I LENKER: Joshua French og Tjostolv Moland blir ført fra fengselet i Kisangani til rettssalen. Det øverste bildet er tatt i Kisangani i august 20019. Det nederste er fra filmen «Mordene i Kongo». Foto: KRISTIAN HELGESEN / Nordisk Film Distribusjon

Kommentar

Kongo-filmen bringer oss ikke nærmere sannheten

«Mordene i Kongo» inneholder sannheten, sier filmskaperne. Men seerne blir ikke klokere etter å ha sett filmen.

Denne kommentaren avslører deler av innholdet i filmen.

Mordet på Abedi Kasongo i Kongo er en av de mest omtalte drapssakene i Norge. Forhistorien, drapet, rettssaken, fengselsoppholdet og forsøkene på å få de to dømte nordmennene tilbake til Norge er blitt utgangspunkt for flere bøker. Med «Mordene i Kongo» har vi også fått den første spillefilmen om hendelsen.

Men er vi kommet noe nærmere hva som egentlig skjedde 5. mai 2009, da Kasongo ble drept 109 kilometer øst for Kisangani?

– Svaret ligger i filmen, sa Aksel Hennie til VG under festpremieren på filmen mandag.

Men for oss som har fulgt saken, er det lite nytt å finne.

French forteller

Filmen er i stor grad basert på fremstillingen til Joshua French. Sammen med Tjostolv Moland dro han på et uspesifisert oppdrag til Kisangani i Den demokratiske republikken Kongo.

I filmen er historien om selve drapet ikke ulikt hva French fortalte til NRK i en podkast tidligere i år. Der ga French en vag fortelling om at de to leiesoldatene var på oppdrag i Kongo som agenter.

les også

Filmanmeldelse «Mordene i Kongo»: Hvite gutter gråter ikke

Denne påstanden blir gjentatt i filmen. I Uganda får de to en konvolutt full av penger, som de skal ta med til «Eddie» i Kongo. Underveis graver våre helter pengene ned på et ukjent sted.

«Eddie» avtaler å møte dem på veien utenfor Kisangani. Da bilen deres ankommer møtestedet, blir de beskutt fra skogen. Sjåføren blir truffet, og Moland og French stikker av med bilen.

BAK MURENE: Joshua French og Tjostolv Moland i fengselet i Kisangani i desember 2009. Foto: ANDREA GJESTVANG

Helgardering

Av de forskjellige historiene French har fortalt journalister og diplomater opp gjennom årene, er denne hverken mer eller mindre troverdig enn de andre. Men mangelen på detaljer bidrar ikke akkurat til å støtte opp under filmens versjon av «virkeligheten».

Regissør Marius Holst helgarderer, og legger senere i filmen inn en scene, der drapet blir begått av Moland. Dette er versjonen vitnene har beskrevet, og som retten la til grunn da dommen falt.

Dermed er vi som seere like langt. Skal vi tro French, eller skal vi tro de to kongolesiske vitnene til drapet?

les også

Aksel Hennie om «Mordene i Kongo»: – Gikk ned 15–16 kilo

Resten av filmen går stort sett med til å bygge opp heltestatusen til French. Han er en atypisk nordmann, en eventyrer og i egne ord en «voldsmann», som synes resten av nordmenn er «softe».

I filmen ser vi French som lege for de andre fengselsinnsatte, og som støtte til den mer ustabile kameraten Moland. Han bedyrer sin kjærlighet til Afrika, selv om lite tyder på at kjærligheten er gjengjeldt.

Presset av UD

En av de rareste scenene i filmen er når publikum blir introdusert til Utenriksdepartementets representant i Kinshasa. I filmen er dette den fiktive rollefiguren Ane Strøm Olsen.

Olsen driver nærmest utpressing av French. Hun ber French signere et brev, der han anerkjenner at Moland drepte Kasongo. Olsen gir inntrykk av at dette nærmest er den eneste muligheten French har til å komme seg ut av Kongo.

les også

Manusforfatter trakk seg fra Kongo-film grunnet heltevinkel

Den alltid moralsk høyverdige French kan naturligvis ikke gjøre noe slikt mot sin avdøde kamerat. «Du vet ingenting om hvem jeg er», sier han til UDs representant i filmen.

At French kan takke norsk UD for at han til slutt kom seg til Norge, nevnes ikke i filmen.

Ingen svar

French virker generelt lite fornøyd med Utenriksdepartementets innsats. Et sted i filmen sier han at om det samme hadde skjedd med en belgier, ville vedkommende vært ute av Kongo i løpet av tolv timer. French mener at norske myndigheter kan betale ham ut, for i Afrika er alle til salgs.

Olsen er også den eneste personen i filmen som utfordrer French sin versjon av mordet. Dermed er filmens eneste stemme som kommer med rasjonelle innvendinger mot fortellingen til French, den samme som forsøker å tvinge eventyreren til å bryte med sin egen moralske overbevisning.

Historien om Moland og French burde være et godt utgangspunkt både for en røverfilm og et realistisk dokudrama. Holst har valgt noe midt imellom.

Dermed gir filmen heller ingen svar.

Mikal Hem har dekket saken for flere medier.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder