FÅR KRITIKK: Hans-Wilhelm Steinfeld.
FÅR KRITIKK: Hans-Wilhelm Steinfeld. Foto: Lech Klaudia

Steinfeld skaper feil inntrykk av Polen

MENINGER

Hans-Wilhelm Steinfelds artikkel i VG 22. januar inneholder flere feil som skaper et falskt inntrykk og et forvrengt bilde av Polen og vår nasjons historie.

Publisert: Oppdatert: 05.02.18 08:13

MARIAN SIEMAKOWICZ, Chargé d’affaires, Polens ambassade til Norge

Det politiske systemet i Polen før andre verdenskrig var ikke, til tross for sine mangler og problemer, basert på en fascistisk modell, og benyttet seg på ingen måte av løsninger brukt i de totalitære systemene hos nabolandene Det tredje riket og Sovjetunionen. Polen ble det første offeret for begge disse totalitære regimenes aggresjon i september 1939, ble deretter delt og okkupert av Nazi-Tyskland og Sovjetunionen, og bar et høyt offer for sin standhaftighet og kamp for frihet.

Om lag seks millioner polske borgere døde under andre verdenskrig. Polens tap utgjorde omtrent en femtedel av landets befolkning etter antall innbyggere før krigen. De fleste var sivile ofre for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten begått av Nazi-Tyskland og Sovjetunionen.

Under Hitler-Tysklands okkupasjon i andre verdenskrig ble om lag seks millioner polske borgere, der omtrent halvparten av dem var polske jøder, forfulgt og drept, sammen med tusenvis av utenlandske borgere, inkludert jøder som ble transportert fra hele det okkuperte Europa. Under Hitler-Tysklands terrorregime ble det begått masseeksekusjoner og tvangsutkastelser, og mennesker ble fordrevet og deportert til de mange døds- og konsentrasjonsleirene, tvangsarbeidsleirene, krigsfangeleirene og slaveri.

Det eksakte antallet av ofre og forfulgte er ukjent.

Med dette i bakhodet er det uheldig når Steinfeld sammenstiller det å minne generaler og SS-divisjoner som kjempet mot Sovjetunionen og Stalin, med høytidelighetene i Jedwabne med Republikken Polens president til stede der han ba om unnskyldning for massakren av lokale jøder og appellerte til forsoning og tilgivelse.

SS-avdelinger og andre tyske formasjoner utviste en spesiell grusomhet mot sivilbefolkningen, blant annet under oppstanden i Warszawa-gettoen i 1943 og Warszawa-oppstanden i 1944.

Dette betyr ikke at det i disse forferdelige tider ikke fantes polakker som for penger, mat eller for å øke sin sjanse for overlevelse, var i stand til å drepe eller angi jøder i skjul eller polakker som reddet dem, eller personer som kjempet i motstandsbevegelsen, men det er viktig å se de virkelige proporsjonene og årsakene til slike beklagelige ugjerninger.

Nazi-Tysklands grusomme okkupasjon utløste de verste menneskelige instinkter og atferd hos en marginal gruppe i det polske samfunnet, som aldri ville ha funnet sted i fredstid.

Den polske undergrunnsstaten dømte mange kollaboratører, inkludert de som bidro til jødeforfølgelsen, til døden. Den polske undergrunnsstaten støttet Rådet for jødehjelp – «Żegota» – som var den eneste organisasjonen av denne typen i det okkuperte Europa, og som gjennom sine emissærer gjorde en gigantisk innsats for å slå alarm i Vesten om forbrytelser mot jøder, også jøder deportert fra Norge, samt mot andre nasjonaliteter, begått i konsentrasjons- og utryddelsesleirer, gettoer og mange eksekusjonssteder i det okkuperte Polen.

Det er også beklagelig at Polen igjen er blitt tema for en negativ diskusjon når det gjelder Holocaust og angivelige rødbrune tradisjoner i Polen, denne gangen i forkant av Den internasjonale Holocaustdagen, i likhet med det som fant sted i fjor i forbindelse med 75-årsdagen for deportasjonen av norske jøder til Nazi-Tysklands konsentrasjonsleir Auschwitz.

Det å holde Polen og polakker ansvarlig for alt som skjedde på det okkuperte polske territoriet, er ikke redelig. Tusenvis av polakker, jøder og andre polske borgere ble forfulgt og utryddet sammen med tusenvis av utenlandske statsborgere, derav jøder deportert fra hele det okkuperte Europa, til de mange døds- og konsentrasjonsleirer, tvangsarbeidsleire og krigsfangeleirer plassert i det okkuperte Polen av Nazi-Tyskland, som tok på seg hele ansvaret for å opprette og bruke dem mot menneskeheten.

Mange polakker risikerte livet for å redde jøder og for en slik handling risikerte den som reddet og hele dens familie dødsstraff. Omkring 6.700 polakker – flere enn fra noen annen nasjon – har blitt hedret av staten Israel med tittelen «Rettferdige blant nasjonene».

Det er verdt å nevne at i det okkuperte Polen forekom det ikke noe offisiell kollaborasjon, hverken politisk, militært eller økonomisk.

Polen har heller aldri offisielt overgitt seg til tyskerne. Tvert imot kjempet polske soldater for frihet på alle andre verdenskrigs fronter, blant anne for Norges frihet ved å delta i slaget om Narvik i 1940.

(Innlegget er noe forkortet.)

Her kan du lese mer om