Kommentar

Offer eller offensiv?

Av Tone Sofie Aglen

Kommentator

Foto: Roar Hagen

KIRKENES (VG) Hvis du reiser til Finnmark og snakker om flyskam, så er det du som får føle skammen. Derfor oppleves Widerøes rutekutt som nok en knyttneve fra storsamfunnet.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Man må nesten ha bodd der for å skjønne det. Avstandene i Finnmark er så store at vi andre strengt tatt har lite å klage over. Fra Kirkenes til Tromsø er det 80 mil, og da passerer du riksgrensa flere ganger på veien. Fra Kirkenes til Alta, Finnmarks største by, er det «bare» 50 mil. Folk er ikke akkurat redd for å kjøre noen timer, men det er likevel flyet som er selve hovedpulsåren.

Turen med det lille, grønne flyet går så fort at du knapt merker at du er i lufta, men merkes desto mer på lommeboka. Du kan komme langt ut i verden for det det koster å fly mellom byene i Finnmark. Men selv om flykostnadene er store for enkeltpersoner, bedrifter, helseforetak og fylkeskommune, har de lite annet valg. Du hører aldri en finnmarking fnyse mer foraktfullt enn når noen sier flyskam.

les også

KOMMENTAR: Et storpolitisk annerledesland

Når Widerøe kutter 4000 flyruter oppleves det som en knyttneve mot Nord-Norge. De som får skylda, er storsamfunnet og politikerne i Oslo. Selv om det også er en del av Widerøes strategi for å bedre sin lønnsomhet i et marked der de har tilnærmet monopol. Nå er det neppe en gullgruve å drive kommersielle ruter i det tynt befolkede områdene, men flyselskapet har åpenbart muligheter til å sko seg på de politiske strømningene.

Vedum om Widerøe-kuttene: «Som å legge ned T-banen i Oslo»

For flykuttene føyer seg inn i en rekke av dårlige nyheter. Når Tine nå vurderer å legge ned meieriene i Alta og Tana, oppleves det som nok et slag i ansiktet. Selv om det er et uttrykk for at bøndenes eget selskap vil bedre sin lønnsomhet og kutter der marginene er svakest. Dessuten drikker vi stadig mindre melk. Resultatet er uansett at Finnmark kan bli stående helt uten meieri.

Selv om mye faktisk går bra, er det ett område det går dårlig. Og det er til gjengjeld det viktigste: Befolkningsutviklingen er en mørk sky som skygger over det meste av gode nyheter. For ti år siden besto Nord-Norge av ti prosent av Norges befolkning. Andelen er dalende, og man kan jo bare tenke seg hvordan det går hvis utviklingen fortsetter.

By-støtte til Vedum: «Hårreisende å frata folk muligheten til å reise»

Professor Kjell Arne Røvik ved Universitetet i Tromsø har omtalt dette som «det store nordnorske paradokset». Privat sektor i Nord-Norge vokser raskere enn privat sektor i Sør-Norge. Nord-Norges andel av BNP er også økt. Likevel gir ikke langvarig økonomisk vekst uttelling i form av befolkningsvekst og bosetning i landsdelen. Snarere tvert imot. De unge flytter, og andelen eldre er bekymringsfull.

les også

KOMMENTAR: Sjarmoffensiv i fergeopprørets rike

Historisk sett er dette «mot normalt». Da silda seig inn i fjordene i Vesterålen, Harstad og Senja på slutten av 1800-tallet, så skapte det et bosetningsmønster som vi fortsatt ser spor av i dag. Men denne sterke sammenhengen mellom økonomisk vekst og bosetting virker ikke å være gyldig lenger, sier Røvik. I nord er det lett å se at mange av de nye arbeidsplassene er utført av innvandrere og innpendling. Man trodde at digitalisering og økt mobilitet skulle føre til at folk jobbet i byene og bodde i distriktene, men det motsatte ser ut til å ha skjedd. Også den såkalte lakseeffekten, at unge som reiser ut i verden vender tilbake når de blir voksne, ser ut til å være svekket.

Da er det kanskje ikke så rart at pessimismen har gode kår. I administrasjonssenteret Vadsø bygges det for tiden kun ett eneste nytt hus. Selv om like mange jobber på fylkeshuset som før fylkessammenslåingen med Troms, er folk livredd for at Vadsø skal gå til grunne.

les også

KOMMENTAR: Kan få trøbbel med kommunene

Alta er et sjeldent unntak. De vokser, har et mangfoldig næringsliv og sliter ikke med å tiltrekke seg folk. Hva har Alta som andre ikke har? Det er kanskje mer et spørsmål om hva de ikke har. De har ingen hjørnesteinsbedrift. De er heller ikke like avhengig av staten som mange andre kommuner. Der trives mange dårlig med offerhistorier og ropet på staten. For hvem vil flytte hjem til et slikt fylke?

Fortellingen om Finnmark spriker langt mer enn inntrykket som er skapt. Mange vil være offensive, ikke bare et offer. Men rommet for å uttrykke det, oppleves smalt.

– Valget ungene mine gjør og at de vil flytte hjem, er langt mer avgjørende for Finnmark enn distriktspolitikken, var det en som sukket.

Men det hjelper neppe hvis det siste flyet har gått.

Les også

  1. Kalddusj til det nye storfylket

    HAMAR (VG) Ideen om å gjøre landets høgskoler om til universitet, er nok ikke så lur som man trodde.

Mer om

  1. Tone Sofie Aglen
  2. Alta
  3. Finnmark
  4. Vadsø
  5. Tromsø
  6. Kirkenes
  7. Widerøe

Flere artikler

  1. Ut mot Widerøes rutekutt: – Vi er førbainna her oppe

  2. Lavtrykket skaper fortsatt problemer for Widerøe

  3. – For tiden bygges det ett eneste hus i denne byen

  4. Frp-Hoksrud til Widerøe: – Få tallene på bordet

  5. Andreas (21) mister tid med familien etter Widerøes avgangskutt

Fra andre aviser

  1. Vi kommer til fortsette å slå distriktene. Hilsen storsamfunnet.

    Aftenposten
  2. Flyekspert mener Widerøe-kutt er lite dramatisk og «et veldig godt PR-utspill»

    Aftenposten
  3. Hareide bekymret for konsekvensene av Widerøe-kutt

    Bergens Tidende
  4. Distriktsministeren avviser at hun er taus

    Aftenposten
  5. Widerøes rutekutt

    Fædrelandsvennen
  6. Det er noko Senterpartiet ikkje forstår om norske bygder

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder