IS tjener på Tyrkias kaos

I de dramatiske timene sist natt opptrådte president Recep Tayyip Erdogan to ganger. Det var som scener fra et absurd teater.

I første akt hadde Erdogan mistet kontrollen over media. Han som har kastet journalister i fengsel, tar kontroll over kritiske aviser og forsøkt å stanse sosiale media måtte, høyst improvisert, tale til nasjonen på Face Time, via en mobiltelefon i hånden til en journalist fra CNN Turk. Hvilken ironi.

Nordmenn midt i kaoset: Måtte gjemme seg på flyplassen for ikke å bli skutt

I andre akt, tidlig på morgenen, hadde Erdogan lykkes i å nå frem til Istanbul hvor han holdt pressekonferanse. Han talte foran tyrkiske flagg og et stort portrett av landsfader Mustafa Kemal Atatürk. Det er som om Ataturk stirrer strengt og irettesettende på Erdogan. Presidenten fordømmer de militære kuppmakere. Det ironiske er at de anklagede påberoper seg å forsvare Atatürks arv.

Erdogan forsikrer tyrkerne om alt vil gå bra til slutt. Men det finnes ingen lykkelig slutt på et slikt drama. Flere hundre mennesker ble drept i løpet av denne blodige natten, og langt flere er såret. Nå venter utrenskningene i de militæres rekker. De militære som oppfatter seg som garantisten for den sekulære republikk Atatürk grunnla.

VGTV: Her går bomben av i parlamentet - midt under møte

1600 medlemmer av de væpnede styrker er arrestert, mistenkt for å ha planlagt og utført kuppet. De vil betale en høy pris, sier Erdogan og ingen tviler på at hevnen blir nådeløs.

I en tid hvor Tyrkia utkjemper en tofrontskrig mot Den såkalte islamske stat (IS) og militante kurdiske grupper pågår det en indre strid i de tyrkiske militære rekker som vil svekke NATO-landets slagkraft. Tyrkia er særdeles viktig for NATO, både fordi Tyrkia befinner seg på Russland sørflanke og i frontlinjen mot terrorbevegelsene i Syria og Irak. Tyrkia er likeså særdeles viktig for EU som trenger landets hjelp for å håndtere flyktningstrømmen til Europa.

I Tyrkia møtes alle de store konfliktlinjene som truer vår sikkerhet: Det moderne møter tradisjonelle verdier, det sekulære krysser det religiøse og demokratiet utfordres av det autoritære. Hvilken vei Tyrkia går er av største betydning for Europa.

Det ser mørkt ut når ulike fraksjoner av de væpnede styrker skyter mot hverandre, når blodet flyter i gatene og brutale utrenskninger er på gang. Tyrkia har en fot i Europa og en i Midtøsten. Scener som de vi så i natt trekker Tyrkia bort fra Europa og i retning av det kaotiske og konfliktfylte Midtøsten. Tyrkia har vært i drift i den retningen en stund. Bildet blir bare tydeligere etter det som skjedde sist natt.

Erdogan er blitt stadig mer autoritær. Kuppforsøket vil trolig føre til at han vil bli enda mer enerådig. Religionen har fått en sterkere plass på bekostning av det sekulære.

VGs korrespondent i Tyrkia: Den farlige splittelsen

Men hans ambisiøse politikk har feilet. I stedet for på ny å bli den ledende nasjon i områder som for 100 år siden utgjorde det osmanske riket har regionen vendt Tyrkia ryggen. Det muslimske brorskap ble styrtet i Egypt og Syria og Irak går langsomt i oppløsning under vekten av en ødeleggende borgerkrig. Han innledet en lovende fredsprosess med landets store kurdiske minoritet, men den er for lengst forlatt.

Samtidig har Erdogan og hans parti AK vunnet alle demokratiske valg siden 2002, mye takket være sterk økonomisk vekst. Selv om vestlige ledere har protestert mot mye av det Erdogan står for, har de vært nødt til å forholde seg til ham. Tyrkia er en uunnværlig partner for USA og Europa, og Erdogan har visst å utnytte dette.

Tyrkias fiender står ikke lenger ved porten, men utgjør en indre fiende. Fremmedkrigere kunne alt for lenge bruke Tyrkia som transittland til og fra krigssonen i Syria, med det resultat av IS etablerte celler også i Tyrkia. Først angrep IS sivile kurdere, deretter den tyrkiske stat og turistene som bringer landet inntekter.

Erdogan har endret kurs. Tyrkia har det siste året forsøkt å stenge grensene, angrepet IS og tillatt amerikanske krigsfly å bruke en tyrkisk base. Han har også normalisert forholdet til Russland og gjenopptatt kontakten med Israel etter flere års isolasjon. Men i stedet for å konsentrere innsatsen mot IS fortsetter krigen mot militante kurdiske grupper.

Rasende president: Varsler «utrensking» i militæret etter kuppforsøket

IS har mye å vinne på politisk og militært kaos i Tyrkia. Det vil svekke den internasjonale innsatsen i kampen mot voldelig ekstremisme og lette det militære trykket mot IS kjerneområder. IS ønsker at Tyrkia skal mislykkes. Det Tyrkia Atatürk grunnla, et sekulært, moderne og vestvendt land, står for alt det IS forakter.

Erdogan har selvsagt fryktet et militærkupp. Siden 1960 har de militære tre ganger tatt makten. Etter flere runder med utrenskninger, og en bevisst strategi for å redusere generalenes makt, utgjør ikke lenger de militære den samlende kraft de gjorde før 2002. Utfallet av nattens kuppforsøk demonstrerer dette.

PER OLAV ØDEGÅRD