Foto: ,

Kommentar

Selvsagt skal det lønne seg å jobbe



Men ikke når det kommer til stykket.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Forhandlingene om statsbudsjettet nærmer seg klimaks.

For at de blåblå skal komme i mål sammen med støttepartiene Krf og Venstre, tyder mye på at forslaget om trygdekutt må vekk.

Det burde ikke bli slik. Men det er helt vanlig. Siden 1990-tallet har politikerne gjort forsøk på endringer i uførepensjon for å motivere folk til å prøve seg i jobb.

Både bra og dårlig

For alle er enig om at trygdene ikke må bli høyere enn vanlig lønn. Men når forslagene blir konkrete på hvordan vi skal kutte, blir det alltid bråk, godt hjulpet av aktivister og media.

VG meldte i forrige uke at det foreslåtte kuttet i barnetillegg rammer 19 000 personer, mens det bare treffer 625. Det siste er antallet som tjener mer på trygd enn å jobbe.

Opposisjonen fremhever hvor dumt kutt er når så mange rammes, og bare noen få hundre får for mye penger.

Men i 2010 ble VGs avsløring «Taper på å jobbe» brukt til å argumentere for kutt i det samme tillegget.

Regnestykket viste at en rekke trygdede måtte ha årslønn på over 390 000 kroner for at de skulle tjene på å gå ut i jobb.

Må godta noe svinn

At noen hundre får for mye støtte er ikke nødvendigvis et stort problem for ordninger som omfatter mange titusen.

Det er uansett umulig å tette alle hullene som finnes i enhver trygdeordning uten at noen rammes urimelig. Kutt er derfor ofte dumt fordi folk som virkelig trenger pengene tynes så hardt i forhold til hva man oppnår med kuttene.

Men de siste årene har flere utvalg, nedsatt både av høyre- og venstresiden, likevel anbefalt å kutte slik den blåblå regjeringen nå foreslår. Bakgrunnen er ønsket om å få folk i jobb:

- Disse tilleggene skaper så store problemer at de bør endres, sa Brochmann-utvalget om kontantstøtte, ektefelletillegget og barnetillegget.

- Hovedinntrykket er at uførepensjonister ikke er en spesielt utsatt gruppe økonomisk sett, sa Uføreutvalget, som skrev at de med lav arbeidsinntekt er dårligere stilt. Barnetillegget var på 2000-tallet blitt økt kraftig i flere omganger for å redusere fattigdom. Utvalget pekte på at det gjorde jobb ulønnsomt.

Velferdsfellene

Forskning viser at når én person i en fattig husstand begynner å jobbe, så blir hele familien ganske raskt bedre stilt.

Men rekk opp hånden den som vil jobbe når du får bedre betalt for å la være! Det er ikke folk det er noe galt med. Det er reglene som må endres når de skaper velferdsfeller.

For hvorfor får en med uføretrygd barnetillegg, men ikke en ansatt i en lavt lønnet jobb?

Slikt er en oppfordring til å gå over på trygd. Det samme gjelder folk som har trygd i en begrenset periode. De får mye lavere barnetillegg enn folk som er varig uføre. Regelverket gjør det paradoksalt nok naturlig å søke varig uføretrygd. Det er også fare for at mange som bare taper litt på trygd forsvinner ut av arbeidslivet.

Penger og tjenester hjelper

Folk som er friske nok til å jobbe litt motiveres naturligvis av å tjene penger.

En av tre av uføre jobber i dag deltid. Av de som er fullt uføre jobber 45 000 mennesker. Potensialet er der. Kuttene disse trues med burde regjeringen kompensere for med tjenester som verken kan eksporters over landegrensene eller underslås beskatning, slik som for eksempel gratis barnehage.

Når antall uføre vokser samtidig som vi blir stadig friskere, er det bra regjeringen forteller konkret hvordan de vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe.

Men først må de begynne å jobbe mye smartere selv.

For når regjeringen velger å kutte i rikingskatten samtidig som med kutt i trygdene, kan ikke det bety annet enn at de blåblå er i risikosonen for varig uførhet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder