Nå flyr miljølobbyen på jobb

kommentar
Publisert: Oppdatert: 14.11.16 15:05

Del saken på:

Lenken er kopiert
MENINGER

Det er mye snakk om en oljelobby. Men miljølobbyen er ikke så mye dårligere. Nå er den i Marokko for å redde miljøet. Og sitt eget budsjett.

Klimaministeren og hans entourage er på vei til Marrakech og klimaforhandlinger. Minister Vidar Helgesen (H) skal særlig følge forhandlingene om skog.

Suger opp våre synder

For en av de tingene det forhandles om, er hvordan landene skal få lov å bokføre CO2 som skogen suger opp. I Norge øker denne lagringsplassen for hvert år fordi vi har plantet så mye skog i tiår etter tiår.

Om vi kunne regnet med all CO2 skogen vår tar opp, ville utslippene våre gått ned for hvert år. Vi kunne blitt klimanøytrale. Oljenasjonen ville blitt et nullutslippsland!

I år suger norsk skog opp 26 millioner tonn CO2. Det er alt utslippet fra all transport og all olje- og gassutvinning til sammen.

Les også: Slik blir din klimahverdag

Et komplisert regnestykke

Men Norge regner bare med småtteri av det skogen suger opp. For tiden trekker vi av 1,8 millioner tonn CO2 per år på miljøregnskapet vårt.

Dette kan endres i forhandlingene denne uken. For hvordan hvert lands klimaregnskap ser ut på papiret, er like mye snakk om politikk, som matematikk. Og her har hvert lands ulike lobbyer mange kreative påfunn.

U-land får telle med mer skog enn oss. Russland lobber for at all skogen deres skal telles med. Om russerne fikk det som de ville, slapp de å kutte noe som helst.

Land som Danmark, derimot, som har mindre skog å skryte av, kan bokføre andre karbonsugende vekster slik at det CO2-intensive landbruket deres blir litt penere på papiret.

For miljøet har det liten betydning hvordan miljørevisorene til slutt gjør opp regnskapet. All drivhusgassen blandes uansett oppe i atmosfæren.

Det betyr ikke at skog er uviktig. Tvert om.

Om Norge hugger 50 prosent mer skog enn i dag, vil det med dagens regler ikke vises på de offisielle klimaregnskapene. Men i realiteten ville det betydd at vi fikk 10 millioner tonn ekstra CO2 å slite med fordi det ikke ble tatt opp av skogen.

Les: Her er de norske CO2-utslippene

Utlandet er nøkkelen

Det er likevel smått i forhold til land langt borte. Bare i myr i Indonesia som er planlagt bygget ut, ligger det lagret minst 6000 millioner tonn CO2.

Om vi får stoppet bruken av disse områdene betyr det en utslippsreduksjon minst 400 ganger utslippet fra norsk olje og gassproduksjon. Den jobben er i gang, med norsk støtte.

Nå er det ingen enkel sak. Men om vi lykkes med å bevare myr og plante skog i Indonesia, betyr det mye mer enn verdens elbilpark.

Heldigvis er de lett nerdete klimaforhandlerne Norge har sendt til Marokko, også mest opptatt av utenlandske kutt. For selv om det ikke dominerer det norske ordskiftet, så er denne innsatsen avgjørende.

Les også: Krevende EU-krav

Kritiserer kutt i utlandet

Men det gjeldende refrenget nå, både når jeg møter opposisjon (også Ap-folk) og miljøorganisasjoner, er at de innenlandske kuttene er det viktigste.

Det snakkes mye om den ødeleggende Stoltenberg-tiden hvor statsministeren, Finansdepartementet og samfunnsøkonomene rottet seg sammen og stoppet alle klimatiltak hjemme.

Det sies hoderystende at Jens og hans folk lot nordmenn fortsette på spy ut fossiler mens regjeringen betalte oss ut av uføret ved å kjøpe klimakvoter i utlandet.

– Dette har svekket oppmerksomheten om hva vi skal gjøre hjemme, sa klimaminister Vidar Helgesen da vi møttes i Klimadepartementet før helgen.

Men dette var tross alt folk som kunne regne. Og dimensjoner er viktig. De norske utslippene er simpelthen ikke viktigst.

Og Helgesen vet selvsagt at kutt i Norge ikke er mer enn en fjert i Kina. Og det at Jens sine folk kunne regne, førte til regnskogmilliarden.

Kan hende er det blitt umoderne med kutt utenlands fordi vi kvalmende rike nordmenn vil vise at vi kan kutte selv også.

Men at regnskogen betyr mer enn norsk søppelhåndtering, er bare et faktum, og ingen unnskyldning for at vi nordmenn skal få fortsette å importere luksusvarer billig.

Alle karbonintense varer fra Kina og andre land bør bli mye dyrere. En grunn til at Kina står for en fjerdedel av verdens utslipp er at vi kjøper så mye av dem.

Få flere kommentarer og kronikker: Følg VG Meninger på Facebook

Går oss bort i innlandet

Likevel kan man bli slått i bakken av hvor små de norske tallene blir i denne sammenhengen.

Uansett hvordan man regner på det, så viser resultatet at Helgesens viktigste klimainnsats ikke er biodrivstoff eller få oss til å kutte ut norsk kjøtt, selv om det er stort sett det vi snakker om.

Det viktigste å få delt ut regnskogmilliarden, som fortsatt står på bok. Om Helgesen klarer å bidra til å få Indonesia til å slutte å dunste CO2, da har han vært med på noe stort.

Men jobben internasjonalt gir færre politiske skåringer hjemme. Og siden vi har lovet å kutte vel 10 millioner tonn CO2 på egen kjøl, må vi gjøre det også.

Men det er skadelig for miljøet om alle ressurser går med til å få til disse norske kuttene. De siste par tonnene blir ekstremt dyre, om vi ikke får tatt dem med kvotekjøp.

Vi bruker allerede fire milliarder i året på å støtte elbiler. De milliardene betyr også mye, selvsagt. Særlig for Tesla.

Denne artikkelen handler om