Foto: Hagen, Roar

Kommentar

Atomkappløpet ingen vil ha

MÜNCHEN (VG) USA og Russland styrer mot et rustningskappløp med atomvåpen. Den nye kalde krigen ligner stadig mer på den gamle.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

To på tolv. Det viser den kjente dommedagsklokken som Bulletin of Atomic Scientists jevnlig har oppdatert siden 1947. I det den klokken slår midnatt er livet på jorden historie og det kjernefysiske marerittet virkelighet. Sist den viste to på var i 1953, året Sovjetunionen detonerte sin første hydrogenbombe. Selv ikke under de mest iskalde kaldkrigsårene på åttitallet sto langviseren så nær undergangen.

For dem som husker jevnlige tester av flyalarmanlegg, alle tilfluktsrommene som lå rundt i Norge, førstegangstjeneste med atombørste i brystlommen på feltjakken og filmer som War Games, The Day After og Dr. Strangelove, er klokkeslettet vanskelig å forstå. Åttitallet i Europa ble levd under en permanent frykt et sted bak i hodet om at alt kunne være over på noen timer hvis atomkrigen kom. Den frykten tror jeg få kjenner på i dag. Atomkrigsfrykten er parkert som et minne sammen med Diana-bluser, Poco Loco-gensere og Lada.

les også

Stoltenberg: Derfor må NATO fortsatt ha atomvåpen

Det er det ingen grunn til, dessverre. Vår del av verden må igjen håndtere trusselen om atomkrig. Det blir ingen lett øvelse. Den kan sette forholdet mellom USA og Europa på harde prøver, og øke spenningen dramatisk mellom Russland og NATO. Det er tid for kloke og kalde hoder, og det skal skje med en amerikansk president som i lett fordekte ordelag har truet med å bruke atomvåpen mot Nord-Korea.

les også

Porosjenko viste frem EU-flagg med kulehull fra Øst-Ukraina: – Ukraina er slagmarken for Europas verdier

Tidligere i år publiserte det amerikanske forsvarsdepartementet en ny «Nuclear Posture Review», et dokument som går gjennom amerikansk atomvåpenstrategi. Der går det frem at USA ser behov for å modernisere sine atomvåpen, og utvikle noen nye typer våpen. Det handler særlig om små atomvåpen, som kan brukes i det man kan kalle en begrenset atomkrig.

les også

13 russere tiltalt - Putin-alliert anklages for å stå bak

USAs tanker springer ut fra en bekymringsfull russisk atomopprustning. Russlands har plassert ut såkalte taktiske atomvåpen i Europa. Det gjør de for å utligne det overtaket USA og NATO vil ha i en vanlig krig. Under den kalde krigen hadde russerne langt flere stridsvogner og soldater enn NATO, og kunne kanskje vunnet en konvensjonell krig. For å balansere dette lagde NATO en strategi der et konvensjonelt angrep kunne besvares med atomvåpen.

I dag er Russland underlegne konvensjonelt, og har derfor forsøkt å utligne dette ved å utvikle nye taktiske atomvåpen, som blant annet kan leveres av krysserraketter som kan avfyres fra land. Sannsynligvis kan de også sette mindre atomladninger på missiler som kan avfyres fra luften eller sjøen. Dette handler ikke som store atomvåpen som kan utslette hele byer eller områder, men våpen som kan brukes mot militære mål.

les også

Politbyråets diskrete sjarm

I USA og NATO er man bekymret for at man ikke har noe å svare med hvis Russland skulle bruke et slik våpen. At man kun kan svare med de virkelig store våpnene som sannsynligvis vil utløse den atomkrigen som utsletter verden. Derfor skal det nå gjeninnføres moderne taktiske våpen, slik at man får den balansen som alltid har ligget til grunn for effektiv kjernefysisk avskrekking.

Bomber som kan slippes fra fly, for eksempel det nye kampflyet F-35, skal utvikles og erstatte de man har i dag. Det er også snakk om å utvikle krysserraketter med små atomstridshoder som kan avfyres fra ubåter.

les også

Streep og Hanks i film med stikk til Trump

I en klassisk terrorbalanse er dette rasjonelt. Kanskje er det fortsatt slik at vissheten om at ethvert kjernefysisk angrep, stort eller smått, vil bli besvart med samme mynt, er den beste garantien mot at disse våpnene noensinne vil bli brukt. Hvis Russland tror at man kan komme unna med et begrenset kjernefysisk angrep, fordi USA eller NATO kun kan svare med full atomkrig, så kan det senke terskelen for å bruke våpen som vil gjøre enorm skade.

Samtidig innebærer USAs nye strategi i praksis en opprustning av atomvåpen på europeisk jord. Enkelte analytikere frykter at en oppfatning av at man kan gå til en begrenset og isolert kjernefysisk krig vil senke terskelen for å bruke våpen som aldri bør brukes.

les også

UD om norsk aktivist-besøk til separatistleder: – Brudd på ukrainsk lov

At Russland og NATO har havnet i et rustningskappløp der man ser behov for nye typer atomvåpen, sier det meste om hvor bekymringsfull situasjonen i vår del av verden er i ferd med å bli. Det er Russland som driver spenningsnivået oppover, men samtidig ser det ut til å mangle en meningsfull politisk dialog som kan hindre et nytt rustningskappløp.

les også

NATO: Russerne kan sabotere internett med ubåt

Faren for krig er fortsatt særdeles liten, sier de som har innsikt. Men uansett er det et tankekors at vi bare knappe tredve år etter den kalde krigens slutt er på vei inn en ny en. Her på sikkerhetskonferansen i München etterlyste NATOs generalsekretær en bredere debatt om utviklingen. Det bør vi høre på. Skal åttitallet komme tilbake hadde det vært greiere om vi fikk blondebluser og synthpop enn kjernefysisk rustningskappløp.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder