ETTERLYSER SVAR: – Estimatet for R alltid være forbundet med stor grad av usikkerhet. Nøyaktig hvilke kriterier bør Bent Høie bruke for å avgjøre om pandemien kommer av kontroll slik at tiltak må (gjen)innføres, spør informatikk-professor Dag Svanæs. Foto: NTB SCANPIX

Debatt

Folkehelseinstituttet roter med R

Tallet FHI hver dag har rapportert som «dagens R» har ikke vært dagens reproduksjonstall R, men gjennomsnittet for hele perioden siden 15. mars. Gode data for R er essensielt for å kunne holde pandemien under kontroll.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over 103 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

DAG SVANÆS, professor i Informatikk, NTNU

Det viktigste tallet i Norge akkurat nå, under den største krisen som har rammet landet siden 2. Verdenskrig, er reproduksjonstallet R for COVID-19-smitte i befolkningen. Som vi alle nå har lært, angir R hvor mange personer en smittet person i gjennomsnitt smitter. Dersom R er større enn 1, vil pandemien fort spinne ut av kontroll med eksponentiell vekst. Er R mindre enn 1, vil pandemien dø ut.

Logikken er den samme som for populasjoner. Hvis man slipper et rottepar ut på en frodig øy, vil to rotter fort bli til fire rotter i neste generasjon. Hvis hver rotte i gjennomsnitt gir to rotter i neste generasjon, er reproduksjonstallet R for rotter lik 2. De fire rottene gir så åtte rotter, så 16, 32 ,64, o.s.v., inntil øya er full av rotter.

Dersom rottene slutter å få så mange avkom, f.eks. fordi øya rammes av langvarig tørke, vil populasjonen dø ut. Hvert rottepar får nå kanskje i gjennomsnitt kun ett avkom. I gjennomsnitt får hver rotte da kun 0,5 avkom; R er 0,5. 64 rotter gir da i neste generasjoner kun 32 rotter, så 16, 8, 4, 2, 1, og snart vil øya være rottefri. Dette er nå i ferd med å skje med COVID-19 på New Zealand og i Australia.

Dag Svanæs. Foto: NTNU

På regjeringens pressekonferanse 30. april sa avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet (FHI): «Status for reproduksjonstallet, altså smittetallet, hvor mye hver enkelt i gjennomsnitt smitter en annen, det er 0,68. Så det er fortsatt lavt». Dette høres bra ut. R er mindre enn 1, og pandemien er på vei til å dø ut.

Hvis man går til FHIs hjemmeside for å finne ut mer, vil man finne følgende (hentet 1. mai): «Dagens smittetall – R. Modelleringsgruppen ved FHI publiserer daglige rapporter med situasjonsbeskrivelse og framskrivning. I rapportene inngår også siste beregning av smittetallet R (reproduksjonstallet), det vil si hvor mange en smittet person i gjennomsnitt smitter videre.»

FHI regner altså daglig ut dagens R, det vil si nå-situasjonen i forhold til hvordan pandemien brer seg i befolkningen.

les også

Smittetrykket stiger etter første del av gjenåpningen i Danmark

Hvis man graver litt dypere og laster opp modelleringsgruppens forskningsrapporter, vil man finne et sammendrag på side 1. I rapporten fra 30. april står det: «The reproduction number for Norway remains stable with estimated median 0.67. The effect on the reproduction number of the ease of some restrictions on April 20. (opening of kindergarten) will be captured only 10-14 days thereafter, as our model is based on hospitalisation data, which are subject to a delay.»

Dette er samme budskap som Line Vold ga på pressekonferansen, men med tilleggsinformasjonen om at det tar 10-14 dager fra smitte skjer til dette blir synlig i form av sykehusinnleggelser. Dette er kjent kunnskap.

Hvis man graver enda dypere, finner man derimot noe som motsier at «dagens R» faktisk er dagens R. På side 17 i rapporten beskriver modelleringsteamet hvordan de har kommet fram til «dagens R»: «We assume a reproduction number R0 until March 14 and a new effective reproduction number Reff active from March 15 until today.» Man regner altså ut to R: (1) R0 for perioden før tiltakene begynte å virke 15. mars, og (2) Reff som er gjennomsnitt for R i de seks ukene fra 15. mars til nå. Det forskningsrapporten kaller Reff , er det som så blir referert som «dagens R».

Problemet er at Reff slik den er regnet ut av modelleringsteamet er gjennomsnittet for de siste seks ukene. Denne verdien sier veldig lite om dagens situasjon, hvordan pandemien sprer seg i befolkningen akkurat nå. Det finnes en naturlig forsinkelse på 10-14 dager, men det er ikke problemet her. Problemet er at FHI framstiller en middelverdi for seks uker som om det gjelder nåsituasjonen. Det er som om Meteorologisk Institutt skulle si «dagens temperatur i Oslo er fem grader» og mene gjennomsnittet siden 15. mars, når temperaturen rett utenfor er 20 grader.

les også

Hadde vi gjort som Sverige, ville Norge vært ille ute

Nå-verdien av R er viktig fordi dette avgjør hastigheten på den kontrollerte gjenåpningen av Norge, og hvorvidt man eventuelt må innføre nye tiltak i en periode dersom R igjen går over 1. 

På regjeringens pressekonferanse 29. april ble Bent Høie spurt: «Hva gjør helseministeren dersom R-tallet for coronasmitte beveger seg over 1 igjen som følge av åpningen?» Høie svarte: «Det har vi sagt hele veien. Hvis vi nå ikke sammen er flinke og holder kontrollen, og vi ser at smittetallet øker utover det som gir oss trygghet på at vi har kontroll videre, så må vi være forberedt på at det blir nye tiltak».

Høies svar bekrefter altså at regjeringens strategi fremdeles er «Slå ned». R skal holdes under 1.

Dette gir oss noen ubesvarte spørsmål:

  • Hvorfor har FHIs ledelse hver dag på regjeringens pressekonferanser feilaktig framstilt tallet Reff, som sier veldig lite om nå-situasjonen, som om det er dagens R? Er ikke ledelsen i stand til å tolke dataene fra sin egen modelleringsgruppe? 
  • Selv med bedre beregninger for R, vil estimatet alltid være forbundet med stor grad av usikkerhet. Nøyaktig hvilke kriterier bør Høie bruke for å avgjøre om pandemien kommer av kontroll slik at tiltak må (gjen)innføres?

Jeg ser fram til svarene fra Folkehelseinstituttet på disse spørsmålene.

Mer om

  1. Coronaviruset
  2. Folkehelseinstituttet
  3. Bent Høie

Flere artikler

  1. Vi må velge mellom slokking eller skadebegrensning

  2. Fakta og usikkerhet om barn og corona

  3. Disse kommunene regnes som helt smittefrie

  4. FHI i ny rapport: Kan komme ny smittebølge til høsten

  5. Strengere tiltak er nødvendig for å slå ned viruset

Fra andre aviser

  1. Små smitteendringer gir dramatiske utslag

    Bergens Tidende
  2. Dette bør vi lære av Islands covid-19-håndtering

    Aftenposten
  3. Helseminister Bent Høie: – Korona­epidemien er under kontroll

    Bergens Tidende
  4. FHI: Høy risiko for lokale utbrudd

    Bergens Tidende
  5. FHI-advarsel: Kan komme ny koro­nabølge til høsten

    Fædrelandsvennen
  6. Hvordan sprer koronaviruset seg i Oslo? For første gang kommer tall som viser at spredningen er stoppet opp i hovedstaden.

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder