Avstanden mellom Arbeiderpartiets festtaler og den faktiske klimapolitikken har vært urovekkende og avslørende stor de siste dagene, skriver SVs finanspolitiske talskvinne. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Debatt

Sliding doors

Arbeiderpartiets knefall for oljeindustrien de siste dagene viser at partiet er i ferd med å bli stående igjen på perrongen.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

KARI ELISABETH KASKI, stortingsrepresentant (SV)

Filmen «Sliding doors» fra 1998 handler om Helen, spilt av Gwyneth Paltrow. Hun blir overraskende sagt opp på jobben, og løper for å ta toget hjem. Fra hun ankommer perrongen på togstasjonen spiller to scenarier seg ut: I det ene scenariet rekker hun toget før dørene glir igjen, og kommer hjem og finner kjæresten i seng med en annen kvinne. I det andre scenariet rekker hun ikke toget og kommer hjem etter at kvinnen har dratt.

Livet hennes utvikler seg veldig ulikt, avhengig av om hun rakk å komme seg innenfor skyvedørene på toget eller ikke. I det første scenariet kaster hun ham ut, og får gradvis et bedre liv. I det andre scenariet utvikler hun en mistenksomhet mot kjæresten, og et dårlig samliv.

Norges «Sliding doors» kommer i 2021, ikke i form av en film, men i form av et stortingsvalg. Parallellen er åpenbar: Spørsmålet om man rekker toget eller ikke vil være svært avgjørende for resten av handlingen: Om hvor alvorlig man tar det nasjonale klimaansvaret, om hva man legger av engasjement for å skape nye arbeidsplasser og plassere klimatrusselen som den største utfordringen i vår tid.

Kari Elisabeth Kaski. Foto: Tore Kristiansen

les også

Ap-Raymond om Ap-ja til E18: Bare trist

Tre saker den siste tiden viser at det ikke er åpenbart at alle er på dette toget:

  • Stortingsflertallet har sagt ja til å flytte grensen for oljeboring lenger nordover.
  • Stortingsflertallet sier ja til å bygge en monstermotorvei mellom Sandvika og Lysaker, mot det lokale folkevalgte flertallets tydelige vilje.
  • Stortingsflertallet sier ja til det som tegner seg til å bli en uansvarlig generøs redningspakke til oljeindustrien, i en periode hvor vi trenger oljekompetansen i framtidas næringer.

I alle tre tilfellene har SV sagt nei, mens Arbeiderpartiet har vært pådrivere. Ap har gitt regjeringen klarsignal til å forandre grensa for oljeboring til å inkludere flere sårbare områder. De har valgt å overkjøre lokale miljøinteresser og lokale myndigheter for å få på plass en av mange svært uønsket motorvei. Og de har jobbet svært aktivt for å innfri kravene fra oljeindustriens forsvarere og lobbyister.

Avstanden mellom Arbeiderpartiets festtaler og den faktiske klimapolitikken har vært urovekkende og avslørende stor de siste dagene.

les også

Ap godtar regjeringens iskant

Det burde være unødvendig å minne om, men Norge har blant de beste forutsetningene for å få til et grønt skifte. Vi har penger, vi har kompetanse, vi kan store prosjekter. Oljevirksomheten spiller en sentral rolle i denne omstillingen. Fordi folkene og kompetansen kan brukes i mange andre næringer. De kan prosjekter, de kan teknologi. En undersøkelse av Tekna for noen år siden utført blant over 1000 ingeniører i norsk oljevirksomhet viste at 85 prosent av dem har utdanning som kunne vært brukt i andre næringer. Tre av fire har kompetanse som er relevant for miljøteknologi.

Likevel velger Arbeiderpartiet å bli stående på plattformen. Det er ikke bare trist, det kommer over tid til å gjøre mer vondt enn å bli med på toget. Fordi ved å utsette det uunngåelige skaper de en enda større omstillingssmerte for de det angår. Hvert tapte år for omstilling kommer til å kjennes på kroppen, for mange. På et tidspunkt kan vi ikke fortsette på denne måten: å gi oljevirksomheten alt det de peker på, mens grønne næringer, jernbanen, fornybar energi og kollektivtransport omtrent må stå på med lua i hånden.

les også

Rundlurt av Røkke og co.

Bill Clinton sa engang at «jeg kan ikke garantere at du vil beholde dagens jobb, men jeg skal gjøre alt jeg kan for å skape deg en ny». Den målsettingen burde henge på enhver politikers vegg. Den rødgrønne retningen burde – i en periode hvor vi styrer mot tre graders oppvarming av jorda – være å bruke all energien på å skape nye jobber. Gjennom aktiv industripolitikk og en større vilje til å ta verktøykassa i bruk kunne venstresida med Arbeiderpartiet og SV fått til noe større enn de grå forlikene Arbeiderpartiet nå gjør med Høyre og regjeringen.

Likheten mellom amerikansk film om samlivet i 1998 og norsk virkelighet i dag er at dørene er i ferd med å smelle igjen, og at toget forlater perrongen. Begge deler er en historie om at man vinner mer på å se realitetene i øynene nå og ta grep tidlig, framfor å ikke se, og la det kjipe vokse seg stort og vondt.

Forskjellen er at vi har et valg om vi vil velge å rekke toget eller ikke.

Mer om

  1. Olje og gass
  2. E18
  3. Iskanten
  4. Sosialistisk Venstreparti (SV)
  5. Arbeiderpartiet (Ap)

Flere artikler

  1. Vi skal skape jobber og kutte utslipp

  2. AUF gambler med industriarbeiderne

  3. Svarer Sandtrøen: Hele folket i arbeid

  4. Ap er på hælene i olje- og gasspolitikken

  5. Ap, SV, Sp og Rødt positive til statlig SAS-løsning

Fra andre aviser

  1. Ap mener Høyre har mistet troen på Equinor etter forslag om nedsalg

    Bergens Tidende
  2. Electric Region Agder – tid for handling

    Fædrelandsvennen
  3. Hvor går Norge?

    Fædrelandsvennen
  4. Ekspert: Slik kan Norge sikre oljeinntekter og få opp aktiviteten

    Bergens Tidende
  5. Kronikk: Norge bør heie på «oljå»

    Bergens Tidende
  6. Siv Jensen er ikke helt den vennen oljebransjen ønsker

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no