Foto: Roar Hagen

Kommentar

Iskald kynisme i Syria

President Donald Trumps impulsive og usammenhengende politikk i Midtøsten etterlater et tomrom som Russland og Tyrkia mer enn gjerne fyller.

les også

Ny Syria-krangel mellom Tyrkia og USA

USA forlater allierte i Syria, lar Bashar al-Assad være i fred og overlater til Tyrkia og Russland å bestemme syrernes fremtid i samråd med Iran.

President Vladimir Putin møtte Erdogan i Moskva i går. Et nytt trepartsmøte med Irans president Hassan Rouhani planlegges. Iskaldt og kynisk fordeler Russland, Tyrkia og Iran krigsbyttet, med USA som tilskuer.

Putin vil sørge for at Syrias diktator Bashar al-Assad blir sittende ved makten slik at Russland har militærbaser og et strategisk brohode i regionen. Erdogan vil drive kurderne tilbake og ta kontroll over nordlige deler av Syria. Iran forsterker en sjiamuslimsk akse fra Den persiske Gulf via Irak til Syria og Libanon. Israel anser Iran som en eksistensiell trussel og vil forhindre etableringen av iranske baser i Syria.

les også

Hun dro inn i Syria da alle andre dro ut: «Ondskap finnes. Det har jeg sett»

Pluss content

I går sa talskvinne for det russiske utenriksdepartementet Maria Zakharova at “vi aldri må tillate at Syria, som har vært lidd under flere års væpnet konflikt, blir en arena for geopolitiske oppgjør”. Det ble sagt uten ironi, men det er nettopp dette som utspiller seg. Syria er forlengst blitt en slagmark for stormaktene, med eller uten stedfortredere.

Hennes uttalelse er like malplassert som USAs utenriksminister Mike Pompeos utsagn i Kairo nylig: “Vi har lært at når Amerika trekker seg ut, følger ofte kaos. Når vi neglisjerer våre venner, vokser harmen.” Dette ble sagt like etter at Trump hadde blåst retrett.

I en telefonsamtale med Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan 14. desember overrasket Trump sine nærmeste medarbeidere og allierte land med å erklære at at alle amerikanske soldater raskt skulle forlate Syria, akkurat slik Erdogan ville.

I Det hvite hus gjorde forsvarsminister James Mattis et siste forsøk på endre Trumps syn. Han argumenterte for at USA ikke må forlate de kurdisk ledede Syrisk demokratiske styrker (SDF) som kjempet sammen med 2000 amerikanske soldater mot den såkalte islamske stat (IS).

Da Trump sto på sitt valgte forsvarsminister James Mattis å gå av med et avskjedsbrev utformet som et oppgjør med presidentens linje: -Jeg mener allierte må behandles med respekt og at vi må være klarsynte når det gjelder ondsinnede aktører og strategiske rivaler. Også USAs representant i koalisjonen mot IS, Brett McGurk, søkte avskjed.

les også

Trump vil «knuse Tyrkia økonomisk» om de angriper kurderne: – Stor holdningsendring

Trump erklærte at IS var beseiret og ga ordre til en rask og fullstendig amerikansk tilbaketrekning fra Syria. Men IS er ikke knust og det er fortsatt uklart når amerikanerne reiser. Trumps kunngjøring utløste imidlertid en kjedereaksjon av hendelser.

Tyrkia fikk frie hender. Amerikansk tilbaketrekning gjør de kurdiske allierte sårbare for angrep ettersom Erdogan anser dem for terrorister i ledetog med PKK i Tyrkia. Selv om Russland og Tyrkia støtter ulike sider i Syria kan begge oppnå sine mål, uten amerikansk innblanding.

Sist helg skjedde en dramatisk opptrapping av kamphandlingene mellom Israel og Iran i syrisk luftrom. Israel angrep iranske mål i Damaskus-området med raketter, Iran skjøt mot den israelsk-kontrollerte del av Golan før Israel svarte med omfattende rakettangrep. 21 skal ha blitt drept, 12 av dem var iranske soldater. Zakharovas uttalelser i går var primært rettet mot Israel. Russland sier rakettangrepene mot iranske mål i Syria må opphøre.

les også

Israel: Angriper iranske mål i Syria

I går meldte eksilgruppen Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) at kurdisk-ledede SDF styrker hadde erobret den siste IS-kontrollerte landsbyen i Syria, Baghouz. Men mange krigere har flyktet fra denne og andre landsbyer og terrorbevegelsen utgjør fortsatt en stor fare. 21. januar ble fem mennesker drept i et selvmordsangrep på en kolonne med kurdiske og amerikanske styrker, og uken før ble fire amerikanske soldater og tolv andre drept i IS-terror i byen Manbij. Det er en fare for at IS omgrupperer og slår tilbake, slik tilfellet var med forløperen Al Qaida i Irak.

Uten betingelser valgte Trump å kaste kortene i Syria. Men på nyåret ble forvirringen fullstendig. Sikkerhetspolitiske rådgiver John Bolton sa at USA ikke hadde noe hastverk med en militær tilbaketrekning. Pompeo sa at dette var avhengig av forhold “på bakken” i Syria. Trump hadde ikke tatt noen forbehold. Styrkene skulle hjem, nå.

Hvis USA fortsatt har en Syria-politikk er den godt skjult, i motsetning til de andre aktørene i spillet. Det syriske regime, Russland, Tyrkia og Iran har tydelige mål og alle fire er tjent med USAs retrett. Autoritære krefter fyller tomrommet som oppstår når USA går ut.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder