FEST: Jublende tyskere så Tyskland slå Portugal 4-0 på mandag, og i kveld er det forventet over én million mennesker til Fan Mile i Berlin når Tyskland møter Ghana. Foto:Markus Schreiber,Ap

Kommentar

Patriotisme eller Party-otisme?

BERLIN (VG) Gladpatriotismen bølger over Tyskland under fotball-VM. Men mange tyskere er skeptiske.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Hele Tyskland er dekket i sort, rødt og gult om dagen og etter drømmestarten i VM svulmer den nasjonale stoltheten i mitt fotballgale, midlertidige hjemland.

I dag skal jeg stå sammen med over én million (!) tyskere og se landslaget – forhåpentligvis – slå Ghana på fotballfest i Berlin.

Følg kampen her fra 21.00

«Fanmeile» kalles den bølgende massen av storskjermer og publikum som rekker fra Brandenburger Tor og vestover mot Seierssøylen. Her serveres det pølser og øl på effektivt germansk vis, mens det veives med hundretusenvis av tyske flagg. På T-skjorter, i parykker, i blomsterkranser og på solbrilleglass. Sort, gult og rødt i alle tenkelige og utenkelige varianter vil møte oss på festen, men også i Berlins nabolag. I butikkvinduer og festet til biler og sykler.

Kommentar av Mona Grivi Norman, VGs journalist i Berlin. Foto:Jan Petter Lynau,VG

Etter femti års skam for det forfedrene utsatte Europa og Verden for, tok tyskerne sitt eget flagg tilbake under fotball-VM på hjemmebane i 2006.

For at den jevne, liberale og velutdannede tysker kunne godta bølgen av Patriotismus (patriotisme) – ble det laget et eget ord «Party-otismus».

For selv ordet patriotisme har en negativ klang i et land som har en svært problematisk historie med nasjonalistisk massesuggesjon.

Flere sier at all flaggingen viser en gryende nasjonalistisk bølge, som kommer samtidig med en stigende nasjonal stolthet over hvordan Tyskland på ny er blitt storebror i Europa. Landet som reddet Sør-Europa fra finanskrisen.

– Hva om vi glemmer? Hva om ting går over styr? Vi har lært at patriotisme ikke er en uskyldig følelse. Det er ingen grunn til å være stolt over noe du ikke har kontroll over, som din nasjonalitet. Glad, ja. Takknemlig, ja. Men stolthet er ikke en passende følelse for oss, skriver en tysk kvinne i 20-årene om sin nasjonale identitet.

Følelsen deles av flere unge tyskere jeg har snakket med. Den kollektive skammen er fortsatt til stede hos unge tyskere som knapt nok hadde besteforeldre som var født på 30-tallet.

Da det ble klart at forbundskansler Angela Merkel vant valget på ny i høst, begynte CDU-partiets generalsekretær å veive med et tysk flagg. Han fikk ett blikk fra Merkel og flagget ble rullet sammen og sto i et hjørne av lokalet resten av festen, skriver New York times.

Vi snakker om et land som har forbudt første vers i sin egen nasjonalsang. «Deutschland, Deutschland über alles, über alles in der Welt».

Her lar jeg en tysker bryte inn slik de ofte gjør når nasjonalsangen nevnes: Det er en vanlig misforståelse at «über alles» betyr over alle (andre land i verden), på tysk betyr det over alt (annet). Det handlet om at keiserne av det ferske tyske riket skulle prioritere sitt felles land og folk, og ikke at vi tyskere mener at vi er bedre enn dere andre. På ingen måte.

Misbruk av sangen i nasjonalsosialistisk propaganda har likevel ført til at kun det tredje verset av «Deutschlandlied» regnes som den lovlige nasjonalsangen i et gjenforent Tyskland – «Einigkeit und Recht und Freiheit» (Samhold og rettferdighet og frihet).

Men hvor farlig oppleves fotball-patriotismen på nært hold? Blir ikke et flagg som først og fremst er å finne som biltrekk, undertøy, party-briller og parykker snarere fratatt sin verdi som nasjonalt stolthetssymbol?

Den tyske New York Times-kommentatoren Jochen Bittner skriver sarkastisk om verdens flagg:

«Det amerikanske flagget snakker om håp og brutte forhåpninger, britenes Union Jack forteller om fordums kolonimakt og ny kulhet, mens tyskernes flagg skriker ut: «Kjøp meg på nærmeste supermarked, få med en sixpack øl og en brasiliansk fløyte. Nå bare 6,95 euro!»

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder