PROTESTER: I romjulen tok titusener til gaten over hele Iran. Bildet viser en kvinnelig student i en sky av tåregass ved Universitetet i Teheran. Foto: AFP

Kommentar

Iranernes kamp mot cyberpolitiet

TEHERAN (VG) Konservative krefter i Iran forsøker å kvele sosiale medier. Men innbyggerne er eksperter på å trosse forbud.

Ingeborg Huse Amundsen
Midtøsten-korrespondent i VG
ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Da de regimekritiske protestene brøt ut fjerde juledag og spredte seg over hele landet, var det takket være sosiale medier. Her delte demonstrantene alt fra tid og sted for protestene til oppskrifter på hjemmelaget molotovcocktail og tåregass.

Det tok ikke lang tid før iranske myndigheter blokkerte Irans mest populære app, Telegram, med sine 25 millioner brukere.

– Så fort myndighetene blokkerte Telegram, døde protestene, sa statsviteren Foad Izadi til meg da jeg besøkte arbeidsplassen hans, Universitetet i Teheran.

Men alle i Iran vet at det finnes omveier og bakgater. Den unge generasjonen har siden den islamske revolusjonen i 1979 levd sitt liv i disse irrgangene. De er spesialister i å omgå forbud og påbud.

les også

VG i Iran: Dette betyr protestene for landet

Bruken av virtuelle private datanettverk (VPN) i Iran er skyhøy. Det må til for å takle «The Filternet», som internett i Iran er blitt døpt, med blokkeringer av Facebook, Instagram, Snapchat og Twitter. VPN gjør det mulig å kryptere IP-adresse og slik unngå statlige restriksjoner. I land der sensuren er streng, som i Iran, Tyrkia, Venezuela og Uganda, er VPN helt uvurderlig.

Unge iranere gjør daglig opprør på sosiale medier: På Instagram kaster modeller den påbudte hijaben, og på Telegram planlegges det fester der begge kjønn danser, drikker alkohol og røyker hasj sammen – alt strengt forbudt i den islamske republikken.

Iranske domstoler vil forby sosiale medier. Disse amerikanske oppfinnelsene skaper bare uro, mener de. Den reformvennlige presidenten Hassan Rouhani stritter imot, men har ikke så mye han skulle ha sagt: Det er uansett Irans øverste leder ayatolla Khamenei som har siste ord.

les også

Iransk politiker til VG: – USA sto bak protestene

Romjulens opprør var det største i Iran siden Den grønne bevegelsen i 2009, da hundretusener demonstrerte mot presidentvalget. Den gang fantes det 55 millioner mobiltelefoner i Iran, men bare to prosent av dem var smarttelefoner, ifølge BBC. I dag er det like mange telefoner som innbyggere (80 millioner), og 41 prosent av alle husholdninger har tilgang til en smarttelefon.

les også

Et stille ungdomsopprør i den islamske republikken

«Vi lever et parallelt liv: Ett privat og ett offentlig», sa en kvinneaktivist i Teheran til meg. I boken Shifting Sands bekrefter den britisk-iranske journalisten og forfatteren Ramita Navai klisjeen om at det som er strengt forbudt, blir ekstra tiltrekkende: Landet ligger eksempelvis på verdenstoppen i nedlasting av porno.

I 2011 lanserte myndighetene sitt «cyberpoliti» som skulle beskytte landets «nasjonale og religiøse identitet».

Mye tyder på at den kampen for lengst er tapt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder