Foto: Roar Hagen, VG

Ernas abortbløff

MENINGER

Dersom statsminister Erna Solberg får endret abortlovens bestemmelser om senabort, svekker hun kvinners selvbestemmelse. Å si noe annet, er ren bløff.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 06.11.18 18:13

Statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie åpner for å endre ordlyden i abortloven som omhandler senaborter. VG erfarte før helgen at regjeringen undersøker muligheten for å bytte ut kriteriene for innvilgelse av senabort mellom uke 12 og uke 18: Fra «alvorlig sykdom» hos fosteret til «hvis fosteret ikke er levedyktig». Samtidig sier de at kvinnens rettigheter ikke skal svekkes.

Unge Høyres leder: – Abortloven er ikke et forhandlingskort!

Tvert om skal kvinnens synspunkt tillegges enda større vekt enn i dag, ifølge Solberg og Høie. Hvordan det skal skje, er vanskelig å se. Allerede i dag blir kvinnens ønske nesten uten unntak fulgt i nemndene som behandler abort etter 12. uke.

Solberg kan ikke komme KrF i møte uten å innskrenke dagens abortlov. Det bør hun innrømme. Også overfor sitt eget parti. Solberg led nederlag på Høyres landsmøte i 2013, da Høyre-kvinner vant frem i sin kamp for å bevare den omstridte §2c, som omhandler kriteriene for senaborter. Også den gangen handlet det om at Erna Solberg og andre i partiledelsen ønsket å snevre inn adgangen til senabort. De som forsvarte kvinnens selvbestemmelse, vant frem. Solberg tapte.

Mor til et annerledesbarn: – Ja, eg er irritert no!

Debatten om senaborter og sorteringssamfunn er vanskelig. Den gjøres ikke enklere av at barn med Downs syndrom stadig trekkes frem. Jeg har ofte lurt på hvordan det føles for dem når enkelte fremstiller det som om abortloven angir Downs syndrom som et selvstendig abortkriterium. Men det står ingenting om Downs i loven, og heller ikke i forskriften som følger loven.

Kvinnen er gitt stor selvbestemmelse i abortloven, også i spørsmål om senabort. Den som får vite at fosteret hun bærer, har en alvorlig sykdom, står overfor et tungt og vanskelig valg. Det er lett å forstå dem som argumenterer med at de ønsker et samfunn med plass til alle. Men i et valg med store konsekvenser for dem som berøres direkte, må fortsatt hovedregelen være at kvinnen selv tar det endelige valget.

Mistet datteren i alvorlig sykdom: Krever svar fra statsministeren

I kampen mot sorteringssamfunnet, og for et samfunn der det er plass til alle, er det viktigste at familier med barn som trenger ekstra oppfølging, får den hjelpen de trenger. Det er ikke alltid slik. Vi vet at foreldre sliter seg ut. At søsken lever i skyggen av en søster eller bror som krever mer enn foreldrene er i stand til å gi, dersom de ikke får støtte utenfra. Det er her det politiske slaget bør stå.

Kjernen i abortdebatten er spørsmålet om hvem som skal bestemme. De som har det lettest, er de som mener at livet starter ved unnfangelsen, og at abort alltid vil være galt. Eller de som mener at fosteret gjennom hele svangerskapet er en del av kvinnens kropp, og at hun derfor må kunne ta abort når hun vil. Begge disse synspunktene er gjennomført prinsipielle - og helt ubrukelige i den virkelige verden.

Abortloven er en praktisk løsning på et prinsipielt uløselig dilemma. Kvinnens selvbestemmelse er sterkest i begynnelsen av svangerskapet, mens fosterets rettsvern blir gradvis sterkere. Den norske abortloven gir kvinnen full råderett frem til 12. uke, og stor råderett mellom 12. og 18. uke. Etter dette kreves det helt spesielle forhold for å innvilge abort. Etter uke 22 skjer det kun ved tilstander som ikke er forenlige med liv, eller der mors liv er i fare.

Støre vil ha svar: – Forhandlingssaken skaper utrygghet for kvinner

Tvillingabort er det andre store aborttemaet denne høsten. Her handler det, slik jeg ser det, om noe annet enn kvinnens selvbestemmelse. Abortloven gir kvinnen rett til å avbryte et uønsket svangerskap. Det er noe annet enn å redusere antall fostre i et ønsket svangerskap. Norge er et av få land i Europa der tvillingabort er tillatt uten vilkår. Dette i seg selv burde fått varsellampene til å lyse.

Hvordan er det for et barn dersom det får vite at det opprinnelig var ett av to? At det kunne hatt en tvillingsøster eller bror – og ikke minst: At det var helt tilfeldig at det var dette barnet som ble født. Den som blir født, må leve med vissheten om at det kunne vært hun eller han som ble valgt bort. Og at det i så fall ville ha vært tvillingen som hadde vokst opp. Dette kan være en tung bør å bære.

I de tilfellene der det er medisinske grunner til å redusere antall fostre, vil de uansett komme inn under abortlovens §2c. Det samme vil være tilfelle der det er sterke sosiale grunner.

Ekspertene om Høyres abortskisse: – Rammer de svakeste

Noen mener at faren for sorteringssamfunnet gjør at vi må stramme inn abortloven. Jeg mener det er tvert om. Dersom Erna Solberg får gjennomslag for å endre loven, kan det faktisk gjøre de etiske debattene om teknologi og medisinske fremskritt vanskeligere. Mer polariserte. Som i spørsmål om hva som skal være tilgjengelig av informasjon om fosteret, hvilke tester som skal bli vanlige, og hva som skal aksepteres av inngrep og endringer. Alt dette er spørsmål vi må kunne diskutere åpent. Vi må lytte til hverandre, og respektere hverandres syn.

Venstresiden bidrar også til polarisering i abortdebatten. Vi så det i striden om reservasjonsretten for noen år siden. Dette var en ordning alle regjeringer, også ulike Ap-ledede regjeringer, hadde levd godt med gjennom hele abortlovens levetid.

Kjerkol: – Selvbestemt abort er et gode med en trist bakside

Det kunne blitt en debatt om hvordan – og i hvilken grad – vi både kunne ivareta enkelte legers samvittighet, og samtidig sikre alle kvinner adgang til abort på like vilkår overalt i Norge. I stedet ble det en omkamp om retten til abort. Det hadde ikke trengt å bli slik.

Nå har Erna Solberg utfordret selve kjernen i abortloven: Kvinnens selvbestemmelse. Jeg tror statsministeren vil erfare at hun denne gangen har gått for langt i sitt ønske om å beholde makten. Hun burde ligget unna abortloven. Dette kan koste henne dyrt. Også blant hennes egne.

Opprinnelig sto det i denne kommentaren at Norge er det eneste landet i Europa at tvillingabort er tillatt. Det riktige er at det er tillatt i noen land, blant annet Storbritannia. I Danmark er det tillatt under visse vilkår, i Sverige er rettstilstanden uklar. Teksten er nå endret.

Her kan du lese mer om