GJENGBRÅK: – Når naboer blir redde for å anmelde og folk lukker øynene og ørene for det som skjer, er det grunn til å følge med. Det finnes slike tendenser, skriver forfatter Ståle Økland.
GJENGBRÅK: – Når naboer blir redde for å anmelde og folk lukker øynene og ørene for det som skjer, er det grunn til å følge med. Det finnes slike tendenser, skriver forfatter Ståle Økland. Foto: Kristiansen, Tore

Svenske tilstander i Oslo? Nei, men vi må være på vakt

MENINGER

Natteravner som steines, og skyting på en pizzarestaurant. Den siste tids utvikling i Groruddalen har fått mange til å bekymre seg. Er vi er i ferd med å få svenske tilstander i hovedstaden? 

debatt
Publisert: Oppdatert: 02.05.18 11:01

STÅLE ØKLAND, forfatter av boken «Norske tilstander»

Til grunn for begrepet «svenske tilstander» ligger en rapport som svensk politi utarbeidet i juni 2017. Svensk politi konkluderte med at kriminelle nettverk og gjenger står sterkt i noen bydeler og at det er «en del av normalbilden att unga gemensamt går till angrepp mot polis». Politiarbeidet er blitt vanskeligere. Som svensk politi skriver i rapporten: «Konflikterna har utgjort en stor utmaning för polisen under de senaste åren.»

I likhet med svenske byer har også Oslo bydeler som er krevende. Groruddalen er en av dem. Øverst i Groruddalen ligger Stovner politistasjon. Her var jeg flue på veggen i ett år.

Jeg satt i baksetet i politibilen under utrykning og jeg fulgte etterforskerne på jobb, for å skrive boken «Norske tilstander». Jeg så ingen områder hvor politiet hadde vansker med å gjøre jobben sin, eller hvor politivold var en del av normalbildet. Vold mot politiet forekommer bare unntaksvis. I stedet fikk jeg se «Stovner Derby», hvor lokale ungdommer møter politiet til vennskapelig fotballkamp. Jeg fikk se minoritetskvinner som møttes på Stovner politistasjon for å diskutere felles utfordringer og bygge nettverk. Jeg opplevde at politiet ble invitert inn i moskeer og private hjem. Politifolkene på Stovner kunne fortelle at det kan være røffe forhold i Oslo, men det er ikke som i Sverige.

De fleste menneskene i Groruddalen er lovlydige mennesker som hjelper politiet. De går på skole og jobb som alle andre. Mange støtter opp om lokalmiljøet sitt. Jeg husker da en liten gutt forsvant, og politiet måtte rykke ut. Hele borettslaget var med og lette etter gutten. Folk løp opp og ned trapper, de kikket i kjellere og søkte på lekeplasser. Etter hvert fant de gutten, og en tårevåt mor ga alle naboene en hjertelig klem. Det er dette som er normalen. Ikke kriminaliteten.

Men Oslo er i vekst. Innbyggertallet har vokst med ti prosent siden 2012. I likhet med andre europeiske storbyer finnes det utfordringer. I Groruddalen møtte jeg voksne mennesker som aldri hadde vært i jobb. Jeg traff folk som ikke hadde råd til ferier eller fritidstilbud. En mann hadde nettopp kommet ut av fengsel. Han hadde ingen venner, ingen familie, bare naboer som ville ha ham bort. Jeg møtte andregenerasjons innvandrere som kom i klinsj mellom forventningene i det moderne Norge og foreldrenes tradisjonelle verdier. Det gjorde inntrykk å høre om jenter som aldri får lov til å gå ut etter skoletid fordi de kontrolleres av familien.

Det gjorde vondt å se den brutale volden som unge menn i kriminelle gjenger utsetter andre for. Jeg fikk se ungdommer som ruset seg så mye at de ikke orket å gå på skole. Jeg møtte barn som bevæpner seg og selger narkotika. Noen av dem var ikke mer enn 13 år. Får gjengene og andre lukkede miljøer lov til å styrke seg, kan det bli vanskeligere for norsk politi å gjøre jobben sin. Når naboer blir redde for å anmelde og folk lukker øynene og ørene for det som skjer, er det grunn til å følge med. Det finnes slike tendenser. At det ikke er svenske tilstander i Norge nå, er ingen garanti for at det forblir sånn i fremtiden. 

Ett tall bekymrer mer enn noe annet. Stovner politistasjon behandler 40 prosent av alle anmeldte familievoldssaker i Oslo. Etter at Stovner og Manglerud politistasjon ble slått sammen i fjor, behandler den nye enheten i Oslo øst og sør 60 prosent av alle anmeldte familievoldssaker i Oslo. Det er mest i landet.

En ungdom som ser sin mor bli slått av far, legger ikke bort inntrykkene når han går ut i gatene. Jeg så frustrerte ungdommer som kjeftet og brølte til politiet i gatene, som herjet og slåss, men som gråt på politistasjonen neste dag. I hjemmet var det kaos. Familievold kan være med og forklare hvorfor det finnes en hard og aggressiv machokultur i deler av ungdomsmiljøet i Groruddalen. Det er en kultur som ungdommen selv må ta et oppgjør med.

Men de må få hjelp. Det må jobbes med holdningsskapende arbeid på skolen, fotballbanen og i fritidsklubben. I gatene må det være voksne folk som snakker med ungdommene. De aller fleste Groruddalsungdommene vil det samme som andre ungdommer: få seg en utdannelse, treffe venner og ha det gøy. 97 prosent av alle ungdommene i Groruddalen har aldri vært i kontakt med politiet. Ungdom som vil noe positivt må bakkes opp, og gode forbilder må trekkes frem. 

I Sverige er innvandringen større enn i Norge. Skal vi ta imot mennesker som kommer til Norge, må vi gi dem en god start. Vi må ha et hjelpeapparat som klarer å håndtere situasjonen.

I Groruddalen er det vanlig at folk eier sin egen bolig. Det er positivt. Slik er det ikke i bydeler som Rinkeby i Stockholm, der mange bor i kommunale leiligheter.

Innvandrere og flyktninger må lære norsk, de må komme raskest mulig i jobb, og de må forstå at vi er et demokratisk og likestilt samfunn. Det hviler et personlig ansvar bak hver handling, og de som utfører kriminelle handlinger må stilles til ansvar.

Men vi har alle et ansvar for å skape et godt samfunn. Når vi snakker om integrering, må vi også snakke om inkludering. Når vi snakker om krav, må vi også snakke om muligheter. Noe av det som gjør Oslo til en spennende by der mange vil bo, er mangfoldet.

Det må vi ta vare på, også når det ulmer. 

Her kan du lese mer om