ALLE FOR ÉN: – For de av oss som forsvarer Nato, er det gode grunner til å stille opp både humanitært og militært, skriver Aps Anniken Huitfeldt. Foto: Hallgeir Vågenes

Debatt

Vi klarer oss ikke best alene

Når Frp, Rødt og SV er enige om å trekke norske soldater ut fra Irak raskest mulig, er det grunn til å minne om våre allianseforpliktelser og at kampen mot IS ble vunnet gjennom militær innsats.

ANNIKEN HUITFELDT, stortingsrepresentant (Ap)

Da den såkalte Islamske staten erklærte sitt kalifat i 2014 hadde den verste terrororganisasjon i moderne tid fått fotfeste i store landområder. Kurdisk og arabisk sivilbefolkning i Irak ble hardest rammet, men i årene IS var på sitt sterkeste så vi også en rekke terroraksjoner og terrorrekruttering på europeisk jord.

Årsaken til IS’ framvekst henger sammen med den amerikanske Irak-invasjonen i 2003. Daværende statsminister Kjell Magne Bondevik og Arbeiderpartiet med Jens Stoltenberg i spissen hindret at Norge deltok i Irak-krigen. Høyres utenriksminister og forsvarsminister støttet deltakelse i den USA-ledede invasjonen. Frp beklaget at Norge ikke deltok. Selv om allierte land som Danmark og Storbritannia deltok i 2003, må Norge alltid ta selvstendige beslutninger om hvilke operasjoner vi deltar i. Den norske beslutningen om ikke å delta var klok og ble tatt på tross av sterkt amerikansk press.

Da de utenlandske styrkene trakk seg ut av Irak i 2011, regnet mange med at terroraksjonene i Irak ville avta, men det motsatte skjedde. Ustabiliteten som hadde blitt skapt av invasjonen og maktvakuumet som oppsto etter at amerikanerne senere trakk seg ut, ga grobunn for rekruttering til IS, særlig i Iraks sunnimuslimske områder. Iraks egne forsvarsstyrker maktet heller ikke å stå imot IS.

les også

Forsker: Irak-soldatene kan være hjemme igjen i løpet av 2020

Negative erfaringer fra operasjonene i Irak i 2003 og Libya i 2011 førte til at Nato-land lenge vegret seg for å gripe inn da IS vokste seg sterkt. Militære virkemidler kan i verste fall øke oppslutningen om ytterliggående terrororganisasjoner fordi vestlige soldaters tilstedeværelse kan provosere sivilbefolkningen.

SV-leder Audun Lysbakken sier at Norges rolle ikke er å delta militært i Midtøsten. Men den gangen IS sto rett utenfor døra til den kurdiske befolkningen i Nord-Irak, ba ikke kurderne om varme tepper og støtteerklæringer. De ba om militær bistand. Den norske Telemarksbataljonen gjorde en svært solid innsats med å trene de kurdiske styrkene. Førstehjelp i felt var en viktig del av treningen. De kurdiske soldatene ville lære å redde livet til medsoldater som ble såret i kampene mot IS.

Grunnleggende våpentrening var også viktig. De kurdiske styrkene utviste et enormt mot, men soldatene var uerfarne – de fleste hadde egentlig sivile jobber. Kurderne i Irak og Syria viste seg å bli helt avgjørende i kampen mot IS.

Vi må erkjenne at IS ble bekjempet militært. I møte med trusselen fra IS fantes det ingen ideelle handlingsalternativer. Det er alltid mange negative effekter ved militære bidrag, men det var først når vestlige land engasjerte seg militært – på invitasjon fra Iraks regjering – at IS ble nedkjempet.

les også

Offiser: Nær ved at soldater ble drept i Irans angrep

Frps Christian Tybring-Gjedde er enig med Lysbakken i at Norge ikke bør engasjere seg militært i Midtøsten. Men i motsetning til SV og Rødt er hans parti for norsk Nato-medlemskap. Da bør Tybring-Gjedde ta innover seg hva solidaritet i Nato-alliansen handler om. Mens vi i Norge opplever størst sikkerhetstrussel i nord, opplever Nato-landene i sør å være mer utsatt for terrororganisasjoner i Midtøsten og Nord-Afrika. Hvis ikke vi ønsker å stille opp i kampen mot deres største sikkerhetstrussel, kan vi ikke regne med at de vil stille opp for oss i våre nærområder.

Vi så hvilket maktvakuum som oppsto i de kurdiske områdene i Nord-Syria etter at kampene mot IS var over og USA trakk seg ut. Amerikanerne hadde lenge bedt europeiske land ta større ansvar i området, men ingen takket ja til invitasjonen. Trekker vi nå ut 5000 soldater raskt fra Irak, kan et tilsvarende maktvakuum oppstå og IS gis mulighet til å gjenoppstå. Vi skal trekke ut norske soldater fra Irak i det øyeblikket Iraks regjering ikke lenger ønsker oss der eller sikkerheten for våre soldater ikke kan ivaretas.

les også

Slik ble den norske IS-kvinnen hentet ut av Syria

Norge kalles gjerne en humanitær stormakt, men vi har også lang tradisjon for å delta militært for å skape stabilitet for sivilbefolkningen. Rett etter andre verdenskrig sendte et krigsherjet Norge soldater til de britiske områdene i Tyskland gjennom Tysklandsbrigaden. Etter krigen var det mange gode grunner for heller å konsentrere oss om oss selv. Men den gang handlet det også om å stille opp i Tyskland for å få sikkerhetsgarantier tilbake fra britene: Vi ville få hjelp i våre havområder i nord, dersom vi stilte opp for dem i Tyskland.

Det samme handler Nato-solidariteten om i dag. Når spenningen øker i våre nærområder er det ikke uten videre gitt at vi utelukkende skal konsentrere oss om det som skjer her hjemme. Da kan det være økt behov for at vi stiller opp for de som skal komme oss til unnsetning i en eventuell krise. Selvfølgelig skal vi gjøre egne vurderinger av hvilke operasjoner vi deltar i. Det er også riktig å si fra når våre allierte selv bidrar til å eskalere konfliktnivået i Midtøsten.

Men for de av oss som forsvarer Nato, er det gode grunner til å stille opp både humanitært og militært. Vi klarer oss nemlig ikke best alene.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder