REAGERTE: – Jeg leste kronikken. Det var mange følelser på en gang. Jeg var sint. Jeg var skuffa. Jeg var lei meg. Jeg var såret, skriver 18 år gamle Hannah Krohn Thrane. Foto: PRIVAT

Debatt

«Omsorgssvikt» anno 2019

Hvorfor skal kvinner ha dårlig samvittighet for å ha lederambisjoner? Eller for å ha ambisjoner i det hele tatt? Hvorfor det?

HANNAH KROHN THRANE (18), påstått offer for «omsorgssvikt»

Mandag 11.november 2019 publiserte NRK en kronikk med tittelen «Overklassens omsorgssvikt», skrevet av psykolog Eystein Victor Våpenstad. Tematikken omhandler en kvinnelig næringslivsleder. Han snakker om omsorgssvikt. Om mishandling. I kronikken dømmer han kvinners stilling i samfunnet.

Jeg leste tittelen og så på bildet. Det var et bilde av mamma. Min mamma. Men det ga ikke mening. Omsorgssvikt? Mamma? Nei, det er to helt ulike ting. Jeg leste artikkelen. Det var mange følelser på en gang. Jeg var sint. Jeg var skuffa. Jeg var lei meg. Jeg var såret. Alle disse følelsene på grunn av et menneske. Hans ytringer. Hans fordommer. Hans holdninger. Og han er en av mange. Dessverre.

les også

NRK trakk kronikk om Traaseth

Aller først ble jeg sint. Sint på psykologen. Typisk mannssjåvinist. Han var skarp og ufin i sine kommentarer. Ikke bare gikk han til angrep på mamma. Han gikk til angrep på meg og mine søsken. Han var direkte ubehagelig, og kom med hysteriske påstander. Ikke bare nevner han oss barna. Han beskriver oss. Uten noe som helst grunnlag. Det har han absolutt ingen rett til å gjøre. Han tar feil. Han hevder også at mamma har en holdning, og jeg siterer «barn er en pyntegjenstand man kan hente frem i finstasen på julekvelden for å skape den «riktige» julestemningen. Resten av året må de klare seg selv.» Hva? Hvordan? Hvorfor?

I tillegg skriver han at mamma tar i bruk «en primitiv, psykologisk forsvarsmekanisme», ved å la oss barna klare oss selv på noen områder ved tidlig alder. Så det faktum at jeg smurte min egen matpakke da jeg gikk i 3.klasse, det er feil. At jeg klarte å ta ut av oppvaskmaskinen. At jeg klarte å komme meg til trening selv. At jeg klarte å knyte skolissene mine. Det var vel også feil da. På hvilken måte er det faktum at jeg smører min egen matpakke et resultat av omsorgssvikt? Og hvordan i alle dager kan han hevde at dette er mishandling av barn? På hvilket grunnlag gir dette mening?

les også

NRK ytring-sjef: – Jeg har gjort en feilvurdering

Jeg tenkte over dette ordet. «Omsorgssvikt.» Wikipedia definerer omsorgssvikt som foreldres påføring av fysisk eller psykisk skade eller forsømmelse som fører til at barnets fysiske og/eller psykiske helse og utvikling er i fare. Altså at jeg og mine søsken har blitt utsatt for å ikke bli møtt med adekvat interesse, varme og emosjonell støtte, eller at vi er vitne til vold i hjemmet. Så det at jeg smører mine egne skiver. Smører mine egne ski. Smører meg selv inn med solkrem. Det er akkurat samme det. Det er omsorgssvikt.

Noe av det verste er at han sammenligner vårt liv, med livet til Christine Five Berg. Dette uten å vite noen ting om oss. Ikke engang vet han hva vi heter. Han hevder at vi har sluttet å klage og håpe, og at vi retter vårt savn for kjærligheter andre steder. Å hevde at vi har samme forhold til vår mor som Christine Five Berg har til sin, er helt ubegripelig med tanke på at han ikke vet noen ting om oss. Det stemmer overhodet ikke. Ikke bare er dette urettferdig ovenfor oss. Det er urettferdig ovenfor Christine Five Berg. Jeg kan med sikkerhet si at verken jeg eller mine søstre har sluttet å verken klage eller håpe på noe som helst. Det kan du spørre mamma om.

Jeg ble sint på meg selv. Sint fordi jeg gadd å bruke energi til å bli sint på ham. Hvorfor skal jeg bry meg? Han kjenner ikke meg. Han kjenner ikke mamma. Men jeg ble sint likevel. Hva gjør at han har rett til å ytre seg så fiendtlig mot et menneske han ikke en gang kjenner? Og hva oppnår han med det? Dette er det jeg sliter med å forstå. Hvorfor i all verden skriver han dette? Hvordan kan han ha lest mammas artikkel, og reagert slik? Hvor kommer dette sinnet fra?

les også

Anitas nye kurs

Pluss content

Så ble jeg sint på NRK. På redaktør Kyrre Nakkim. Hvordan dukket det ikke opp noen røde flagg da du leste dette? Det er lov å kvalitetsjekke innholdet, før du lar det publiseres. Jeg begynte å stille spørsmål til hans troverdighet og pålitelighet i sin stilling. Han har ansvar for NRKs kronikker. Et statseid kringkastingsselskap. Han har ansvar for å luke bort slike skarpe angrep mot enkeltpersoner. Han må ha hatt en dårlig dag på jobb. Orket sikkert ikke å lese nok en kronikk. Vel, i dette tilfellet er det egentlig ikke nødvendig. Kyrre burde allerede i overskriften forstått at det åpenbart var noe som ikke stemte her. Å anklage noen for omsorgssvikt er alvorlig, og Eystein gjør det uten å nøle. Han nevner også «mishandling av barn» i sin kronikk, og dette på rikskringkastingens debattplattform. Det blir for dumt.

Så var det skuffelsen. Ikke bare ble jeg skuffet over Kyrre som lot denne kronikken få noe som helst oppmerksomhet. Jeg ble skuffet av NRK. Vi er i 2019, og kronikken ser ut til å være skrevet i 1906. Det er skuffende at vi på over 100 år, ikke har klart å komme oss videre fra mannssjåvinistiske holdninger som blir representert i et offentlig ordskifte. Det bør ikke være lov. Har vi virkelig ikke kommet lenger? Da ble jeg også trist. Ikke på vegne av meg selv, men på vegne av mange viktige mennesker. På vegne av Betzy Kjelsberg. På vegne av Gina Krog. På vegne av Anna Rogstad. På vegne av mange flere viktige mennesker. Har disse damene kjempet for ingenting?

Ikke bare er dette provoserende. Nei, dette er skuffende. Det er trist. Hvorfor er samfunnet mer opptatt av å styre kvinnenes liv, og deres valg? Hvorfor ikke mennene? Hvorfor er det kvinnene som skal tilpasse seg? Hvorfor er det kvinnene som mangler noe? Og hvorfor skal kvinner ha dårlig samvittighet for å ha lederambisjoner? Eller ambisjoner i det hele tatt for den saks skyld. Hvorfor det? Jeg forstår ikke.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder