SKRYT OG KRITIKK: Finansminister Siv Jensen med OECD-direktør Alvaro Pereira i Finansdepartementet. Foto: Heiko Junge

Kommentar

Dette mener ekspertene er galt med Norge

Vi lever i verdens beste land, har masse penger og er vel tilfreds. Men likevel har de noe å utsette på oss.

Norge må være verdens beste land. Vi skårer høyest av alle land i OECD på personlig sikkerhet. Vi lever mye lenger enn andre. Vi har høyere utdanningsnivå, flere i jobb, bedre luftkvalitet, mer fornybar energi og vi er bedre på lesing, skriving, penger brukt på helse, utdanning og pensjon, kvinner i parlamentet. Vi har også færre arbeidsledige, jobber færre timer, har mindre ulikhet og fattigdom.

Puh! Hva kan det egentlig være å klage på?

– Vi liker det vi ser. Men det er viktig at du fortsetter å være den reformisten du har vært, sa OECD-direktør Alvaro Pereira til finansminister Siv Jensen da han ga henne organisasjonens nye landstudie om Norge mandag.

les også

Norske elever til PISA: Mindre bråk og uro, men mange kommer for sent på skolen

Det er særlig arbeidsmarkedet OECD har sett på i år. Og at våre unge menn og menn i sin beste alder, oftere faller ut. I sistnevnte gruppe er andelen som jobber nå lavere enn snittet i OECD. Mens samme grupper jobber mer i landene vi pleier å sammenligne oss med.

Åtte prosent av dem med lav utdanning er utenfor arbeidsmarkedet. Det er høyt. Og tallet er over dobbelt så høyt for immigranter i Norge. Andelen på uføretrygd er høyest i OECD. Vi har også rekord på antall sykmeldte.

En forklaring på fenomenet, er globalisering og automatisering. Særlig jobbene i midten er blitt borte. Funksjonærjobber kan utføres av en inder eller en maskin. Jobber innen vasking, matlaging og budtjenester, samt jobbene som krever høyere utdanning, beholder vi.

les også

Det er typisk norsk å være middelmådig

Men det er ikke hele forklaringen. Fordi vi alt har tatt så mye teknologi i bruk, er vi minst utsatt av alle OECD-land på dette området. Det betyr likevel at OECD mener så mye som en tredel av dagens jobber står i fare for å forsvinne.

OECD peker som vanlig på at Norge må gjøre det mindre lønnsomt å bli ufør tidlig i 60-årene, samt kutte i sykelønnsordningen. De viser til Sverige, Nederland og Sveits, som har strammet inn og har hatt «en viss suksess» med å få ned fraværet.

Norge får heller ikke nok ut av å bruke mest penger i OECD på utdanning, for resultatene er middels. Særlig sliter guttene.

Men samtidig er det mye mer sannsynlig at noen fra lavinntektsbakgrunn vil få en snittlønn i Norge. Vi har høy sosial mobilitet og stor grad av like muligheter. Folk som kommer fra dårlige kår har ifølge OECD relativt enkel adgang til arbeidsmarkedet.

les også

De sykeste skal ikke være kasteballer

Klima er et annet tema OECD ser på. Og interessant nok er hele 20 prosent av norske utslipp gratis å slippe ut, fordi de verken er omfattet av norsk CO2-avgift eller underlagt EUs kvotesystem. OECD peker ut synderne: Utslipp i landbruket og avfallshåndtering.

Skal vi klare å kutte hjemme, er det imidlertid transport vi må gå løs på, skriver OECD. 60 prosent av våre «hjemlige» utslipp som ikke er omfattet av EUs kvotesystem, kommer nemlig derfra.

Organisasjonen, som ga Jensen skryt for Norges høye el-bilandel, virker likevel ikke vilt begeistret, fordi satsningen er dyr og krymper statens inntekter. Det siste ser vi også i andre OECD-land. Ikke nødvendigvis på grunn av elbiler, men fordi fossilbilene er blitt mer effektive.

OECD legger til at fordelene for elbileierne kan ha bidratt til bompenge-protestene, og kritiserer at politikerne har gått med på kutte her.

Noe annet som kan vekke debatt, er OECDs syn på formuesskatten. Norge har blant de høyeste skattenivåene i OECD, skriver organisasjonen, og legger til at de nå har vitenskapelig hold for at å senke formuesskatt vil øke inntektene til landene. Men i rapporten understreker de at det er de rike som tjener mest på det, og at et kutt vil gjøre skattesystemet mindre progressivt.

På pressekonferansen i Oslo sa da også OECD at de nå er mer forsiktige med å anbefale nye kutt i formuesskatten.

les også

Alvorlig at flere gutter sliter i lesing

OECD fikk selvsagt også med sitt sedvanlige budskap om nøysomhet.

– Med aldringen av befolkningen vil Norge på grunn av pensjons- og helsekostnader i 2060 bruke 7,5 prosent ekstra av verdiskapningen, sa Pereira.

Det betyr altså at vi hvert eneste år får høyere utgifter til dette.

Det interessante med OECDs landrapport, som kommer annenhvert år, er ikke bare at den teller oss, men at den sammenligner oss med de andre landene.

Rådene de gir, blir brukt med tyngde i den politiske debatten. Det betyr en del når en tenketank som motstanderne kaller markedsliberalistisk, ikke anbefaler videre kutt i formuesskatten.

les også

Regjeringen, LO og NHO kjemper mot EU-minstelønn: – Kan gi lavere lønn i Norge

I år kritiserer OECD dessuten regjeringen for å vurdere å sprette oljesparegrisen for å betale for ny fregatt og regjeringsbygg. De omtaler også «slitertillegget» til tidligpensjonister som en fattigdomsfelle og vil ha slutt på subsidieringen av boligeiere over skatteseddelen.

Når organisasjonen kommer til å Norge for å lese oss denne leksen, er det som et ekko av Finansdepartementet, som selvsagt har levert mesteparten av tallgrunnlaget her.

«Same procedure as last year» altså. Men det er nyttige tall og en fin mulighet for Finansdepartementet til å få kritisert sin egen statsråd og regjering.

Og såpass høy tillit har OECD, at også deres kritikere vil bruke funnene her. Samme det, bare saken er viktig nok.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder