HAMSTREANGER: – Jeg har i grunn tenkt om meg selv som en person som ikke vil ha vansker for å følge det rette og rettferdige i krisetider, men sånn gikk det. Men jeg angrer! Og jeg skal skjerpe meg, skriver Ida Marie Haugen. Foto: Roger Neumann/VG, Sian O’Hara.

Debatt

Hverdagsbekjennelser i koronaens tid

Jeg kjøpte to ekstra pakker paracet på apoteket, snaue tjue minutter etter at jeg hørte Ernas krisetale. Da jeg kom hjem, takket jeg ja til Facebook-medlemskap i gruppa «Bli med på Norges største dugnad, ta en for laget» og raste mot hyttefolk med corona.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over 144 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

IDA MARIE HAUGEN, filosof

Handleposene jeg hadde med meg fra Meny én time etter Ernas krisetale, var tunge. Men jeg var sikker på å ikke bli avslørt. For jeg brukte ikke handlevogn, og dopapir var på tilbud, så jeg kunne i verste fall si at jeg kjøpte ekstra fordi det nettopp var tilbud. Jeg hadde mitt på det rene, sånn offisielt.

Idet jeg kom hjem, fortet jeg meg å slenge de to pakkene med dorull ned i kjelleren før min mer moralske ektemann så dem, og ville gi meg skjenn for å ha stjålet Min Nestes Dopapir. Men hvis jeg hadde sagt at jeg lukket kjellerdøren etter dette, så hadde det vært løgn. For andre ting som gjemmer seg der, er flere bokser italienske, hakkede gourmet-tomater, en flaske Farris, basmatiris nok til en liten landsby i India og en pakke knekkebrød.

Etter å ha lukket døren til kjelleren, klikket jeg meg inn på Facebook og takket ja til invitasjonen om å bli med i Facebook-gruppen «Bli med på Norges største dugnad, ta en for laget». Ikke lenge etter, klikket jeg liker på en status som kritiserte lange køer på svenskehandel i Sverige. 

Så leste jeg at treningsstudioene stengte, og jeg ble redd for å få flat rumpe, så jeg kjøpte noen treningsstrikk og annet hjemmetreningsutstyr.

les også

Viktigheita av å bruke deodorant i krisetider

Dagen etter fikk jeg hjemmekontor, inntil videre. Med gru oppdaget jeg at det nesten var tomt for kaffebønner. Rett inn på nett for å bestille kaffe i posten, unngå all smittedans. Etter å ha bestilt fire poser kaffebønner fra Tim Wendelboe innså jeg at det kunne ta lengre tid å få varene i pest-tider, men tanken på dagligvarekaffe i ventetiden føltes for ille. Så jeg heiv meg i bilen og durte inn til byen for å kjøpe en pose utsøkt, etiopisk kaffe på en relativt befolket kafe.

Etterpå tok jeg en pitstop på en dyrebutikk og hamstret 12 kilo hundefôr. Idet jeg lempet den svære sekken inn i bagasjerommet på bilen, og tenkte at «Nå får det være nok hamstring!», fikk jeg blikkontakt med utstillingsdukken i et klesbutikkvindu. Det bugnet av friske vårkolleksjoner.

Før jeg ante ordet av det, hadde jeg kjøpt to behagelig-å-ha-på-seg-på-hjemmekontor-bukser.

Jeg løp gjennom gangen og kastet buksene inn i skapet før mannen min så meg. Han hadde dog oppdaget de to ekstra pakkene med paracet, og understreket at man ikke må hamstre. På forsvarsautopilot dro jeg den moralfilosofiske slutning at: «Hvis det blir krise, så gir jeg det jo bort. Er det ikke bedre at jeg hamstrer, som vil gi det bort, enn sånne folk som tviholder på det sjøl da?»

Først da skilsmisseplanene gikk som rulletekst over pannen hans, innså jeg hvor absurd logikk dette var.

Mobilen ringte, det var min lungesyke venninne og hun ymtet om at jeg kunne ha coronasmittet henne sist helg. Hun hadde fått årets første feber på tross av alle vaksiner på planeten, og jeg var eneste hun hadde hatt kontakt med fra corona-fengselet sitt den siste uka, utenom lungelegen. Det var altså enten meg eller lungelegen som var synderen. Jeg tippet lungelegen. Og ja, han var suspekt, sa hun. Kalte ham en typisk øvre middelklasse Italia-farer, så hun skulle se i nåde til meg. Deretter lo hun hånlig av alle bildene fra butikkene med folk og handlevogner fulle av dopapir, og jeg lo anstrengt med mens jeg forsøkte å ikke tenke på dorullene i kjelleren.

Det er bjelker i den andres øyne, og bare en flis i min egen, tenkte jeg. Ikke lenge etterpå tenkte jeg, fremdeles med litt dårlig dopapirsamvittighet: «For noen stuharry folk!» om svenskehandlerne.

les også

Butikkene sier hamstringen har dempet seg: Slik forbereder Valdemar og Nora seg på hjemmekontor

Dorullen i mitt eget øye, gjentok jeg, for meg selv. Versus avløpsanlegget i den andres. Så følte jeg meg bedre da jeg hørte en eller annen helseautoritet si at folk i karantene burde «Holde seg hjemme, eller i hvert fall et godt stykke fra folk». Ingen har beordret meg i karantene, tenkte jeg, mens jeg forsøkte å glemme min risikogruppe-venninnes medtatte tørrhoste på telefonen. Og min sjelelige helse forbedret seg et hakk.

Jeg tok med meg hunden, og rett ut i skogen. Ingen smittes her, tenkte jeg, og slapp hunden løs. En lerke sang fra Oven, og mens jeg lyttet til den lystige melodien begynte hunden å løpe. Bort til en eldre mann på andre siden av jordet. Etterpå gikk det opp for meg at jeg bøyde meg ganske tett innpå fyren da jeg tok båndet på hunden igjen.

Jeg kjøper nok ikke ekstra doruller igjen.

Jeg har i grunn tenkt om meg selv som en person som ikke vil ha vansker for å følge det rette og rettferdige i krisetider, men sånn gikk det. Men jeg angrer! Og jeg skal skjerpe meg!

Men hvis du var meg så ville jeg ikke ha trodd deg helt 100 prosent.

Mer om

  1. Coronaviruset
  2. Butikker

Flere artikler

  1. Psykologer om hamstring: – Derfor vant dopapiret

  2. Samfunnets sanne helter

  3. Asko: – Bruker helgen til å fylle opp butikkene

  4. Skulle bare kjøpe brød: – Det var tilløp til kaos

  5. Utenfor fellesskapet

Fra andre aviser

  1. Hun måtte utvise en koronasmittet kunde. Nå kommer nye tiltak for å hindre smitte i butikkene.

    Aftenposten
  2. Hun måtte utvise en koronasmittet kunde. Nå kommer nye tiltak for å hindre smitte i butikkene.

    Bergens Tidende
  3. Dugnadsånden sprer seg i Norge: – Rørende å se hvor mange som vil hjelpe

    Aftenposten
  4. Debatt: – Nei, naboen din er ikke egoist

    Bergens Tidende
  5. Kjedene advarer mot hamstring. På denne butikken får du bare kjøpt tre av hver vare.

    Aftenposten
  6. Heia den vakre, voksende solidariteten

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder