Setter parlamentet sjakkmatt

Statsminister Johnson vil tilsidesette parlamentet i et forsøk på å få gjennom en brexit uten avtale.

JAN ERIK MUSTAD, førstelektor ved Universitet i Agder

Dronning Elizabeth har gitt sitt samtykke til å suspendere Parlamentet fra september og fram til 14. oktober, i tråd med statsminister Boris Johnsons ønske. Johnson grunngir suspensjonen med at den nye regjeringen skal forberede ny lovgivning for kommende periode. Dronningen skal holde trontalen bare to uker før britene skal være ute av EU.

Selv om Johnson etter konstitusjonen kan gjøre dette, vet alle i Storbritannia at manøveren handler om å begrense parlamentets mulighet til å stoppe en avtaleløs «no deal»-brexit. Dermed er dette konstitusjonelle skrittet et dårlig forkledd trekk for å kunne utføre statsministerens praktiske politiske brexit-strategi. Slike suspensjoner er nemlig begrenset til 5-6 dager.

I parlamentet er det flertall for å gå ut av EU med en avtale. Tidligere statsminister Theresa Mays avtale ble nedstemt tre ganger, men det betyr at flertallet i Underhuset ikke ønsker en hard brexit. Nå er spørsmålet om de får hindret regjeringen i å gjennomføre sitt brexit-prosjekt. Tiden er knapp nok som den er, og kan bli enda knappere.

Johnsons politiske spill har vakt voldsomme reaksjoner, både innad i det konservative partiet og i andre deler av det politiske miljøet. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn fra Labour kaller statsministeres utspill for udemokratisk og et grelt eksempel på maktmisbruk. Underhusets fargerike speaker John Bercow sier det hele minner om en konstitusjonell skandale mens motstandere i det konservative paritet bruker uttrykk som «dyptgående udemokratisk» og «diktatorisk».

Siden Johnson ble statsminister har hans politiske mannskap forsøkt å finne veier for å tilsidestille parlamentet i brexit-spørsmålet. Statsministeren har gjentatt gang på gang at britene skal forlate EU med eller uten en avtale 31. oktober. Det har vært spekulert i hvordan denne prosessen ville utvikle seg. Ville Johnson spørre dronningen om å oppløse parlamentet for å utskrive nyvalg? Ville han la seg felle av mistillit i ukene før brexit, for å kunne bruke tiden til å ta britene ut av EU med parlamentet på sidelinjen?

Svaret var altså en unormalt lang suspensjon, fra 9. september til 14. oktober.

Begjæringen om suspensjon er et høyt politisk spill under de rådende omstendighetene. Men ikke overraskende fra en statsminister som Johnson. Hans politiske lovnad til partiet og til sine brexit-tilhengere er viktigere enn parlamentets mulighet til å diskutere statsministerens brexit-strategi innenfor en rimelig tidsramme.

Statsministeren undergraver muligens retten til de folkevalgte. Han tilsidesetter ikke bare parlamentet, men også folket siden parlamentsmedlemmene i Underhuset er folkets representanter. Men i 2016 stemte opinionen for brexit, men ikke for brexit med eller uten en avtale. Det var opp til politikerne å finne ut av.

Dermed er demokratidebatten i aller høyeste grad del av brexit-debatten og av Johnsons manøver om å suspendere parlamentet. Hva er demokratisk riktig? Johnson har kastet sitt første kort. Neste trekk i dette spillet må komme fra opposisjonspartiene, og det ganske raskt. Men Johnson har antagelig flere ess i ermet.

Hans plan om en hard brexit som ikke kan stoppes av et tilsidesatt parlamentet er i ferd med å bli fullbyrdet. Risikoen ved det kan ende i mistillit, men sjansen for å vinne et nytt parlamentsvalg er absolutt til stede. De siste meningsmålingene viser at det konservative partiet leder med godt over ti prosent på Labour.