GRETA-FEBER: – Ja, jeg er blitt radikalisert av Greta Thunberg. For hun ber om raske og omfattende endringer. Hun fokuserer ikke på hva som må gjøres, rent konkret, men gir en følelse til mange om at det brenner under føttene våre, og at vi må gjøre noe raskt, skriver forfatteren, i dette innlegget i kronikkserien for unge, «25 under 25». Foto: Mattis Sandblad

Debatt

«25 under 25»: – Jeg er blitt radikalisert av Greta Thunberg

Det er fint å kunne gjøre som man vil, men ofte trenger jeg et lite dytt for å ta de valgene som er rette, men ikke alltid like behagelige. For eksempel en avgift som gjør fly og biff dyrt, og en subsidie som gjør tog og vegetarmat billig. Og det er her våre folkevalgte kommer inn.

HAAKON GUNLEIKSRUD (22), student

Jeg er en av de som er på veg ut av de unges rekker. Med det kommer en nærmest uunngåelig dragning mot det mindre radikale, mer pragmatiske og lavmælte. Nyanser og innestemme blir å foretrekke fremfor demonstrasjoner og flammende taler. 

Uavhengig av om man synes det er trist at man «svikter» sine gamle idealer, eller om man synes det er flott at man ser andre siden av saken og blir «gammel og klok», skjer dette de fleste. Undertegnede inkludert.

Allikevel er det et spørsmål der jeg har beveget meg i motsatt retning. Når det kommer til hvordan vi kutter mest mulig i klimagassutslippene skal jeg helt ærlig innrømme at jeg er blitt radikalisert av Greta Thunberg 

For Greta Thunberg har bedt om raske og omfattende endringer. Hun fokuserer ikke på hva som må gjøres, rent konkret, men har gitt en følelse til mange om at det brenner under føttene våre, og at vi må gjøre noe raskt. 

les også

Leserinnlegg fra Lillestrømelev: – Støtter NRK 110 prosent!

Haakon Gunleiksrud. Foto: PRIVAT

les også

Reagerer kraftig på Facebook-post om tiåring: – Beklager at vi har sånne politikere

Med andre ord har hun hevet standarden for hvor langt man er villig til å gå for å kutte i klimagassutslipp. Mange som tidligere kun holdt seg til lavterskelsklimatiltak som enkel resirkulering og en kjøttfri brunsj i ny og ne, har trolig nå større tilbøyelighet til å gjøre det som svir, men som også monner. Det er kanskje ikke så ulogisk at jo høyere klimaaktivistene skrur opp varmen under føttene på vanlige folk, jo flere kutter i kjøttforbruket, bilbruken og flyvningen. Dette handler egentlig ikke om akkurat hva som blir gjort, men at frykt, sinne, angst og skam gjør at folk får farten opp og tåler litt ubehag for klima sin del.

Greta Thunberg og mange andre født på slutten av 90-tallet eller senere blir ofte møtt med den ubehagelige realiteten at om vi i Norge faktisk skal gjøre noe som vil påvirke klimagassutslippene, vil konsekvensene være mildt sagt utrivelige. Skal vi øke CO2-avgiften vil svært mange bedrifter gå konkurs og tusenvis av mennesker vil miste levebrødet sitt. Skal vi ha høye avgifter på bilkjøring og flyvning vil det i verste grad føre til at kun de rike kan fly og kjøre inn i byene. Skal vi gjøre et seriøst kutt i klimagassutslippene vil det nødvendigvis føre til lavere levestandard for veldig mange nordmenn.

les også

Greta og gamle gubber

Særlig Høyre er flittige til å trekke frem disse dilemmaene. Og det er bra. Det betyr at klimaaktivistene blir tatt på alvor. Men mitt svar er ja. Jeg er villig til å ta konsekvensene av reelle kutt i utslippene. 

Bompenger og flyseteavgift er usosialt. Ja, men beklager, det er folk flest i Norge som forurenser mest, siden folk flest har råd til bil og fly. Vindmøller er skadelig for naturen i nærmiljøet. Ja, men beklager, det er et lokalt problem; mens klimakrisen er et globalt problem. Det vil bety store kutt i velferden, kulturen og utdanning. Ja, men beklager.

Det er ganske sikkert at handlinger som du og jeg gjør i hverdagen vår har lite å si i det globale perspektivet, men kan ha enorme konsekvenser for enkeltlivene våre. Det som forbedrer livene våre, men er negativt for kloden, virker fra bakkeperspektivet som en dråpe i fjorden. Selv opplever jeg ofte at livet vil langt bort ifra læren. Jeg synes jo egentlig at jeg burde vært fulltidsvegetarianer, men det er grådig deilig med den ostepølsen som atpåtil er på tilbud. Jeg kan jo ta toget når jeg skal hjem til jul, men tar jeg fly så slipper jeg å få så vondt i ryggen.

les også

Maren (22): – Snakk om noe annet enn bompenger!

les også

«25 under 25»: – Vi klimastreiker fordi vi må!

Vi mennesker er late, irrasjonelle, iblant trivelige vesener. Noen av oss er såpass disiplinerte og prinsipielle at vi i stor grad lever slik vi burde. De fleste, undertegnede inkludert, er ikke like rette og ranke. Ofte trenger jeg rammer og eksterne incentiver for å nå målene mine. Ikke på alt, selvsagt. Det er fint å kunne hovedsaklig gjøre som man vil, men ofte trenger jeg et lite dytt for å ta de valgene som er rette men ikke alltid like behagelige. For eksempel en avgift som gjør fly og biff dyrt, og en subsidie som gjør tog og vegetarmat billig. Og det er her våre folkevalgte kommer inn.

Stortingsrepresentanter og andre som tar beslutninger som påvirker flere enn kun dere selv. Her er min fullmakt til å sette i gang med (nesten) så radikale klimatiltak dere vil. Gjør det slik at det svir for meg å ikke leve klimavennlig. Ellers kommer jeg til å forurense så mye jeg ikke orker. Plusspoeng om dere får gjort noe med de store selskapene og organisasjonene som står for langt mer av utslippene enn det selv vanlige nordmenn gjør.

Så for meg er det altså klart at omfattende endringer må skje. Problemet som står igjen, og som jeg ikke har et godt svar på er: Selv om jeg tar et valg om å senke levestandarden og gjøre mange ubehagelige tiltak, har jeg rett til å ta det valget for andre også? Sannsynligvis ikke, men det må trolig til.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder