Foto: ,

Kontantstøtten for fall? Endelig!

Det er godt nytt dersom Høyre vil gå inn for å avskaffe kontantstøtten. Familiepolitikk er kvinnepolitikk.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Det visste tidligere statsminister, Aps Gro Harlem Brundtland. Og det vet Høyres stortingsrepresentant Tina Bru. Bru er påtroppende leder for Høyres kvinneforum. Hun kommer med en rekke nye forslag til partiets programarbeid, forslag som bryter med den linjen Høyre tradisjonelt har stått for i familiepolitikken.

Norge trenger all arbeidskraft vi kan få. Velferdssamfunnet bygger på høy yrkesdeltagelse i alle grupper. Fagfolk anbefaler å vri familiepolitikken fra kontantytelser og over til tjenester. Det er bra både når det gjelder å begrense trygdeeksport til utlandet, og når det gjelder å øke kvinners deltagelse i arbeidslivet her hjemme.

Fedrekvoten

Det er i denne retningen Bru ønsker å gå. Hun vil skrote kontantstøtten og fjerne barnetrygden. Hun vil endre skatteklasse to fra å handle om lavere skatt for dem som forsørger en ektefelle, til å gi lavere skatt til dem som forsørger barn. Hun vil ha barnehage for alle – og gratis for dem med lav inntekt. Og hun vil sørge for bedre økonomi for dem som får barn mens de studerer.

Kvinner får barn stadig senere i livet, ofte i en alder der menn løper fra kvinnene i karrieren. Mange venter også så lenge at de sliter med å bli gravide når de først bestemmer seg for å få barn. Det er mange gode argumenter for å oppmuntre familier til å få barn tidlig.

Det Bru ikke går inn i, er Høyres syn på fedrekvoten. I regjering har partiet kuttet ned på denne, fra 14 til 10 uker. Resultatet er at fedre tar ut mindre permisjon. Det er ille, både for familiene, og for likestillingen. Mange menn opplever at det var lettere å velge tid med barna da det var større fedrekvote. Forventningene fra arbeidsgiverne er ofte at nybakte fedre ikke trenger å ta mer enn de absolutt må. Både arbeidsgiverne, ved NHO og Spekter, og kvinnebevegelsen protesterte mot denne endringen – uten å bli hørt.

Statoil eller statsminister?

I arbeidslivet er Norge mindre likestilt enn mange tror. Arbeidsmarkedet er delt opp etter kjønn; menn og kvinner velger ofte tradisjonelt. Samtidig jobber mange kvinner deltid, også etter at barna har blitt store. Og vi har svært få kvinnelige toppledere – annet enn i politikken.

De færreste mennesker mener at lykken er en lederjobb på toppen av næringslivet. Men likevel er fraværet av kvinner på toppen et problem. I et likestilt samfunn bør kjønnsfordelingen være ganske jevn på alle nivåer, enten vi snakker om hvem som jobber hjemme i familien i en periode, eller om hvem som havner i toppjobbene.

Er det virkelig mer krevende å være konsernsjef i Statoil enn å være statsminister eller finansminister? Jeg tror ikke det. Jeg tror dette handler mye om kultur og holdninger, og om menn som styres av nedarvede instinkter fremfor av rasjonelle argumenter.

Les komentaren: Et dannet, kvinnelig raseri

Irrasjonelle menn

Riktignok sier mange næringslivsmenn de riktige tingene – om mangfold og ulike perspektiver, og om å lete etter de beste talentene i hele befolkningen. Men alt for mange av disse mennene legger ansvaret på kvinnene. De spør hva de kan gjøre for at kvinner skal bli tøffere og våge mer for å få lederjobber. Men det er faktisk ikke kvinner som er problemet når menn ansetter menn. Det er mennene som er problemet når menn ansetter menn.

Mannlige ledere bør prøve å finne ut av hva det er som gjør at de så ofte bare finner kopier av seg selv. Handler det om overdreven selvtillit? Om frykt for det ukjente? Om at de ser kvinner annerledes enn menn? For eksempel om de ser potensiale hos en ung mann, mens de ser noe uferdig og uforløst hos en ung kvinne med det samme utgangspunktet? Styrer disse mennene rett og slett bedriftene ut fra fordommer og følelser, ikke ut fra fornuft og rasjonelle vurderinger?

Likestilling som grunnverdi

Min generasjon har mye å takke Gro Harlem Brundtland for. Hun er en av Norges store samfunnsbyggere. Gro gjorde det mulig for kvinner å være yrkesaktive mødre. Med det sørget hun også for at Norge ligger i verdenstoppen med andel kvinner som er i jobb.

Hvis Tina Bru får med seg Høyre på å bruke pengene i familiepolitikken mer målrettet enn i dag, har Norge tatt enda et viktig skritt på vei mot et mer likestilt samfunn.

Og hvis mannlige toppledere finner ut av hvordan de kan få flere kvinner inn i sjefsjobber, så kan vi kanskje ta igjen land som Rwanda, Colombia og Nicaragua når det gjelder andel kvinner i toppen av næringslivet.

Likestilling er ikke bare for de spesielt interesserte. Det er en grunnverdi i det norske samfunnet. Den må vi ta vare på – også de 364 dagene i året som ikke er kvinnedagen.

Få kommentarstoffet først:Følg VG Meninger påFacebook

Les kommentaren: Udugelige menn - og dyktige kvinner

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder