MOT RASISME: – I går hadde jeg personlig veldig lyst til å delta på markeringen mot rasisme, og for å vise at alle liv har like mye betydning. Jeg avsto av hensyn til smittevernreglene. Tilfeldig i byen, traff jeg noen av demonstrantene. Da var det riktig for meg å si at alle i Norge skal føle at de har regjeringens fulle støtte når det gjelder kampen mot rasisme, skriver likestillingsminister Abid Raja. Foto: MATTIS SANDBLAD

Debatt

Kamp mot all rasisme, der du jobber, der du bor!

«Hudfargen min skal ikke definere meg, men karakteren av min personlighet», sa Martin Luther King, et av mine store forbilder. Jeg skal heretter stolt kalle meg nordmann, og ikke «brun nordmann». Jeg oppfordrer alle som tilhører etniske minoriteter og som føler seg som nordmenn å gjøre det samme.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

ABID Q. RAJA, likestillingsminister (V)

Rasisme og diskriminering frarøver mennesker retten til å leve frie liv. Det er både krenkende og sårende å bli utsatt for rasisme og diskriminering. Det er nedverdigende, påfører smerte, frarøver en muligheter i livet. Det svekker ikke bare menneskers muligheter til å få jobb, for å lykkes i livet, men kan også påføre skader på ens selvtillit og selvfølelse.

Ikke minst er rasisme direkte farlig for enkeltmennesker som blir utsatt for rasistiske handlinger og angrep, og rasisme er skadelig for samfunnet som helhet. Ikke bare fordi rasistiske holdninger og rasistiske ytringer kan lede til rasistiske handlinger, men også fordi det skader det samholdet og fellesskapet vi ønsker å bygge.

Abid Q. Raja. Foto: Frode Hansen

I et godt samfunn som det norske, er det usynlige, men sterke lojalitetsbånd i befolkningen. Folk som ikke kjenner hverandre og aldri har møtt hverandre føler likevel empati med hverandre på tvers av bygrenser, eller uavhengig av hvor i distriktene du bor. Det er følelse av lojalitet og tilhørighet til landet og til folk som bor i landet. Rasismen forsøker å ødelegge denne følelsen av samhold og fellesskap. Derfor er kamp mot all rasisme ikke en kamp bare for dem som selv utsettes for rasisme, men for oss alle.

For å illustrere: Det er traumatisk for et barn med mørk hud å bli utsatt for rasistiske ytringer i skolegården. Men samtidig er det faktisk også tragisk for det barnet som kommer med rasistiske utsagn. Ingen av barna våre fortjener dette; hverken de som lærer av sine foreldre å hate og omtale andre som negere, pakkiser, svartinger, jøder, muslimer, homoer, ei heller de barna som er fargede, jøder, muslimer eller homofile. 

les også

Bekymret før markering i Stavanger: Tusenvis demonstrerer

Ingen av oss kan eller bør glemme 22. juli. Mange har kanskje ikke moskéangrepet i Bærum like sterkt i minne, blant annet fordi gjerningsmannen mislyktes i å gjennomføre det politiet har tiltalt han for – en terrorhandling! Men han drepte sin stesøster. Hun var adoptert. De to terroristene har noe til felles: hat mot muslimer, innvandrere og folk med en annen hudfarge enn dem selv. Og at de ønsker nettopp å skade vårt samhold og fellesskap i trygge Norge. Med sine handlinger, som springer ut av deres hatefulle holdninger, ønsker de å rokke ved det tillitssamfunnet som Norge er. De ønsker å ødelegge de usynlige lojalitetsbåndene mellom oss nordmenn med ulike farger og fasonger, og mellom befolkningen og styresmaktene. 

I går hadde jeg personlig veldig lyst til å delta på markeringen mot rasisme, og for å vise at alle liv har like mye betydning. Jeg avsto av hensyn til smittevernreglene. Tilfeldig i byen, traff jeg noen av demonstrantene i Oslo. Da var det riktig for meg å si at alle i Norge skal føle at de har regjeringens fulle støtte når det gjelder «kamp mot all rasisme, der du jobber der du bor!», som stadig nye generasjoner antirasister har sagt i demonstrasjonstogene i årevis. Som likestillingsminister og glødende antirasist er jeg stolt av å kunne si at hele den norske regjeringen står samlet bak våre handlingsplaner mot rasisme og mot antisemittisme, og jeg på vegne regjeringen jobber nå med å lage en egen handlingsplan mot muslimhat.

Det finnes såkalt etniske nordmenn som er skeptiske til innvandrere, folk med en annen hudfarge, og kanskje spesielt muslimer. Redselen og frykten behøver ikke nødvendigvis å være rasistiske av den grunn. Mytene og fordommene går dessuten også den andre veien, for det finnes også innvandrere, mørkhudede og muslimer som kategoriserer etniske nordmenn på en stereotyp måte. 

les også

Video viser brutal pågripelse i USA

Vi har derfor en felles dugnad foran oss. En dugnad som krever at vi strekker oss for å se den andre, for å forstå den andre. Den andre som ser litt annerledes ut enn oss selv, har for det første mer til felles med oss enn vi antar og frykter. Og det som ser annerledes ut ved den andre er videre kanskje ikke så farlig likevel. Toleranse er å kunne tåle det som er annerledes. Det som er annerledes er kanskje fremmed og fjernt, men det er ikke nødvendigvis farlig, truende eller illojalt. Vi må finne styrke i at vi er annerledes, men vi er likevel forent om det meste, og iallfall om det viktigste. 

Det å være antirasist betyr selvsagt ikke at du aksepterer negativ sosial kontroll, for eksempel i innvandrermiljøer. En antirasist er selvsagt imot tvangsekteskap, imot kjønnslemlestelse, imot kroppslige avstraffelser i religionens navn, og en antirasist er selvsagt også imot islamistisk ekstremisme. Du trenger altså ikke like islam for å være antirasist! Religionskritikk og debatt er ikke rasisme. Religionskritikk er en viktig del av den legitime og nødvendige ytringsfriheten, rasisme derimot, er ikke det.

Å være kritisk til innvandring gjør deg heller ikke til rasist, ei heller fortjener legitime debatter at de forsøkes kneblet med rasismeanklager. I et godt samfunn skal det være rom for å være imot innvandring, men i et godt samfunn skal det ikke være mulig med ren og skjær rasisme. Alle skal tåle åpen og ærlig innvandringsdebatt og religionskritikk, men ingen skal måte tåle rasisme og muslimfobi!

les også

Hkeem om demonstrasjonen: – Historisk

Jeg er stolt av å kalle meg selv nordmann. Og jeg har fortalt at jeg har mange ganger følt på engstelse forbundet med å kalle meg nordmann, fordi enkelte etniske nordmenn reagerer negativ på det. Av frykt for å støte noen, har det hendt at jeg har tilpasset hvordan jeg omtaler meg selv på. Jeg har i mange år kalt meg «brun nordmann», eller «ny nordmann», til tross for at jeg er født i Norge og har levd hele livet i Norge. Noen ganger gjør vi det lett for oss selv, for å unngå å provosere og støte folk.

Men det bør ikke være slik, det må jeg ærlig innrømme. Det bør ikke være hudfargen min som definerer meg, men karakteren av min personlighet, sa Martin Luther King, en mann med sterkt pågangsmot.

Derfor skal jeg heretter stolt kalle meg nordmann, og jeg oppfordrer alle som tilhører etniske minoriteter og som føler seg som nordmenn å gjøre det samme. Så oppfordrer jeg de som blir støtt av dette å tenke over hva de egentlig støtes av? Støtes de av etniske minoriteter ønsker å være gode nordmenn? Støtes de av at etniske minoriteter ønsker å tilta seg verdier som ytringsfrihet, likestilling og demokratisk sinnelag? Bør alle bli bedømt ut fra karakteren av deres personlighet, eller ut fra hudfargen?

Norge er et godt land for de aller, aller fleste, og Norge består hovedsakelig av gode mennesker med sunne holdninger. Men også vi har fremdeles en jobb å gjøre, for samfunnet vårt har også forbedringspotensial. Ikke alle i Norge føler landet deres er gode mot dem, ikke alle vokser opp i en verden fri for rasisme. Men alle fortjener å vokse opp fri fra rasisme og diskriminering; det gjelder både Ola og Kari, og Piotr og Fatima.

Som trebarnsfar, og med et fosterbarn i tillegg, vil jeg derfor på en dag som denne, dagen etter store demonstrasjoner verden over, gjøre ett av mine forbilders ord til mine egne: «I have a dream that my four little children will one day live in a nation where they will not be judged by the color or their skin, but by the content of their character.» Jeg tror vi i Norge er det landet i verden som er nærmest til å klare dette. Og jeg håper vi kan være sammen om å forsøke å oppfylle denne drømmen i vår levetid. 

Les også

  1. Nå kan det snu!

    Donald Trump murer seg inne i Det hvite hus. Generaler går ut mot ham.

Mer om

  1. Rasisme
  2. George Floyd
  3. Diskriminering
  4. Tvangsekteskap
  5. Innvandring
  6. Islam

Flere artikler

  1. Rasisme er tabu

  2. Regjeringen bekjemper rasisme

  3. Rasisme-debatten: – Jeg kjenner meg ikke igjen

  4. Hvorfor er frontene så steile i rasismedebatten?

  5. Raja vil kalle inn NIF til møte om rasisme: – Det er alarmerende

Fra andre aviser

  1. Debatt: – De fleste i Norge er rasister, og Norge er et rasistisk land

    Bergens Tidende
  2. Jeg som hvit person blir aldri behandlet urettferdig på grunn av hudfargen min

    Aftenposten
  3. Debatt: – Norge er ikke et rasistisk land

    Bergens Tidende
  4. Amerikansk kan ikke oversettes til norsk

    Fædrelandsvennen
  5. Å trekke stigen opp etter seg

    Fædrelandsvennen
  6. Alason (Ap) reagerer på anklage om strukturell rasisme i politiet

    Fædrelandsvennen

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no