Kommentar

Kommentar: Blåøyet frihet ble oss født

VITAL: - Spørsmålet om folkets egentlig makt er brennaktuelt når den blir stilt overfor trusler som byråkratisering og fremmedgjøring, og likhetstanken vekkes til live uavlatelig i den politiske debatt, skriver VGs 1814-ekspert, Karstren Alnæs. Foto: NTB.

Frihetsverket i 1814 ble reist på flere bærende søyler. De tre viktigste er selvstendigheten, folkemakten og likheten. Den 16. april 1814 vedtok et flertall i Riksforsamlingen det som er kalt den norske uavhengighetserklæringen.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over seks år gammel

Av: KARSTEN ALNÆS, forfatter

Uavhengighetserklæringen troner som den første paragrafen i vår grunnlov, og gjør det fremdeles. Konstitusjonskomiteen hadde først foreslått følgende formulering: «Norge bør være et innskrenket og arvelig monarki.»

Ordet «bør» hadde en annen valør den gangen. I dag ville det ha stått: «Norge skal være et innskrenket og arvelig monarki.»

Uavhengig og udelelig

Christian Magnus Falsen, konstitusjonskomiteens formann, kastet imidlertid overraskende inn et nytt forslag i Riksforsamlingen. «Jeg voterer for, at Norge skal være et innskrenket monarki», forkynte han. «At det skal være et fritt, uavhengig og udelelig kongerike, og at regenten skal føre tittel av konge.»

Falsens forslag innebar at Norge skulle være et uavhengig og udelelig kongerike. Noen mente en slik formulering ville sette bom for en fremtidig union med Sverige, om det noen gang skulle komme på tale, og det ønsket de ikke.

De fleste avskydde et slikt hopehav med svenskene. De jublet over et trompetstøt som forkynte et uavhengig og fritt Norge, og stemte derfor for krigsropet.

FORMANN: Christian Magnus Falsen kom med forslaget om at norge skulle være et uavhengig og udelelig kongerike. Foto: WIKIMEDIA COMMONS

«Kongeriket Norge er et fritt, uavhengig og udelelig rike. Dets regjeringsform er innskrenket og arvelig monarkisk», står det i Grunnloven som ble vedtatt på Eidsvoll. I Grunnloven som ble vedtatt 4. november føyde man til betegnelsen «uavhendelig» foran «rike» for å understreke integriteten og selvstendigheten ytterligere.

Det suverene folket

En annen viktig drivkraft i frihetsstrevet var tanken om folkets suverenitet. Makten skal strømme ut fra folket selv. Gjennom sine representanter skal folket kontinuerlig forme de viktigste politiske spørsmål og avgjøre dem, også de som gjelder de videre endringer av Grunnloven.

Dette kommer til uttrykk gjennom paragraf 110. «Når Riksforsamlingen har antatt denne konstitusjon vorder den Rikets grunnlov. Viser erfaringene at noen del av den bør forandres, skal forslaget fremsettes på et ordentlig Storting og kunngjøres ved trykken. Men det tilkommer først det neste ordentlige Storting å bestemme om den foreslåtte forandring bør finne sted eller ei.»

Mennene den gang skjønte at Grunnloven måtte utvikle seg videre mot større frihet. Men bare folket gjennom sine representanter kan endre den. Og da må de først legge frem et forslag i nasjonalforsamlingen. Forslaget skal trykkes og kunngjøres, men første påfølgende storting kan vedta eller forkaste det. I mellomtiden kan folket gjennom et valg si sin mening. Ingen annen makt kan blande seg inn. Myndigheten over Grunnloven eier folket alene.

Eidsvollsmennene vedtar andre bestemmelser som styrker folkemakten: Nasjonalforsamlingen får uinnskrenket myndighet til å bevilge penger og utskrive skatter. Kongen kan ikke sette ned foten her selv om den verker. Stortinget kan nedsette en domstol, Riksretten, som kan dømme medlemmer av regjeringen. I Riksretten utgjør de folkevalgte et flertall.

Videre får Stortinget den lovgivende myndighet med tidsbegrenset sanksjonsmakt for kongen. Det velger sine egne presidenter, bestemmer hvem som kan bli norske statsborgere, kan bare oppløses ved hvert valg, og holder sine møter for åpne dører. Forhandlingene skal bli publisert.

FORFATTER: VGs 1814-ekspert, Karstren Alnæs. Foto: ALF ØYSTEIN STØTVIG


Folkemakten er med andre ord knesatt som prinsipp, og favner videre enn i de aller fleste konstitusjonelle monarkier på den tiden. I de to hundre årene som har gått, har den vokst gjennom en innføring av parlamentarismen, gjennom legalisert allmenngjøring av stemmeretten, gjennom utdanning, kunnskap og bevisstgjøring. Den fremstår som en dynamisk kraft og stanser ikke ved noen dørterskel, men vitaliseres og utvides videre.

Likhetsprinsippet

Den tredje støttepilaren i vår Grunnlov av 1814 er likhetstanken. Den norske omfattende stemmeretten for menn som ble vedtatt den gangen, er unnfanget i troen på at alle mennesker er født like og frie. Flere eidsvollsmenn gikk rett nok inn for å avgrense stemmeretten for bøndene til å gjelde bare to tredjeparter av dem. Det greide de ikke. Alle de som eide eller leide og drev matrikulert jord, enten jordflekken var stor eller liten, fikk rett til å stemme.

For som bonden Teis Lundegaard sa, var det ikke slik her i verden at de som eide mer jord, var utrustet med mer forstand enn de som eide mindre, og det var mannen og ikke jorda som skulle tale på Stortinget. Og slik ble det.

Også i nasjonalforsamlingen gjaldt regelen en for alle og alle for en. I Riksforsamlingen satt eidsvollsmennene i alfabetisk rekkefølge, matrosen og analfabeten benket seg side om side med den den styrtrike trelastbaron og den lærde jurist. Vi fikk ingen inndeling i stender, eller i overhus og underhus, i folkeforsamling og senat.

Et annet resultat av likhetstanken er at adelen forsvant. «Ingen grevskap, baronier, stamhus og fideikommisser må for ettertiden opprettes», heter det. Mange ville også bli kvitt ordensvesenet. Presten Hans Jacob Grøgaard sa det slik: «Den konge som ved titler og ordener vil lokke sine undersåtter til dyd og ære, han ikke bare motsier begrepet om sann dyd og ekte ære, men han virker til og med til å forvirre og utslette dette begrepet hos flere og flere. Det er, i det minste for meg, klart som dagen, at den konge, som ved titler og ordener vil virke på sine undersåtter, han ærer ikke sitt folk, men heller håner det. Han synes meg at ligne den slue europeer som med glassperler lokker den enfoldige amerikaner.»

Eidsvollsmennene ønsket også at verneplikten skulle gjelde alle, uansett stand eller bakgrunn. Å forsvare fedrelandet var en æressak for landets borger, ikke bare en sur plikt for husmannsgutten. Også der seiret likhetstanken.

Vital bestemmelse

Felles for alle disse tre prinsippene var at de utviklet seg og utvikler seg, også i dag. Uavhengighetserklæringen vitaliseres hver gang det er tale om å overføre myndighet til overnasjonale organer.

Spørsmålet om folkets egentlig makt er brennaktuelt når den blir stilt overfor trusler som byråkratisering og fremmedgjøring, og likhetstanken vekkes til live uavlatelig i den politiske debatt, enten det gjelder kvinner, innvandrere eller utdeling av fiskekvoter. Idealene lever og kvesser tankene og politikken.

Men det var eidsvollsmennene som heiste fanen, og selv om det bare var spirene til et mer rettferdig og demokratisk samfunn som ble sådd den gangen, vil vi hylle dem fordi de gikk foran.

ORGINALEN: Slik ser Grunnloven ut, og for tiden ligger den i historisk sal i Stortinget. Foto: ROGER NEUMANN

Les også

  1. Er denne dalen stedet med flest Eidsvoll-etterkommere i Norge?

    VALLE (VG) 27 setesdøler trosset regn og vind for å gjenskape slektsbildet fra 1902 og feire grunnlovsjubileet.
  2. Full splid om menneskerettigheter i Grunnloven

    Ikke nok med at språkreformen strander - stortingspolitikerne ser heller ikke ut til å bli enige om å ta inn…
  3. 12. april 1814: Grunnsteinene legges

    På denne dag for 200 år siden begynte arbeidet med det som skulle bli 11 grunnsetninger - som resten av Grunnloven…
  4. 11. april 1814: Den første trontalen i norsk historie

    På denne dagen for 200 år siden, tok eidsvollsmennene fatt på sitt arbeid. Det var tid for nasjonens første trontale.
  5. Slik laget de slektstreet over eidsvollsmennenes etterkommere

    I flere år har Riksarkivet og DIS-Norge jobbet hardt for å lage et så komplett som mulig slektstre av etterkommerne til…
  6. 17. mai-komité ville fjerne barnehager fra barnetog

    I selveste jubileumsåret for Norges grunnlov, har 17. mai-komitéen i Florø fremlagt forslag om å unnta barnehagebarn fra…
  7. - Svenskene aner ingenting om 1814

    1814 var året da Sverige erobret Norge, og utkjempet sin siste krig. Likevel er stillheten rundt 1814 nærmest øredøvende…

Mer om

  1. Grunnlovsjubileet

Flere artikler

  1. 12. april 1814: Grunnsteinene legges

  2. Karsten Alnæs: Derfor var Grunnloven så radikal

  3. - Det er mannen og ikke jorda som skal tale på tinget!

  4. Dagen eneveldet raste sammen

  5. Karsten Alnæs: Kampen for folkestyret

Fra andre aviser

  1. Tapte kampen mot kongen

    Bergens Tidende
  2. Bergen kunne fått Stortinget

    Bergens Tidende
  3. Tale til feststpillene

    Aftenposten
  4. 1814 - fra A til Å

    Fædrelandsvennen
  5. Bli kjent med eidsvollsmennene

    Fædrelandsvennen
  6. Nicolai Wergeland

    Fædrelandsvennen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder