Foto: Roar Hagen

Kommentar

Når frihet står på spill

Når ytringsfriheten er truet blir det enda viktigere å heve stemmen. Når forsamlingsfrihet står i fare samler folk seg i gatene. Det er dette som skjer i Hongkong.

Folk i Hongkong vet at hvis de ikke handler nå vil de gradvis miste sin frihet. De kjenner situasjon for sine landsmenn på fastlandet. De vil ikke ha slik. De ser at Kina gradvis strammer grepet om Hongkong. Kanskje er de dømt til å tape, men de nekter å akseptere nederlag.

Demonstrasjonene i Hongkong har pågått i tre uker. På det meste skal en til to millioner har deltatt i protestene, av en befolkning på 7,5 millioner. På det mest har mer enn en av fire borgere vært i gatene. Det er de største demonstrasjonene etter siden Storbritannia overlot kronkolonien til Kina i 1997 og den mest alvorlig politisk krise i byen siden årtusenskiftet.

les også

Styrkeprøve i Hongkong

To markeringer denne sommeren er viktige i de siste tiårenes historie i verdens mest folkerike land:

4 juni var det 30 år siden det kommunistiske regimet i Beijing brutalt og blodig slo ned massedemonstrasjonen på Den himmelske freds plass. 1 juli ni år senere ble suverenitet over Hongkong overført fra Storbritannia til Kina.

I de dramatiske dagene i juni knuste regimet unge kineseres håp om demokratiske reformer. Kina har siden gjennomført en oppsiktsvekkende økonomisk utvikling, men de siste årene har regimet på nytt intensivert overvåking og undertrykkelse av egen befolkning. Nå med de mest avanserte teknologiske verktøy til rådighet.

les også

Paraply-aktivist løslatt før tiden – slutter seg til Hongkong-demonstrantene

Med pomp og prakt ble Hongkong sommeren 1997 overført fra Storbritannia til Kina. Britene hadde leid området øst for Perle-elvens utløp med tilhørende halvøy og øyer siden 1800-tallet. Avtalen var gått ut på dato og Kina krevde en tilbakeføring. Hongkong fikk status som en “spesiell administrativ region” underlagt Kina.

I 50 år garanterte Kina at Hongkong skulle styres etter et overordnet prinsipp: Ett land, to systemer. Det innebar at Hongkong skulle få beholde sitt økonomiske og sosiale system i 50 år etter tilbakeføringen til Kina.

Hongkong har aldri vært et demokrati. Tidligere utnevnte London en guvernør som styrte ved hjelp av et utøvende råd og en lovgivende forsamling. I dag er det Kina som utpeker den øverste politiske leder for regionen. Bare noen av plassene i den lovgivende forsamling velges av folket. Forskjellen var og er likevel stor i forhold til det autoritære ettpartisystemet i Folkerepublikken Kina. 

Andre regioner av Kina har innhentet mye av Hongkongs forsprang når det gjelder levestandard. Men i Hongkong respekteres grunnleggende menneskerettigheter, som ytrings-, tros- og forsamlingsfrihet. En viktig forskjell er også et uavhengig rettsvesen, i motsetning til i Kina hvor domstolene er underlagt partiet. Det er særdeles viktig både for innbyggerne og næringslivet.

les også

Voldsomme demonstrasjoner i Hongkong – forsøker å storme parlamentet

Det som utløse demonstrasjonene den siste uken var nettopp en foreslått lovendring. Hongkongs politiske leder Carrie Lam ønsket en utleveringsavtale med Kina. I Kinas øyne regnes opposisjonelle som kriminelle. Loven kunne bli brukt mot alle Beijing oppfattet som brysomme, inkludert ledere av demokrati-kampanjer. Lovforslaget kunne også svekke rettssikkerheten for det internasjonale forretningslivet og gjøre byen mindre attraktiv for investorer.

Carrie Lam bøyde av. Hun tok selvkritikk og utsatte på ubestemt tid å stemme over lovforslaget. Det var ikke nok for demonstrantene. Problemet var ikke at loven var for dårlig forklart for innbyggerne, slik Lam sa. Folk forsto utmerket godt hva som sto på spill. De fryktet at loven kunne bli banket gjennom i det stille, når den folkelige motstanden hadde lagt seg. Mange av demonstrantene hadde også fått nok av Carrie Lam og krevde hennes avgang.

De siste ukers demonstrasjoner er ikke enestående. I 2014 var det store og langvarige protestaksjoner for å oppnå full stemmerett. De ble kjent som paraply-bevegelsen, ettersom de brukte disse som beskyttelse mot politiets tåregass. Men gatene ble ryddet, kravene ble avvist og lederne ble fengslet.

Folk taler makten imot. De har møtt politiets tåregass, pepperspray og i enkelte tilfeller gummikuler. I all hovedsak har demonstrasjonene vært fredelige. Det er demokratibevegelsens styrke. Hvis enkelte i frustrasjon forlater ikkevoldslinjen kan det gi myndighetene et påskudd for å ta i bruk hardere virkemidler. At en gruppe maskerte demonstranter stormer den lovgivende forsamling innebærer en risikabel opptrapping.

I Beijing i 1989 mente partitopper at fredelige studentdemonstrasjoner truet deres maktposisjon. De har i ettertid forsøkt å skjule det som hendte, men internt i partiledelsen glemmes det aldri. For å hindre en gjentakelse må det tidlig slås hardt ned mot all dissens.

Men i Hongkong har ikke Beijing full kontroll. Ikke så lenge det finnes mennesker som vet hva ytringsfrihet betyr. Og hvor lett den kan gå tapt hvis ingen bryr seg.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder