NATO-FAMILIEN: President Donald Trump sammen med andre ledere under åpningen av NATO-toppmøtet. Første rad fra venstre: Tysklands forbundskansler Angela Merkel, Belgias statsminister Charles Michel, generalsekretær Jens Stoltenberg, Trump og Storbritannias statsminister Theresa May. Bak f.v.: Danmarks statsminister Lars Løkke Rssmussen, Albanias statsminister Edi Rama, Erna Solberg, Tsjekkias president Milos Zeman, Spanias statsminister Pedro Sanchez, Polens president Andrzej Duda og Frankrikes president Emmanuel Macron.
NATO-FAMILIEN: President Donald Trump sammen med andre ledere under åpningen av NATO-toppmøtet. Første rad fra venstre: Tysklands forbundskansler Angela Merkel, Belgias statsminister Charles Michel, generalsekretær Jens Stoltenberg, Trump og Storbritannias statsminister Theresa May. Bak f.v.: Danmarks statsminister Lars Løkke Rssmussen, Albanias statsminister Edi Rama, Erna Solberg, Tsjekkias president Milos Zeman, Spanias statsminister Pedro Sanchez, Polens president Andrzej Duda og Frankrikes president Emmanuel Macron. Foto: POOL / X80003

Stabilt geni i familiedrama

MENINGER

Et uunngåelig spørsmål melder seg etter NATO-toppmøtet: Hva er det egentlig Donald Trump ønsker å oppnå: Vil han bare at de allierte skal betale mer eller foretrekker han å overlate Europa til seg selv?

kommentar
Publisert: Oppdatert: 13.07.18 12:39

Vil Trump virkelig fikse NATO, eller er det bedre å skrote det kan tidligere kalte for en foreldet organisasjon? Det oppleves nesten uvirkelig å stille slike spørsmål. Alle amerikanske presidenter de siste 70 år har oppfattet NATO som en hjørnestein i sikkerhetspolitikken. Ingen president har uttrykt tvil om hensikten og betydningen av NATO.

Ikke før Trump: -Hva er poenget med NATO, spurte han i en tweet før han ramser opp alt som er galt med hans allierte i Europa.

Men bare 18 timer senere var alt snudd på hodet. – Jeg tror på NATO, sa presidenten. USAs forpliktelse til NATO er veldig sterk. Toppmøtet var en stor suksess, alliansen er sterkere enn for to dager siden og alle er fornøyd. Det skyldes selvfølgelig ene og alene Donald Trump. På pressekonferansen kalte han seg på nytt “et svært stabilt geni”.

Den amerikanske presidenten kom til Brussel for å kreve at alle allierte umiddelbart økte forsvarsbudsjettene til minst to prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). Han burde vite at det er umulig å innfri. Det kan og bør skje over en tiårsperiode, slik alle medlemslandene ble enige om på toppmøtet i 2014.

Som om ikke dette var nok høynet Trump det langsiktige kravet til fire prosent. Det er mer enn hva USA som en global militær supermakt bruker på sitt forsvar. Trump stilte ufravikelige krav som umulig kunne innfris. Pengekravet utløste drama i NATO-familien. Eller som generalsekretær Jens Stoltenberg kaller det: Oppriktige og åpne diskusjoner. Et krisemøte ble nødvendig før alle kunne reise hver til sitt.

Trump tok den korte reisen til Storbritannia. I løpet av et døgn gikk Trump fra å være “ekstremt misfornøyd” til å bli “veldig fornøyd”. På pressekonferansen i Brussel sa han: USA ble ikke behandlet rettferdig, men nå blir vi det.

Trump vil fremstille sin egen innsats som en suksess, men hadde vanskeligere med å konkretisere hva han egentlig hadde oppnådd. Det ble med vage henvisninger til at de allierte skal ha lovet å øke forsvarsbudsjettene til “nivåer de aldri tidligere har vurdert”. Det som ligger fast er toprosentmålet og det ble vedtatt for fire år siden, to år for Trump ble president.

Trumps konfliktfylte og motstridende meldinger fra Brussel er ment for hans velgerbase i USA, de som han håper skal gjenvelge ham om to år. Trump har konsekvent fortalt dem den samme historien om all uretten som blir begått mot USA, om utlendingene som utnytter amerikanske skattebetalere, om at EU som er like ille som Kina og at USA betaler for utakknemlige europeeres sikkerhet.

Konsekvensen av dette er at bare 40 prosent av republikanerne mener USA bør bli værende i NATO. For to år siden ar det store flertall NATO-tilhengere.

Trump har et poeng, slik også hans forgjengere George W. Bush og Barack Obama hadde. De europeiske allierte er enige om at byrdefordelingen i NATO er skjev og at de selv må ta en større del av regningen. Russlands aggresjon i Ukraina var en vekker som fikk europeiske land til å innse at de måtte styrke forsvaret. Og Trump har utvilsomt være en pådriver for at Europa skal betale mer.

Men Trump er også den som krasjer selskapet. Med ham er alle spilleregler endret og tidligere avtaler betydningsløse. Trump kobler direkte handel og sikkerhet. Han tar handelskrigen med Europa inn på møterommet i NATO.

Hans foretrukne prygelknabe er Tysklands Angela Merkel. Hun er å anse som et gissel fordi Tyskland kjøper gass fra Russland. Dessuten bruker Tyskland altfor lite på forsvaret og tjener altfor mye på å handle med USA. Ifølge Trump gjør EU det umulig for USA å gjøre business i Europa: – Og så vil de at vi gladelig skal forsvare dem gjennom NATO og være snille og betale for det også. Det går simpelthen ikke, skrev Trump. Nå tar han all ære for å ha styrket NATO.

Det viktigste er antagelig å se hva USA gjør, og ikke hva Trump til enhver tid tweeter. Han snakker til sine egne. USA har styrket sitt militære nærvær i Europa, Trump undertegnet slutterklæringen fra toppmøtet. Det amerikanske senatet er nesten enstemmig i sin støtte til NATO og de europeiske allierte.

Trump sier at hans forestående møtet med Russlands president Vladimir Putin i Helsingfors kanskje blir det enkleste av alle hans møter på Europa-reisen. Det er ganske betegnende. Trump synes det er enklere å forholde seg til Putin enn til USAs allierte.

Her kan du lese mer om