RÅD: – De fem landene utenfor EU bør begynne å tenke på hvordan de kan trekke sammen, skriver Carl Baudenbacher.

RÅD: – De fem landene utenfor EU bør begynne å tenke på hvordan de kan trekke sammen, skriver Carl Baudenbacher. Foto: Erlend Daae

Debatt

EØS-landene har det klart mest privilegerte forholdet med EU.

I lys av hva EU nå tilbyr sveitsere og briter, kan EØS-avtalen ikke verdsettes høyt nok.

CARL BAUDENBACHER, tidligere president for EFTA-domstolen

Storbritannia, Sveits og EØS/EFTA-statene Island, Liechtenstein og Norge regulerer sitt forhold til EU på forskjellig vis. De tre EØS/EFTA-statene marsjerer sammen, men sveitserne og britene har bygget på individuelle løsninger. EU opererer selvfølgelig i henhold til en plan. Det skal ikke bebreides dette, men det fortjener heller beundring for å ha en konsistent politikk.

les også

Kamphaner røyker EØS-fredspipe

Spørsmålet er imidlertid om de fem ikke-EU-landene kan beskytte sine interesser på en tilfredsstillende måte ved å handle hver for seg. De tre EØS/ EFTA-statene har et multilateralt forhold til EU som gir deres økonomiske aktører full tilgang til det indre markedet. Sveits har, og Storbritannia søker, et bilateralt forhold til EU. EØS-avtalen er basert på en to-søyle-modell, hvor begge søylene har egne selvstendige institusjoner. EFTA-søylen har EFTAs overvåkningsorgan ESA og EFTA-domstolen. EFTA-domstolen er pålagt å følge relevante EU-domstolsavgjørelser, men i praksis er dette ikke noen enveis-trafikk.

EU-domstolen følger også EFTA-domstolens rettspraksis, som har klart å opprettholde EFTA-verdier som tro på frihandel, åpne markeder og effektiv utnyttelse av knappe ressurser. Spesielt i lys av hva EU nå tilbyr sveitsere og briter, kan EØS-avtalen ikke verdsettes høyt nok. Sveits har, og Storbritannia søker, et bilateralt forhold til EU uten noen av disse fordelene EØS-avtalen gir.

les også

Støres europeiske hodepine

Den sveitsiske regjeringen er preget av særlig kortsynthet. Som kjent regulerer Sveits sine forbindelser med EU ved hjelp av bilaterale sektor-avtaler. I 2008 krevde EU at disse traktatene måtte suppleres med en overvåkings- og domstolsmekanisme. Det ble foreslått at Sveits – en av EFTAs grunnleggerne av EFTA – måtte bli med i EØS eller kunne opprettholde sin sektortilnærming ved å slutte seg til EFTAs overvåkningsorgan og EFTA-domstolen på en mer begrenset måte.

I tilfelle burde Sveits forhandle med Island, Liechtenstein og Norge om en rett til å ha et ekstra medlem av ESAs kollegium og en dommer. Den sveitsiske regjeringen, som i bakhodet hadde planer om å bli med i EU i fremtiden, avviste dette sjenerøse tilbudet og foreslo istedet EU-domstolsmodellen: Sveits skulle underkaste seg EU-domstolens jurisdiksjon, altså domstolen på den andre siden. Det er vanskelig å tro, men slik var det.

les også

VG MENER: Ta EØS-lærdom av Brexit

Forhandlinger om «EU-domstolsmodellen»begynte i 2014. Da det ble klart i 2017 at denne modellen ikke hadde noen sjanse i en folkeavstemning, kom EU opp med et nytt forslag: en «voldgiftsrett» skulle løse konflikter mellom Sveits og EU. I virkeligheten har dette ingenting å gjøre med det som normalt forstås av en voldgiftsrett.

Dette skyldes at voldgiftsdommerne må sende inn alle spørsmål av viktighet til EU-domstolen for en bindende dom. Voldgiftens gode rykte er brukt til å kamuflere en «falsk» voldgiftsdomstol. Den sveitsiske regjeringen aksepterte dette forslaget. Siden en stor del av utenrikstjenesten fortsatt drømmer om EU-medlemskap, lot de som om de hadde funnet et Columbi egg. De glattet over at denne «falsk» voldgiftsdomstol var hva EU hadde presset på de tidligere sovjetrepublikkene Georgia, Moldova og Ukraina.

Det er utvilsomt et edelt mål å bringe disse inn i Europa, men det er forbausende at et stolt demokrati som Sveits kan gå med på noe tilsvarende etter en kort periode med refleksjon. Enda mer overraskende er imidlertid at regjeringen i Storbritannia, en ledende økonomisk og militær makt som holder en av to europeiske plassene i FNs sikkerhetsråd, synes fast bestemt på å underkaste seg denne mekanismen.

les også

Norske Aurora (26): Usikker fremtid i Storbritannia – vil ha ny brexit-avstemning

Om Ukraina-modellen vil bli akseptert av det britiske parlamentet, er like åpent som om den sveitsiske regjeringen vil våge å undertegne den med tanke på at den må gå gjennom en folkeavstemning. Men én ting er klart: De tre EØS/EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge har det klart mest privilegerte forholdet med EU. Dessverre er dette ennå ikke forstått av alle. Tidligere, særlig i Norge, har det vært vanlig å snakke ned og svekke EØS, EFTAs overvåkningsorgan og EFTA-domstolen.

Det ville være synd hvis også de tre EØS / EFTA-landene ble tvunget inn under den ukrainske modellen. For å unngå det bør de fem landene utenfor EU begynne å tenke på hvordan de kan trekke sammen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder