for å gjøre felles ting sammen med katolikkene», sier Thorsen, som legger til at det er en tydelig velvilje fra begge sider nå.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Slik har det ikke alltid vært. Motsetningsforholdet mellom katolikker og protestanter har helt opp til vår tid blitt skrevet inn i historiebøkene med blodig penn. Fortsatt er det ytterliggående protestanter og like uforsonlige katolikker som nekter å anerkjenne hverandre, og ser seg tjent med å dyrke konfliktene.

Fundamentalister og ekstremister finnes i alle leire, og de kjennetegnes ved denne uviljen til å se saker fra flere sider. Det er interessant at det er en 79-årig pave fra Argentina som våger å utfordre noen av disse religiøse dogmene.

Forsoning

Jesu Kristi Vikar lander i Malmö klokken 11 mandag morgen, der han blir tatt imot av Sveriges statsminister Stefan Löfven. Deretter skal pave Frans møte den svenske kongefamilien på Kungshuset Slott i Lund.

Halv tre deltar han ved den økumeniske gudstjenesten i Lunds Domkyrka før han et par timer senere slutter seg til et felleskirkelig arrangement i Malmö Arena. Dagen etter er paven til stede ved en katolsk messe på Swedbank stadion i Malmö, innen han returnerer til Italia klokken kvart på ett.

I løpet av det hektiske døgnet i Sverige skal pave Frans og LVF-president Munib Younan, biskop av Jordan og Det hellige land (som omfatter kristne menigheter både i Israel og Den palestinske stat), undertegne et kommuniké som innleder 500-årsminnet for reformasjonen.

Men fortsatt vil mange avklaringer gjenstå; det vil handle om alt fra sakramentsforståelse til spørsmålet om kvinnelige prester.

Det viktigste signaler er likevel det uttrykte ønsket om å legge konflikter bak og søke sammen igjen; at det finnes en frigjørende kraft i forsoning.

Les også

  1. Også pønkernes pave

    Som to gamle kjenninger sto de der med sine bredeste smil og holdt hverandre i hendene: Pave Frans (76) og Patti Smith…
  2. Vatikanet får bank av paven

    Ingen er lenger i særlig tvil om at pave Frans faktisk er i stand til å reformere Den hellige stol.
  3. Kommentar: – Va' det du, Jesus?

    Var det en helgen CIA fikk myrdet for 35 år siden? Pave Frans tror det.
  4. Paven mener kristne bør beklage overfor homofile

    Pave Frans' «Hvem er vi til å dømme?»-svar anses som et stort gjennombrudd.
  5. Pave Frans i ny bok: Beskriver korrupsjonen som en ødeleggende tilstand: Bokanmeldelse: Pave Frans: «Guds navn er barmhjertighet»

    Pave Frans maner til barmhjertighet og en ydmyk tro når han i dag slipper bok.
  6. Pave Frans i åpenhjertig intervju: - Jeg har fem år igjen

    PARIS (VG) Pave Frans er lei av å være pave. Guds sendebud på jord og overhode for 1,1 milliarder katolikker, er lysten…

Mer om

  1. Pave Frans
  2. Religion
  3. Livssyn
  4. Sverige
  5. Den norske kirke

Flere artikler

  1. Klokkene ringer for Midtøsten

  2. – Dypt problematisk, Hareide!

  3. Klovner i kamp

  4. Toppmøtet i Lund: Pavebesøket: en forsoningsakt ingen i hele verden har vært med på før

  5. En god tradisjon

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder