GLA’MELDING: Navnet skjemmer ingen. Med mindre staten har påtvunget lokalbefolkningen et stedsnavn de ikke kjennes ved. Nå foreslår regjeringen en ny stedsnavnslov. Foto: Lars Åke Andersen

Leder

VG mener: Folk selv må få bestemme hva det heter der de bor

Regjeringen foreslår endringer i stedsnavnsloven slik at det blir opp til kommunene å avgjøre navn på lokale steder. Et lite skritt for sentralmakten, et stort steg for lokaldemokratiet.

Knapt noe irriterer eller opprører folk flest i bygdeby og grend mer enn når innarbeidete stedsnavn og uttaleformer settes til side av «noen på Østlandet», som påtvinger lokalbefolkningen skilt med skrivemåter man må være statsansatt vegvesen for å elske.

Fremmedgjøring kommer i mange varianter. Også i form av offentlig overkjøring av stedlig tradisjon og lokal navneskikk.

Det er selvfølgelig en grunn til at det er blitt slik. Den er også ganske god. Forenklet forklart: Harmonisering av skrivemåte på stedsnavn, slik at alle kart samsvarer med faktisk terreng, handler om at kartene også skal brukes av noen til å finne frem. Utryknings- og redningstjenester, for eksempel. Eller bare at man skal bevege seg fra punkt A til B. Da er det en fordel at bestemmelsessted og veier heter det samme på alle kart, GPSer og andre navigasjonsenheter.

LES OGSÅ: Ville ikke bo i Nerdvika

Men i likhet med enkelte andre statlige forordninger har praksis fått et preg av offentlig arroganse. Det er Statens kartverk og institusjonen med den Orwellske tittel Sentralt stedsnavnregister som sammen med Statens vegvesen slår fast hva det skal hete akkurat der du bor. Selv om hverken du eller besteforeldrene dine noen gang har brukt dette navnet selv.

Kulturminister Trine Skei Grandes (V) forslag om å gi definisjonsmakten tilbake til den enkelte kommune kan skape noen uklarheter med det samme. Det vil sikkert også koste noen kroner for veivesenet som skiltmyndighet «å rette oppatt feila frå i går», og gi lokalsamfunnene tilbake sine kjente og kjære navn.

Dette er likevel positiv symbolpolitikk som kan ha mye å si for tilhørighet og identitet, verdier under press i et stadig mer fragmentert samfunn. I en digital tidsalder kan harmoniseringen av kart skje med et tastetrykk.

les også

Samisk grammatikk-blemme i Troms og Finnmark-avtalen

For kulturministeren er lovforslaget også en hilsen hjem. Namdalskommunen Overhalla, hvor hun kommer fra, har stått i lang strid med de ovenfornevnte sentralinstitusjoner som i sin tid påla kommunen å fjerne Overhalla-skiltet og erstatte det med et navn bestemt av Kartverket. Lignende historier er gjengangere i de fleste lokalaviser.

VG-leserne mener: Dette er Norges morsomste stednavn

Samtidig er det verdt å minne om at Kartverkets folk ikke er helt humørløse heller.

På Namdalskartet finnes faktisk både Tissvassklumptjønnin og Tullerud. I Vestfold ligger Fisebukta og Faenshølet, mens bluferdige Agder kan skilte med Drittsekktjønn og Runken.

Først når dagens kj-/skj-forvirrede generasjon blir ordførere og rådmenn kan regjeringens nye navnelov bli en utfordring. Hvordan vil lokal uttale da prege veiskiltene til Tjøtta på Helgeland, Kyllingmark på Hamarøy eller Kjedeveien i Spydeberg?

Bor i Lattervika: «Stolte av navnet»

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder