KARDASHIAN-KRITIKK: Programmet «Revenge Body» ledes av Khloe Kardashian (34). To sesonger er blitt sendt på TV 2 Livsstil, nå kan du se serien på Sumo.
KARDASHIAN-KRITIKK: Programmet «Revenge Body» ledes av Khloe Kardashian (34). To sesonger er blitt sendt på TV 2 Livsstil, nå kan du se serien på Sumo. Foto: Richard Shotwell / TT / NTB Scanpix

Ber TV 2 stanse Kardashian-serie

debatt
Publisert: Oppdatert: 30.06.18 09:21
MENINGER

På TV 2 Sumo kan du se Kardashian-serien «Revenge Body» - «Because a great body is the best revenge.» I et land hvor vi ligger på verdenstoppen i dårlig selvfølelse, synes jeg det er en rar beslutning av kanalen. Ved å droppe serien kunne TV 2 tatt avstand fra den slags holdninger, og fokusert på en sunnere og mer positiv livsstil.

CARINA E. CARLSEN, kroppspositivist og masterstudent i empowerment og helsefremmende arbeid.

Programmet «Revenge Body» ledes av Khloe Kardashian, som selv har vært ute og snakket om slankepresset i egen familie. Hun skal angivelig ha blitt bedt om å slanke seg fordi vekten hennes ødela merkevaren Kardashian har blitt.

Og det forklarer kanskje det meste. Når man utsettes for den type hets og kritikk, er det lett at man ønsker å forandre seg, fordi man gjerne tenker at kritikerne har rett. Og her finner vi selve essensen i serien.

Kardashian lover å transformere deltakerne i serien både på innsiden og utsiden, men skal vi være helt ærlige er det på utsiden det aller meste skjer. I hvert fall av det som vises på skjermen, og det uten at man går særlig i dybden.

Hevnkroppen, altså en «Revenge body», handler om at noen som har gjort deg urett nå skal få se hvor fin du har blitt, og angre på det de har sagt eller gjort.

I sesong to av serien er det blant annet en dame som får beskjed av kjæresten sin at han ikke vil fri til henne før hun slanker seg.
Hun slanker seg, han frir, hun sier ja. Dette er bare en av mange historier som sender, som så mye annet, signaler om at man må være tynn for å være vellykket. Det gjør tjukke mennesker til underholdning, og reproduserer tankegangen om at en bestemt kroppstype er veien til lykke og selvrealisering.

Idealkroppen er en kropp de aller færreste av oss kan opprettholde og vedlikeholde. Det er ikke noe feil å ha den, men det er ikke feil å ikke ha den heller. Hadde folk innsett dette og våknet opp i morgen fornøyde med seg selv, hadde det a) ikke eksistert slike program, og b) vært ganske mange som tjener godt på din og min dårlige samvittighet, som hadde gått konkurs. Deriblant Kardashian-klanen.

Jeg skal likevel ikke sitte her å vifte med pekefingeren ovenfor deltagerne. Jeg har vært der selv, og skal innrømme at det er lett å bli hjernevasket. Jeg har også storkost meg med denne formen for underholdning, og blitt rørt når vedkommende endelig har blitt «pen». Herregud - jeg har til og med vært med i et slik program. I første runden av Trinny & Susannah her i Norge, sto jeg frem som en stakkars tjukkas som bare drømte om å bli elsket. Det var jo ikke helt usant, men jeg ville jo elskes for den jeg var og er - ikke nødvendigvis den jeg ble, etter at jeg ble surret inn i et korsett, satt på løsvipper og høye heler. 

Nå var det ikke slanking det handlet om den gangen, men det er fortsatt denne filosofien om at man må være en spesiell form for seksuelt attraktiv for å være verdig. Jeg ble jo plukket ut til å være med fordi jeg var langt fra sexy, der jeg sto i en cardigan som var kneppet feil.

Om jeg ble så mye lykkeligere av denne opplevelsen vet jeg nå ikke, men i retrospekt har jeg dratt mye lærdom av det, og er særs kritisk.

De fleste av disse TV-programmene fremmer ideen om at man først finner igjen meningen med livet når man blir tynn, oppsminket og får validitet som seksuelt attraktive i noen andres øyne. Det styrker jo både deres, og alle andres tro på at alt løser seg bare du slanker deg, og for å understreke dette ytterligere, veies de i ett sett, og må snakke om hvor flaut det er å være tjukk, og hvor trist deres gamle jeg var. Og alt de snakker om er det kroppslige. Jeg har til gode å se et program som tar dypdykk i noens mentale helse, og jobber med å bedre kroppsbildet. Hovedfokuset ligger på å slanke vedkommende, og glorifiserer slanking, som om det er løsningen på alt.

Nå er det ikke sånn at man ikke skal gjøre endringer, hvis man gjerne vil. Det må man gjerne gjøre, men det må være for ens egen del - ikke for alle andre, med fokus om at noen andre skal finne deg sexy. Hvis det å være sexy er viktig for deg - vær sexy for deg selv.
Har du det bra med deg selv, tror jeg nemlig det er lettere å gjøre varige endringer, nettopp fordi man ikke har det så travelt og tar vare på den psykiske helsen samtidig.

Jeg vil tro et voksent publikum forstår oppsettingen og hensikten med «Revenge Body», men; i en verden, og i et land, hvor vi ligger på verdenstoppen i dårlig selvfølelse, og vi hele tiden får nye tall på hvor mye ungdom, og spesielt unge kvinner, sliter med kroppsbildet, synes jeg det er en rar beslutning å sende en serie som dette. Ved å ikke vise det, kunne de tatt avstand fra den slags holdninger, og fokusert på livsstil med et sunnere og mer positivt fokus.
Det finnes sikkert treningsprogram som er motiverende, og som gir deg treningstips, uten å presse det nedover halsen på en at man ikke er bra nok.

Å skulle bli «fin» for noen andres del høres ikke sunt ut, og er dessuten å la den indre demonen, redselen og de kjipe kommentarene vinne. Trening trenger kanskje ikke være hysterisk festlig, men noe glede mener jeg det bør ligge i det, og jeg synes ikke vekt skal være hovedfokuset.

Her kan du lese mer om