UNDER PRESS: – President Petro Porosjenko har selv hatt oligarkryktet hengende over seg, siden han kom til makten fra næringslivet. Men han kom relativt helskinnet fra avsløringene i Panama Papers, skriver kronikkforfatteren. Foto: Harald Henden VG

Debatt

Må bekjempe korrupsjonen i Ukraina

Oligarkene som har snyltet på den ukrainske staten de siste 20 årene er fortsatt ekstremt mektige. Uten effektiv kamp mot korrupsjon er de ukrainske myndighetene dømt til nederlag ved neste valg.

SERGII LESHCHENKO, ukrainsk journalist og politiker

For akkurat to år siden begynte den aktive fasen av militære operasjoner ved den østlige grensen av Europa. De pro-russiske militærgruppene støttet av den russiske hæren tok grep om myndighetene i de store industriområdene i fylkene Donetsk og Luhansk i Ukraina.

Sergii Leshchenko.

I løpet av disse to årene har ti tusen menneskeliv gått tapt for Ukraina, og en halv million mennesker har blitt internt fordrevne og har måttet forlate sine hjem, familier og arbeid.

Få flere kommentarer og analyser: Følg VG Meninger på Facebook

Svært mye gjenstår

De sterkeste minnene fra mine turer til Øst-Ukraina er fra byen Severodonetsk, det midlertidige regionsenteret i Luhansk-fylke som i flere uker ble styrt av separatister, men hvor ukrainske regjeringsstyrker nå har gjenvunnet kontrollen.

I dag huser senteret alle de ukrainske myndigheter til det okkuperte Luhansk-fylke. Tusenvis av embetsmenn har i nesten to år bodd i midlertidige leiligheter, flere personer bor på samme rom, noen ganger helt uten grunnleggende fasiliteter. Det mest imponerende er likevel det regionale politiet som har sitt hovedkvarter i Severodonetsk fengsel. Flere politimenn har sine kontor i celler med gittervinduer.

Les også: Dette handler om både Stalin og Putin

Planen for en fredelig løsning som lederne av Ukraina, Tyskland, Frankrike og Russland ble enige om i Minsk, henger fremdeles i løse luften. Å gjennomføre valg i de okkuperte områdene i de kommende årene vil bety å legge makten i hendene på dem som i løpet av de siste månedene har drept ukrainske borgere.

Å avholde valg vil ikke være mulig før Russland overholder våpenhvilen, trekker tilbake våpen og overfører grensekontrollen til Ukraina. Alt annet vil bli oppfattet som et svik i det ukrainske parlamentet, og ytterligere press fra europeiske ledere vil bare skape forverring av den politiske krisen i Ukraina.

Ukrainske politikere ser på Minsk-avtalene som et forsøk på å videreføre konflikten fra russisk ekstern aggresjon til en intern ukrainsk konflikt hvor ansvaret for de ødelagte territoriene vil bli lagt til Kiev. I mellomtiden vil Moskva vente på at den ukrainske regjeringen kollapser på grunn av milliardutgiftene som må til for å gjenopprette de okkuperte områdene.

Ny regjering

Imens i Kiev, etter to måneders politisk turbulens, ble det dannet en ny regjering ledet av statsministeren Volodymyr Grojsman. Hans tilknytning til president Porosjenkos parti vil gi en slutt på offentlige krangler vi ofte var vitne til under den forrige regjeringen. Samtidig demonstrerte Grojsman en viss grad av selvstendighet under forhandlingene ved å fremme et ultimatum om å skifte ut en del kontroversielle ministrer.

Den nye regjeringen er en blanding av gamle reaksjonære og nye ansikter. Flere ministerposter ble fylt av folk som ikke har noen offentlig anerkjennelse eller er lojale mot politiske grupper.

Samtidig mistet amerikanske Natalie Jaresko og litauiske Aivaras Abromavitsjius sine stillinger. Den slovakiske reformatoren Ivan Miklos ble utnevnt som Grojsmans rådgiver. I tillegg har en rekke progressive politikere sluttet seg til regjeringen - vise-statsminister Ivanna Klympush-Tsintsadze som var medlem i den parlamentariske gruppen «Eurooptimistene», reformatoren Volodymir Omelian ble minister for infrastruktur, mens Oleksandr Danyluk, Ukrainas tidligere representant i Europarådets anti-korrupsjonsorganisasjon, ble finansminister.

Den nye regjeringen blir til tross for populistiske fristelser nødt til å utføre handlingsprogrammet til IMF, for Ukraina har fremdeles ikke nok økonomiske muskler.

Men i motsetning til tidligere regjeringer som har hatt fokus på makroøkonomisk stabilisering, må Grojsmans team gjennomføre reformer rettet mot utvikling av forretningsvirksomhet og infrastruktur. Grojsman har tidligere vært ordfører i den provinsbyen Vinnitsa. Takket være hans gjennomføring av en rekke reformer etter georgisk eksempel har byen inntatt førsteplass hva gjelder livskvalitet i hele Ukraina.

Den største risikoen for Grojsman er at koalisjonen bare har formelt flertall i parlamentet. Faktisk er regjeringen til Grojsman konstant på jakt etter stemmer for å vedta nødvendige lover. Og de eneste hjelperne til disse oppdragene kan bli oligarkiske fraksjoner.

Ripe i lakken

Oligarker som har snyltet på den ukrainske staten de siste 20 årene er fortsatt ekstremt mektige. De kontrollerer TV-kanaler, fotballklubber, parlamentarikere, kirker, og har siden starten av den russiske aggresjonen selv finansiert frivillige bataljoner, som nylig har blitt en del av den offisielle nasjonalgarden.

Porosjenko selv har også oligarkryktet hengende over seg, siden han kom til makten fra næringslivet. Han eier det største sjokoladeimperiet i Ukraina, og selv om han har forsøkt å skille mellom rollene som president og eier av selskapet Roshen, ga Panama-avsløringene ham en ripe i lakken.

Journalister fant ut at Porosjenko, etter han ble president, har opprettet et offshore-selskap som skulle huse inntektene fra salg av hans konfektimperium.

I motsetning til de nordiske landene, der Panama-skandalen har ført til politiske jordskjelv, klarte Porosjenko i Ukraina å komme seg helskinnet fra avsløringene. Men offentlig misnøye med mangel på framgang i kampen mot korrupsjon og oligarker er i økende grad undergravende for tilliten til Porosjenko.

Opinionens press mot regjeringen for å få slutt på korrupsjon er stadig økende. Derfor ble den tredje riksadvokaten i løpet av de to siste årene innsatt av president Porosjenko sist torsdag. Den nye riksadvokaten, Jurij Lutsenko, er tidligere leder for presidentens fraksjon i parlamentet, noe som stiller hans habilitet under tvil.

Samtidig er det ingen som forstår bedre enn Lutsenko at uten en effektiv kamp mot korrupsjon er ukrainske myndigheter dømt til nederlag ved neste valg. I tillegg vil et visumfritt regime med Schengen i nærmeste framtid styrke presset fra befolkningen i Ukraina om en demokratisk stat etter europeisk modell.

--

Kronikkforfatteren fikk Fritt Ords pressepris i 2013, og har vært parlamentsmedlem i Ukraina siden høsten 2014.

Teksten er oversatt av Anatolii Kyryliuk

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder