MØTTES: Representanter for de høyrepopulistiske partiene i Europa satte hverandre stevne i Koblenz tidligere i år.

MØTTES: Representanter for de høyrepopulistiske partiene i Europa satte hverandre stevne i Koblenz tidligere i år. Foto: Roberto Pfeil AFP

Populismen lever

Seier over populismen! Fornuft, og god, gammeldags politikk vant over enkle løsninger og hatretorikk. Det har ikke manglet på lettelse og skylapper etter at Marine Le Pen tapte i Frankrike og Geert Wilders parti bare ble nest størst i Nederland.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Av Kari Aarstad Aase, kommentator i VG

Flere har begynt å snakke om den post-populistiske tid.

Men ryktene om populismens død er sterkt overdrevet. Faktum er at populistiske partier i gjennomsnitt gjør det bedre ved valg nå enn noensinne i etterkrigstiden. I Finland, Hellas, Ungarn, Slovakia, Polen, og ikke minst Norge, er populistpartier for lengst i regjering. I USA har president Donald Trump erkepopulister som Steve Bannon inn i sin nærmeste krets.

POPULISTER: Donald Trump og rådgiver Steve Bannon er gode eksempler på populister. Foto: Carlos Barria Reuters

Populismen er allerede blitt en integrert del av den nasjonale politikken i mange vestlige land. Stemmer til populistiske partier i parlamentsvalg har mer enn doblet seg siden 1960-tallet fra fem prosent til 13 prosent. I samme periode har deres seter i parlamentet økt fra 3.8 prosent til 12.8 prosent, viser en gjennomgang fra professor Pippa Norris ved Harvard (Norge er inkludert).

Kari Aarstad Aase, kommentator i VG Foto: Janne Møller-hansen VG

Les også: Et forsvar for demokratiet

Er det så farlig, er ikke populistene folkets røst?

Populisme er en styringsfilosofi som legitimerer at politisk autoritet er basert på folkets røst, der ivaretagelse av minoriteter og andre demokratiske sikkerhetsnett er fraværende. Det finnes både høyre- og venstre-populister, og det finnes flere undergrupper av hvor populistisk man er, eller hvordan man er det. Finanskrisen, globalisering og innvandring regnes som hovedårsakene til populistenes økte tilslutning.

Les også: Kjære Erna

En populistisk leder påberoper seg å representere absolutt hele folket. Det behøver ikke være i antall stemmer, men moralsk, som den gode, ekte delen av folket. De karakteriserer alle som stiller mot dem eller er uenige med dem som onde skurker. De har forklaringer på alt som ikke går deres vei.

I folkets navn bygger de ned konstitusjonelle grenser og rammer.

PROTEST: Demonstranter samlet seg utenfor presidentpalasset i Warszawa torsdag for å protestere mot de nye lovene. Foto: Czarek Sokolowski AP

Dette tydeliggjøres akkurat nå i Polen, som vil fjerne alle sittende dommere og gi politikerne makt til å utnevne nye. Tidligere har de reformert grunnlovsdomstolen på tilsvarende måte. De har fått sterk kritikk og trusler om sanksjoner fra EU for å fjerne uavhengigheten i rettsvesenet.

Populister er antidemokratiske fordi de motsetter seg mangfold, og uten mangfold har vi ikke demokrati.

Det er lett å la seg lure av at de vi trodde kunne komme til makten i Østerrike, Nederland og Frankrike, tapte. Samtidig har det høyrepopulistiske AfD i Tyskland opplevd splittelse og tilbakegang. Men de mediefokuserte valgtapene for enkeltkandidater, skjuler den reelle fremgangen til populistene.

UT AV EU: Valgkampen før folkeavstemningen om brexit, var preget av sterk populisme. Foto: Kirsty Wigglesworth AP

Hva så med populisten Trump, han vant jo? Og britene stemte seg ut av EU, med brexit-general Nigel Farage som erkepopulistisk kampanjeleder.

Men de klarte det ikke alene. Farage fikk god støtte blant annet fra hardtslående konservative som Boris Johnson og Michael Gove. Trump stilte heller ikke som kandidat for noe populistisk parti. Han fikk støtte fra deler av eliten i det republikanske partiet, med kjente ansikter som Newt Gingrich og Rudy Giuliani i spissen.

I de vestlige demokratiene der høyrepopulistene har kommet til makten, har det skjedd med støtte fra etablerte, konservative partier.

På grunn av medias fokusering på den populistiske bølgen har samarbeidet med den konservative eliten blitt oversett, mener idéhistorikeren og populismeekspert Jan Werner Müller.

MOT: Demonstranter protesterte da de høyrepopulistiske lederne i Europa samlet seg til møte tidligere i år. Foto: Susann Prautsch AFP

Vi kan havne i en situasjon der populistene ikke klarer seg så godt i valgene, noe vi så med for eksempel Marine Le Pen – men der den populistiske politikken likevel kan slå igjennom, sier han.

Et annet eksempel er den mye omtalte Gert Wilders i Nederland: Han vant ikke valget, men utfordrer og statsminister Mark Rutte tok over mye av retorikken fra Wilders i valgkampen, og ba blant annet innvandrere oppføre seg ordentlig eller forlate Nederland.

I de senere år har flere populistpartier slått rot. De har vunnet seter i lovgivende forsamlinger, de er blitt statsråder og de har utfordret og delvis endret maktbalansen.

I Tyrkia, Ungarn og Polen ser vi allerede hvordan det går når populister kommer til makten. Populister blir ikke ansvarlige når de vinner valg – de styrer som populister. Det betyr mindre demokrati. De knebler medier og rettsvesen og overfører stadig mer makt til seg selv. I motsetning til diktatorer gjør de det i full åpenhet, for de gjør det jo i det gode og ekte folkets navn.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder