KONSTANT DÅRLIG RÅD: - Barna i familier til spilleavhengige forteller om konstant dårlig råd og at den spilleavhengige har tatt sparepenger og konfirmasjonspenger, skriver kronikkforfatterne.
KONSTANT DÅRLIG RÅD: - Barna i familier til spilleavhengige forteller om konstant dårlig råd og at den spilleavhengige har tatt sparepenger og konfirmasjonspenger, skriver kronikkforfatterne. Foto: Linda Næsfeldt

Det går aldri over

MENINGER

Pårørende til spilleavhengige lever med et skambelagt problem som påfører dem isolasjon og utrygghet. Nå må de få mer hjelp.

debatt
Publisert: Oppdatert: 03.08.18 20:27

INGJERD MEEN LORVIK, psykologspesialist og leder for Norsk Forening for Spillproblematikk.

HILDE EVENSEN HOLM, informasjonsansvarlig ved Blå Kors Borgestadklinikken.

Pårørende til spilleavhengige lever med et tabuisert og skambelagt problem som påfører dem isolasjon, ensomhet, helseplager, utrygghet og en daglig og vedvarende bekymring for familiens økonomi og framtid. Barna i familiene forteller om en opplevelse av konstant dårlig råd, de kan ikke delta i aktiviteter og den spilleavhengige har tatt sparepenger og konfirmasjonspenger. Dette er virkeligheten slik pårørende beskriver den i rapporten « Det går på en måte aldri over» nylig utgitt av Helsedirektoratet.

Problemspillingen preger hele tilværelsen. Rapporten er til dels hjerterå lesning selv for oss som kjenner problematikken gjennom våre spilleavhengige pasienter og deres pårørende. De forteller om et problem som har aller lavest status, det oppleves som nederst på «rangstigen» og som verre enn psykisk sykdom og rusmiddelavhengighet. Av den grunn er pengespillavhengighet i familien ekstra skamfullt og må hemmeligholdes. Beskrivelsene i rapporten er også en påminnelse om hvordan barn berøres av de voksnes livsproblemer.

Barn i familier med spilleproblemer kan oppleve å rammes hardt. I rapporten leser vi om barn som har problem med å fungere i det daglige, som vegrer seg for å gå på skolen, som ikke kan delta på aktiviteter eller dra på ferie og som opplever at personen med spilleproblemer har tatt sparepenger og konfirmasjonspenger. Rapporten beskriver hvordan den ansvarlige voksne har trukket dem unna familie og venner for å slippe og måtte rettferdiggjøre at de ikke har forlatt den pengespillavhengige. Vi kan lese hvordan barna har tatt ansvar i familien ved å utføre praktiske oppgaver, låne foreldrene penger, forsøke å være støttende og ikke stille krav. Rapporten viser til at rollene mellom barn og unge blir forskjøvet og at barn tar ansvar for at voksne skal ha det bra og for økonomien.

De pårørendes stemme bør komme fram. Denne rapporten som forteller om de pårørendes hverdagserfaringer og levekår i familier med spilleproblemer fortjener å bli lest av mange. Men dessverre, en rapport fra Helsedirektoratet når sjelden langt ut over gruppen som interesserer seg spesielt for tema. Vi frykter at rapporten «Det går på en måte aldri over» av Trude Klevan, Vibeke Krane og Bente M.Weimand skal lide denne skjebnen. Den fortjener å få oppmerksomhet. Familiemedlemmene til pengespillavhengige trenger å få forståelse for hva de lever med og hvilke problemer de opplever. De trenger å få støtte, bli inkludert i spillerens behandling og få et eget selvstendig behandlingstilbud dersom de ønsker det. Derfor er det flott at de tre forskerne har tatt tak i dette.

Pengespillavhengighet er et folkehelseproblem. Vi har 34.000 problemspillere i Norge. Rundt hver av disse står det 5-10 familiemedlemmer som er berørt av spilleproblemet. Dette i så stor grad at det er helt avgjørende for helse, evne som omsorgsgiver, ytelse i arbeidslivet, forholdet til andre mennesker og økonomien i nåtid og framtid. Det er nødvendig at de får hjelp uavhengig av spillerens behandling og motivasjon.

Helsetjenesten har begrenset tilbud til spilleavhengiges pårørende. Erfaringen er at hjelpeapparatet har lite kompetanse på spilleproblemer generelt, og på barnas- og familiens behov spesielt. Pårørende og familier er en viktig del av samfunnets omsorgsressurser. Ved å hjelpe de voksne i familien hjelper vi også barna. Mange pårørende får hjelp i selvhjelpsgrupper som Spilleavhengighet Norge. Andre vil trenge hjelp i spesialisthelsetjenesten. På Blå Kors Borgestadklinikken har vi lang erfaring fra ulike hjelpetilbud til pårørende. Vi vet at behandling i et familie- og generasjonsperspektiv virker. Det bekreftes gjennom klinisk praksis og forskning. Nå må denne kunnskapen også komme de pårørende til spilleavhengige til gode!

Her kan du lese mer om