Foto: Tegning: Roar Hagen VG

Svenske tilstander

MENINGER

I pinsen ble billedkunstneren og satiretegneren Thomas Knarvik utestengt fra Facebook. Han har lenge tegnet og postet samfunnskritiske satiretegninger på sin Facebook-side. Jeg har fulgt ham med stor interesse.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 19.05.16 19:33

PER ELVESTUEN, tegner

Satiretegneren Knarvik kommenterer ikke fra et nøytralt ståsted, slik satiretradisjonen har vært i Norge. I hvert fall etter andre verdenskrig. Han har tatt tydelig stilling. For ytringsfriheten.

De Knarvik mener undergraver ytringsfriheten; de religiøse (fundamentalistene), antirasistene og de politisk korrekte, får gjennomgå på groveste vis. Enten de er politikere, samfunnsdebattanter, eller andre mer tilfeldig utsatte. Virkemiddelbruken er grenseløs. Fordomsfremskapende stereotyper og nedverdigende seksuelle framstillinger er gjengangere. Noen ganger tipper det over i rene banaliteter. I hvert fall tilsynelatende.

Få flere kommentarer og kronikker: Følg VG Meninger på Facebook

Noen ganger kan det mest infantile og banale ha sterkest effekt. Knarviks «dotegninger» har fått en Lars Gule, islamforsker og utsatt samfunnsdebattant, i harnisk ved gjentatte anledninger. Han har kalt Knarvik en mobber, en rasist, og en «halvnazist».

Jeg tror ikke han er noen av delene.

Knarviks provoserende tegninger passer godt innenfor den danske satireforskeren Dennis Meyhoff Brinks definisjon av «konfronterende satire». Konfrontasjonen skal avdekke det den andre ønsker å skjule.

Dette er en form for satire som har et nært slektskap til den anarkistiske franske satiretradisjonen som særlig kjennetegner satiremagasinet Charlie Hebdo. På fransk kalles det: «gouaille». Begrepet har røtter tilbake til den franske revolusjonen, da «umoralske» karikaturtegninger av Marie Antoinette og andre kongelige – i tillegg til prester, biskoper og paven selv – var alminnelig folkeforlystelse. Eller til Honoré Daumiers berømte karikaturer av borgerkongen Ludvig Filip på 1800-tallet. Frankrikes siste monark.

Blottede kjønnsorganer og nedverdigende seksuelle framstillinger undergraver det ærverdige, hellige og pompøse.

Det har så vidt jeg vet ikke kommet noen forklaring fra Facebook på hvorfor Knarvik er utestengt, men det skjedde etter at han postet to tegninger av den svenske samfunnsdebattanten og riksdagspolitikeren Ali Esbati. Den ene har tittelen «Apenes konge», og framstiller Esbati som en ape. I den neste slikker han genitaliene til en annen svensk samfunnsdebattant, den profilerte antirasisten Henrik Arnstad. Det er grovt og krenkende, og på grensen til det banale. Slik vi som har fulgt Knarvik har blitt vant til.

Bakgrunnen var et utsagn fra Esbati om at NRK fremmet rasisme med en reportasje fra den svenske forstaden Rinkeby.

Tegningene av (innvandreren) Esbati kan selvfølgelig oppfattes som rasistiske. Men ikke nødvendigvis. Apesymbolet noe vi finner i de tidligste sivilisasjoner. Den kan både være en latterlig figur, og smart og kalkulerende. Slik som i Æsops fabel om katten og apen. På 1800-tallet ble evolusjonslærens far Charles Darwin karikert som ape.

Knarvik er åpenbart skolert i slike historiske referanser. Både Esbati og hans meningsfelle Arnstad strør om seg med sterke karakteristikker og rasismeanklager.

Jeg oppfatter Knarviks tegninger som et svar på tiltale.

Satire er ment å balansere på en knivsegg. Et samfunn som ser krenkelse, før det får reflektert over om «krenkelsen» kan ha en annen hensikt, er et samfunn som risikerer å stivne i selvrettferdiggjørelse. Mangel på referanser kan ikke diktere utfall av ytringer.

Jeg vet ikke hvem som står bak dette, men det er en kjent sak at rapportering av meningsmotstandere til Facebook er en velkjent metode for å kneble meningsmotstandere i enkelte miljøer. De som ble rammet av Knarviks tegninger er begge framtredende representanter for den svenske konsensuskulturen og den trange «åsiktskorridoren», som ifølge Expressens lederskribent Ann-Charlotte Marteus har bidratt til selvsensur, frykt for å ta inn over seg virkeligheten slik den faktisk er, og har redusert tilliten til argumentets kraft.

Les også: Thomas Knarvik – Terroren mot kunstner Lars Vilks

Facebook har blitt en dominerende debattarena og formidlingskanal av nyheter. Om nettstedet håndhever en annen praksis for hva som er innenfor ytringsfriheten rammer enn for eksempel den norske stat, så er er det bekymringsfullt. I Norge er ytringsfriheten beskyttet av grunnloven. Om Facebook mener den er for liberal i forhold til hva akseptabelt av ytringer, så bør de ha en forklaring på det.

Selvfølgelig har også Knarvik et ansvar. Grov satire kan også skremme folk fra å delta i samfunnsdebatten, men det er et moralsk ansvar som tilligger ham.

I et demokrati er det grunnleggende å legge til rette for at all kunst skal være fri. Uansett om den er banal eller genial. Satiren spiller en viktig rolle i å styrke toleransen for at folk har forskjellige meninger og forskjellige måter å se på verden på. Vi kan møte Knarviks framstøtende satire med sinne eller latter, og vi kan føle oss krenket.

Men ingen skal kunne påberope seg retten til ikke å bli krenket. Heller ikke på Facebook.

Her kan du lese mer om