MODERNE: – I fjor møtte jeg en imam av det sjeldne slaget i norsk sammenheng. Imam Ajmal Masroors (bildet) liberale tilnærming viser hvor langt etter vi ligger i Norge, skriver kronikkforfatteren. Foto: Sang Tan , AP

Debatt

Gi imamene en gulrot!

Vi trenger å gi imamene incentiver for å tilegne seg en formell teologisk utdannelse, slik at de kan forkynne den islam som majoriteten omfavner - fredselselskende og toleranseorientert.

UMAR ASHRAF, samfunnsdebattant

«Bikkje», ropte jeg mot imamen, jeg prøvde hardt å holde tårene tilbake idet jeg forlot lokalene til koranskolen. Jeg var bare åtte eller ni år gammel, men jeg visste allerede da at jeg hadde rett. Jeg hadde nettopp blitt slått i leggene med en avlang og skarp gjenstand av stål. Det var ikke slik at en ørefik var meg ukjent i sammenheng med koranskolen, men på denne dagen var det noe helt annet, en slik voldsutøvelse fra en imams side hadde jeg aldri vært vitne til eller opplevd før.

Fortsatt møter jeg folk fra koranskolen som husker hendelsen. Vi flirer av min rebelske natur, det er ikke hver da noen kaller en imam for et firbeint vesen. De fleste barna pleide å tåle og tie, noen gråt i det stille.

Tvang og vold

I mitt eget hjem hadde jeg lært om religion og livssyn fra min mor. Vold var helt fraværende i måten jeg kjente religionen gjennom henne. Hun hadde formell høyskoleutdanning innen islam, og visste godt at tvang og vold ikke er en naturlig del av forkynnelsen. Mitt hjem var ikke et unntakstilfelle, de fleste muslimske foreldrene ville bare at barna skulle lære seg å lese Koranen. Men fortsatt var det en utbredt og anerkjent sannhet i minoritetsmiljøene på 80- og 90-tallet, imamene brukte vold mot barn i moskeene. En annen imam fra moskeen jeg gikk på ble sendt tilbake til hjemlandet, etter at han befølte jentene i koranskolen. Hårreisende forferdelig og groteskt til den dag i dag. Dette ble selvfølgelig slått hardt ned på, av både foreldre og styret. Men norske myndigheter eller politiet ble aldri varslet.

Umar Ashraf. Foto: ,

Politiet mistenkte så sent som i 2009 at flere koranskoler utøver vold mot barn. Resultatet er i mange tilfeller nettopp det, psykisk eller fysisk tvang og vold til å tro på noe. Helt ufattelig.

Det finnes fortsatt problemer med verdisynet i forkynnelsen i flere moskeer. Imamene fungerer på mange måter som de overordnede holdningsskulptørene i de muslimske miljøene. De står for barnas kunnskap om koranen, de står for talene før Eid-bønnen, og de står som veiledere for de som ønsker mer kunnskap.

Les også: Kadra Yusuf – Ny imam i byen

Slektsbasert

Imamene i Norge er et resultat av styresammensetningene i norske moskeer, mange av dem er slektninger eller bekjente av styremedlemmene, og kun imamer fordi det gir dem grunnlag for oppholdstillatelse i velferdsstaten Norge. Det foregår en hyppig og intens politisk maktkamp i styrene, makt til å kunne ansette imamer fra sin egen slekt (for eksempel fra hjemlandet i Pakistan). Mange av imamene i norske moskeer, har nærmest ingen formell utdanning, de forkynner en kulturell tolkning av religion; patriarkalsk, kjønnsdiskriminerende, i utakt med det øvrige samfunnet og landets lover, og ofte ekstrem.

Det er ikke rart at man ender opp med imamer som bryter norsk lov og argumenterer med holdninger som ikke hører hjemme i verken religiøse skrifter eller i det norske samfunnet.

Å følge lovene i landet man bor i er en grunnleggende regel også i islam. Dette kan mange av de muslimske lovskolene, i tillegg til prominente og sentrale norske muslimer bekrefte. At imamer bedriver lovstridig praksis vil fortsette å skape sub-samfunn, og det vil angripe integreringen inn mot det norske lovverket og storsamfunnet.

Det er viktig å forstå at imamene som forfekter en konservativ religiøs praksis er langt fra representative for muslimske lærde verden over. Det finnes mange liberale og frihetsorienterte tolkninger av islam. Eksempelvis har muslimske lærde fra 120 land kommet sammen og laget en felles deklarasjon om beskyttelse og likebehandling av religiøse minoriteter i muslimske land. Det skulle bare mangle, men det viser jo at det finnes muslimske ledere ønsker en brobyggende, tolerant og fredelig tilnærming til trosmangfoldet i verden.

Les også: Ap krever at imamer lærer seg norsk

Vi henger etter

I fjor møtte jeg en imam som er av det sjeldne slaget i norsk sammenheng. I regi av Statsministerens kontor ble flere aktører (både organisasjoner og enkeltpersoner) invitert til et kort møte med Imam Ajmal Masroor. Da jeg møtte imamen, ble jeg helt satt ut. Han var ikledd en tilsynelatende skreddersydd designerdress, han hadde et trendy tredagers skjegg, og håret var velfrisert. Men viktigst var hans liberale tilnærming.

Det slo meg mens jeg satt på Statsministerens kontor, vi henger langt etter. Imam Masroor sa det vel rett ut, vi trenger å gi imamene incentiver for å tilegne seg en formell teologisk utdannelse, slik at de kan forkynne den islam som majoriteten omfavner - fredselselskende og toleranseorientert. Det er kun slik vi kan kvalitetssikre den øverste religiøse og åndelige veiledelsen i en moske.

Om vi setter blind lit til moskeene vil det ikke føre til noen produktive løsninger til å iverksette en struktur som vil belønne imamer som velger å utdanne seg. Politisk styring kan være en tilnærmingsmåte. Men mest av alt må denne jobben gjøres i det norske muslimske fellesskap. Sånn sett er det trygt å si at Islamsk Råd Norge har en stor makt og innflytelse over de norske moskemiljøene, og styret i paraplyorganisasjonen bør ta en slik tilnærming til seriøs vurdering.

Dette arbeidet må starte et sted. Vi befinner oss i en verdikamp, midt i et betent muslimsk landskap, med sårbar ungdom, et ubegripelig nyhetsbilde fra muslimske land, og et økende antall radikaliserte ungdom. Da er det utrolig at man ikke fokuserer på å bekjempe ekstrem religiøs tolkning med nettopp en liberal tolkning.

Det er på tide at vi starter arbeidet med å gi imamene en gulrot. Dette er en debatt som må tas. Politikere? Moskeer? Islamsk Råd Norge? Hvem starter? Hvor starter vi?

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder