SVARER: På debatten om privat profitt hos de kommersielle barnehagene. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Debatt

Enkelttilfeller eller enkle beskyldninger?

Etter den siste tids kritikk mot privat profitt og underbemanning hos de kommersielle barnehagene har ledere hos Læringsverkstedet og Norlandia – to kommersielle barnehagekjeder – vist sin misnøye med denne kritikken.

Eirik Riis Mossefinn og Royne Berget, aksjonsgruppa Velferd uten profitt.

Det later til å herske en tvil blant kommersielle barnehagekonsern om hvorfor kritikken kommer – og hvorfor den kommer mot «deres» kjede. Derfor er det på tide å oppklare hva som er kritikkens skyteskive: barnehageeiere med profittmotiv, og systemet som tillater det. For bak alle skandaler og all profitt handler det om hvilken barnehagesektor vi ønsker oss: en der alle offentlige midler og foreldrebetaling går til barnas beste, eller en der noen få eiere tar ut fortjeneste og samtidig bruker sin markedsmakt på å skvise ut mindre aktører?

Parallelt med anklagene om mistenkeliggjøring og usaklige angrep dukker beskyldninger om at motstand mot velferdsprofitt baserer seg på anekdotiske bevis og enkelttilfeller opp. Men man trenger ikke lete lenge for å finne ut at konsekvensene er mye mer omfattende enn «enkelttilfeller» og «anekdoter». 

les også

Nei til profitt på velferd

I første rekke har vi alle lovbruddene som oppdages når det en sjelden gang føres økonomisk tilsyn. Nå sist med Akasia-kjeden i Bergen. Resultatet av Bergen kommunes tilsyn har ført til et krav om tilbakebetaling av 28 millioner kroner. Dette er ikke et enkelteksempel, men et i rekken av saker hvor private barnehager har blitt tatt for fusk med tilskudd og foreldrebetaling. 

Så kommer den store, men lovlige profitten, og den omfattende finansspekulasjonen, hos de store barnehagekjedene. Espira-kjeden har allerede blitt solgt flere ganger, med gevinster i hundremillionersklassen for eierne hver gang. FUS-barnehagene har blitt tømt for nesten en milliard kroner som eierne har brukt på investeringer i blant annet oljevirksomhet. Eierne av Læringsverkstedet tjente over 100 millioner kroner på barnehagevirksomheten både i 2017 og i 2018. Pengene ligger foreløpig i selskapet, men står til eiernes frie disposisjon. Norlandia-barnehagene har tidligere utbetalt 70 millioner direkte til eierne. Dette er ikke enkelteksempler. Det er ståa i de fire store, kommersielle barnehagekjedene vi har her i landet.  

les også

Rødt er garantisten for profittfri velferd

På toppen av dette har vi alle rapportene som viser den store lønnsomheten, den lave bemanningen og de mangelfulle arbeidsvilkårene i de kommersielle barnehagene. Disse rapportene er gjennomført av tunge aktører som BDO, Telemarksforskning, SSB og FAFO, og vitner om en fellesskapsfinansiert bransje som har blitt svært lønnsom for et fåtall eiere. 

Når store deler av det kommersielle feltet operer på lignende vis er det umulig å skille kritikk av kjedene fra kritikk av systemet – det er tross alt systemet kjedene vokser ut fra. Å løfte frem alle sakene om barnehageprofitt og lovbrudd er derfor ikke for å score billige poeng mot enkeltaktører, det er tvert imot å vise konkrete eksempler som avslører konsekvensene av dagens barnehagepolitikk. 

Kjedenes anklager om anekdotiske bevis og enkelttilfeller er også i utakt med den politiske realiteten og befolkningens holdninger til velferdsprofitt. Til og med dagens ellers så markedsliberale regjering anerkjenner at feilen ligger på systemnivå. I forslaget til endringer i barnehageloven beskriver den borgerlige regjeringen – med en Høyre-statsråd i spissen – hvordan barnehagesektorens sikre og stabile inntekter har ført til at private barnehager har blitt «et interessant investeringsobjekt for ulike typer investorer.» Regjeringen beskriver samtidig utfordringene med at de store kommersielle kjedene utvider sin markedsandel – fra 11 til 32 prosent fra 2007 til 2016. Bildet av de problematiske sidene med kommersielle barnehager bekreftes altså også av en «markedsvennlig» regjering som i stor grad støtter de kommersielle barnehagene.

les også

Det er et klarere skille i norsk politikk enn på lenge

Dessverre har regjeringen feil medisin på sykdommen de beskriver symptomene på. Blant forslagene de presenterer finner vi både innføring av fri etableringsrett, og økt konkurranse mellom barnehagene. Istedenfor å rette opp problemene regjeringen selv presenterer, vil dette heller forsterke dem. Dette fordi de store kommersielle selskapene har økonomiske muskler de små ideelle barnehagene ikke kan konkurrere med, og kommunen ikke har myndighet til å legge ned private barnehager ved overkapasitet. Om ikke barnehageloven endres med effektive virkemidler vil vi i årene som kommer oppleve flere skandaler og store fortjenester – og flere bortforklaringer og repetitive beskyldninger om «enkelttilfeller» og «anekdoter». 

Kritikken mot barnehageprofitt er ingen kritikk mot de ansatte i kommersielle kjeder, eller en spekulativ fremstilling basert på unntakstilfeller. De kommersielle barnehage-eiernes fortjeneste er fruktene av den norske barnehagepolitikken, og «enkelttilfellene» er så mange at de rett og slett ikke er enkelte. Dessverre synes regjeringen uvillig til å gjennomføre de lovendringene som faktisk vil føre oss mot et system til det beste for hele den norske velferdsstaten.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder